Spørsmålet kom på manges lepper i begynnelsen av oktober da Beijing sendte et betydelig antall militærfly inn i området som Taiwan ønsker alle fly skal identifisere seg av hensyn til øyas luftforsvar (ADIZ). Observatører kom imidlertid hurtig på banen med beroligende vurderinger, og 9. oktober holdt Xi Jinping en tale hvor han uttrykte at Taiwan bør gjenforenes med Kina med fredelige midler. At Beijing vurderer øya som en kinesisk provins som midlertidig og ulovlig opptrer som en selvstendig stat, ligger imidlertid fast. Taiwanspørsmålet kommer derfor til å kaste en skygge over internasjonal politikk i mange år framover.
Er en militær løsning på striden tenkbar?
På sikt er det absolutt en mulig utgang på striden, men det er ikke åpenbart at det vil gå den veien. Taiwans forsvarsminister uttalte nylig at Kina vil være i stand til å gjennomføre «en fullskala invasjon av Taiwan» fra 2025. Hva må i så fall til for å utløse et angrep?
For det første må Beijing bli overbevist om at de er i stand til å erobre øya, og dernest at fordelene med en okkupasjon er større enn ulempene. Den nevnte uttalelsen fra forsvarsministeren og amerikanske «war games» tyder på at man er ganske nær et punkt hvor Beijing kan gjennomføre en vellykket krig. Et avgjørende usikkerhetsmoment er imidlertid USAs reaksjon.
Amerikanerne kuttet offisielt de diplomatiske båndene til Taipei i 1979 men vedtok samme år Taiwan Relations Act som åpner for de facto nære kontakter og våpensalg. Loven garanterer ikke amerikansk engasjement dersom øya blir invadert, men utelukker det heller ikke. Denne usikkerheten er noe som må veie tungt i militære og politiske kretser i Beijing. Selv om kineserne har bygd opp en formidabel militærmakt og forsøker å skyve US Navy vekk fra kinesisk interesseområde i Sør-Kina havet, kan de ikke se bort fra et mulig amerikansk engasjement i en konfrontasjon medTaiwan.
USAs balansegang
USA har helt siden 1979 satset på to hester: å støtte regimet på Taiwan gjennom omfattende handelssamkvem og våpensalg samtidig som man opprettholder omfattende økonomiske og diplomatiske forbindelser med fastlandet.
7. oktober avdekket Wall Street Journal at to kontingenter fra henholdsvis de amerikanske spesialstyrkene og marineinfanteriet er på plass i Taiwan og samarbeider med det taiwanske forsvaret. Samtidig kommer det meldinger om at sterke krefter i det demokratiske partiet ønsker å gi presidenten videre fullmakter til å handle uavhengig av Kongressen i tilfelle kinesisk angrep på Taiwan. Dette for å garantere at USA dersom Det hvite Hus ønsker det, vil kunne treffe militære mottiltak hurtig.
21. oktober uttalte president Biden på et folkemøte at «USA vil komme til Taiwans unnsetning dersom øya blir angrepet». Senere samme dag ble det understreket fra Det hvite Hus at uttalelsen ikke betyr noen endring i amerikansk politikk som fortsatt bygger på Taiwan Relations Act. Spenningen i Taiwanstredet er altså høyere enn på mange år, mens USA fastholder sin politikk med å spre usikkerhet om hvor langt landet er villig til å gå militært i tilfelle en væpnet konflikt.
Vil en krig være verdt omkostningene for det kinesiske regimet? Selv om beslutningstakerne vil oppholde seg bekvemt 1000 kilometer fra slagmarken, må vi anta at vissheten om død, lemlestelser og ødeleggelser vil få de ansvarlige politikerne til å foretrekke alternative veier for å gjenforene fedrelandet. På den annen side vil folkerepublikkens flagg over ruinene av Taipei representere en fundamental endring av maktbalansen i Øst-Asia. Kina vil stå fram som den ubestridte makthaveren og sentrum for mer enn to milliarder mennesker. USAs dominans i området vil bli historie. Selv om en krig vil skape kraftige anti-kinesiske reaksjoner i Vesten og India, kan en militær seier være en gevinst i den internasjonale maktkampen og styrke Beijings prestisje kraftig i egen befolkning. Men økonomisk kan en krig komme til å koste Kina dyrt i form av tapte markeder og boikott av kinesiske firmaer. Til gjengjeld vil Folkerepublikken iallfall på kort sikt skaffe seg en meget sentral plass i den viktige mikrochip-produksjonen. Verdens største firma for mikrochips heter TSMC og ligger på Taiwan.
Blir det ny kald krig?
Striden om Taiwan er naturligvis en viktig faktor i spenningen mellom Kina og USA. Blant amerikanske observatører diskuteres det heftig om verden er på vei inn i en ny slags kald krig eller ikke. Vi velger å vise til et lengre intervju som Der Spiegel trykte 24. september med den australske sinologen og tidligere statsminister for Labour – Kevin Rudd. Rudd er for tiden daglig leder av Asia Society. I intervjuet (som er på engelsk) hevder Rudd at en ny kald krig er nokså sannsynlig, men at det ikke vil bli en militær konfrontasjon over Taiwan med mindre det skjer et uhell. Intervjuet fokuserer forøvrig i stor grad av naturlige grunner foruten på de to hovedaktørene også på Australia og Tyskland. Vi anbefaler det til gjennomlesing og refleksjon fordi Rudd er en stemme det er vel verdt å lytte til når det gjelder Kina.
——————————————————————————————————————–
LENKER
BBC har laget denne oversikten over bakgrunnen og utviklingen av konflikten.
Folk og Forsvar har laget denne oversikten: https://folkogforsvar.no/stillehavet-konflikt-under-overflaten
Denne artikkelen i Politico gir en oversikt over de politiske vurderingene og militære tiltakene inntil midten av oktober 2021
Denne artikkelen fra august 2020 gir innsikt i den strategiske tenkningen i USA rundt Taiwanspørsmålet på det daværende tidspunkt. Det er grunn til å anta at de generelle vurderingene som kommer fram fortsatt har en sentral posisjon i Pentagon og Det hvite Hus.
Council on Foreign Relations har også laget en lesverdig oversikt over konflikten og har i tillegg en rekke lenker til artikler som reflekterer den politiske debatten om amerikanske Taiwanpolitikken.
Council on Foreign Relations arrangerte 7. oktober 2021 en paneldebatt om militærbalansen i Taiwanstredet.
For løpende nyheter kan vi anbefale The Guardian som har en informativ samleside om Taiwan, Taipei-avisen Taiwan News og Beijings Global Times.
