Grunnlaget for den nye tyske regjeringen

59 dager etter forbundsdagsvalget ble det enighet om en ny trepartiregjering i Tyskland. Det blir av observatører betegnet som overraskende hurtig når man tar i betraktning at det dreier seg om tre partier med ganske forskjellige utgangspunkter. De fleste vil nok være enige om at forskjellene er til dels betydelig større enn mellom de norske partiene som startet regjeringsforhandlinger i Hurdal – hvor det som kjent endte med at SV foretrakk å gå i opposisjon. Skepsisen mot mindretallsregjeringer er utvilsomt større i Tyskland enn i Norge.

Med alle mulige forbehold om at mange politiske problemstillinger er andre enn i Norge, vil vi beskrive de tre partiene slik med norske øyne: 

Regjeringens førende parti – SPD, – er Arbeiderpartiets søsterparti med 25,7 % av stemmene i valget. De Grønne (14,8 %) kan kanskje best beskrives som et pragmatisk MDG mens fridemokratene – FDP -er et liberalt parti som vi i næringslivspolitikken trygt kan plassere et godt stykke ute på høyresiden. (11,5 %)

Til sammen har de tre partiene flertall i Forbundsdagen og de har blitt enige om en felles plattform på 177 sider. Lenke til dokumentet her. (på tysk). De viktigste sakene er:

Miljø:

Alle kullkraftverk stenges innen 2030. Hittil har datoen vært 2038. I 2030 skal også 80 % av energiproduksjonen være grønn. 2 % av landarealet i hver enkelt delstat skal avsettes til vindturbiner. Alle nye næringsbygg skal ha solceller på taket. Gasskraftverk skal stenges innen 2040. 

Innen 2030 skal det være 15 millioner elbiler på veiene, mens endelig sluttstrek for fossilbiler er satt til 2035 som er samme tidspunkt som gjelder i EU. Dette til tross for at samferdselsministeren kommer fra FDP som hevder å være «den siste forsvarer av forbrenningsmotoren». 

Økonomi:

Skattene skal ikke økes. Finansminister Christian Lindner er leder for FDP og vil nok passe på dette løftet blir holdt. Til gjengjeld har SPD fått gjennomslag for at minstelønnen skal heves til 12 Euro i timen, noe som vil øke lønnen til rundt regnet 10 millioner tyskere. 

Utenrikspolitikk:

Den nye regjeringen står fast på Tysklands solide forankring i EU. Mer enn det, den nye regjeringen vil at EU utarbeider en grunnlov og utvikler seg til en europeisk forbundsstat. Dersom ytre høyre kommer til makten i Frankrike og Italia i løpet av neste år, borger det for kraftige konfrontasjoner om hvordan EU skal se ut i framtiden.

Utenriksminister Annalena Baerbock fra De Grønne har lovt en mer aktiv tysk utenrikspolitikk med vekt på demokrati og menneskerettigheter. Det indikerer en hardere tone overfor blant annet Russland og Kina. Berlin vil legge press på Brüssel for å få EU til å innta en krassere holdning vis-à-vis udemokratiske tiltak i Ungarn og Polen. 

Har regjeringen økonomisk og politisk dekning for sin reformpolitikk?

De tre partiene har riktignok flertall i Forbundsdagen men ikke i Bundesrat – parlamentarikerforsamlingen som representerer delstatenes interesser. Og skattene skal ikke heves. Koalisjonspartnerne kaller sin økonomiske politikk «sosial-økologisk markedsøkonomi». Kursendringen ser man først og fremst i klima- og miljøpolitikken, men det er også klart at Tyskland nå vil framstå tydeligere som den europeiske stormakten landet vitterlig er. Forøvrig preges grunnlaget for den nye regjeringen av stabilitet både i finanspolitikken og generell politisk orientering. Angela Merkel har sagt at hun kan sove trygt om natten med Olaf Scholz som kansler. Samtidig borger de innebygde motsetningene i koalisjonen for kraftige oppgjør som kan sette både samarbeidsviljen og SPD-kanslerens lederevner på harde prøver.

Politico stilte i en artikkel 24. november spørsmål om hvor realistisk mange av målsettingene i regjeringsplattformen egentlig er. Det påpekes at koalisjonen ikke har flertall i Bundesrat og dermed må forhandle med andre partier for å få flertall for en rekke lovendringer og dessuten forholdet til EU.  I artikkelen reises også spørsmålet om det fins penger til å finansiere det grønne skiftet så raskt som lovet.

LENKER:

Deutsche Welle har publisert denne analysen av hvordan tyskerne stemte. (engelsk).

Vårt Land trykket denne kommentaren til valgresultatet.

Politico har en samleside om det tyske valget og den nye regjeringen,

Denne samlesiden fra Deutsche Welle (engelsk) om valget gir også mye relevant bakgrunnsinformasjon om tysk politikk.