De fem siste sidene i Hurdalsplattformen danner grunnlaget for Norges utenrikspolitikk de kommende fire årene. Ikke overraskende innledes dette kapitlet i plattformen med å slå fast at
«Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Regjeringen vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet. Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde».
Kapitlet er delt inn i sju avsnitt:
1. Fred og sikkerhet.
Oppslutningen om NATO er selvsagt, og man bør merke seg at regjeringen vil «forsterke samarbeidet med våre nordiske naboer, Tyskland, Storbritannia og andre nærstående land». Dette er ikke en ny utvikling, men gjenspeiler kanskje at man må tenke i mer europeiske baner nå som USAs oppmerksomhet i hovedsak vendes mot Kina.
Forøvrig er det å merke seg at regjeringen vil øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning blant annet gjennom å delta som observatør når partene i traktaten mot kjernevåpen møtes – en traktat som NATO-land som kjent ikke har undertegnet.
I lys av Kinas raskt stigende innflytelse både økonomisk og politisk, er det verdt å merke seg følgende formulering:
«Samarbeide med Kina langs en nordisk og europeisk linje, om felles interesser, og stå opp for
norske samfunnsverdier og de internasjonale menneskerettighetene»
Her er det altså snakk om å forholde seg til Kina i samforstand med våre europeiske naboer. Norge vil altså ikke binde seg til en USA-ledet tilnærming, men anerkjenner samtidig at forholdet til Kina er motsetningsfylt. På den ene siden har vi felles interesser, på den annen side bygger vi på samfunnsverdier som kineserne i noen tilfeller bryter.
2. Internasjonalt klimaarbeid
Internasjonalt klimaarbeid har fått et eget avsnitt i erklæringen. Mye av det rettes mot bistandspolitikken, men vi finner også en ambisiøs formulering om at norsk industri skal ligge helt i den internasjonale spissen av utviklingen:
«Sørge for at Norge leder an i det internasjonale klimaarbeidet på områder hvor vi har fortrinn og som også kan bidra til aktivitet og arbeidsplasser, som i utviklingen av karbonfangst og – lagring, fornybar kraft og grønn skipsfart, i arbeidet for bærekraftige verdenshav og kartlegging av havbunnen».
3. En ny giv i nordområdene
Plattformen inneholder kraftfulle formuleringer når det gjelder nordområdene. Det skrives om en ny giv med vekt på samarbeid med andre land og særlig fokus på økt aktivitet på land i Norge. Svalbard nevnes spesielt som en viktig del av nordområdepolitikken.
Støreregjeringen kan ikke minst forvente å bli vurdert i forhold til følgende løfte når perioden er omme:
«Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, ha større ringvirkninger og fremme nye initiativ for samarbeid med våre naboer. Regjeringen er opptatt av å sikre norsk eierskap til viktig infrastruktur, eiendom og nasjonal kontroll over naturressurser».
4. Norden og Europa
Her kommer det omstridte forholdet til EØS-traktaten inn i bildet. Riktignok loves det at det skal gjennomføres en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti år, og man ønsker å klargjøre hvor langt det såkalte handlingsrommet strekker seg, men næringslivet kan trygt fatte beslutninger i visshet om at Norge vil forbli EØS-medlem så lenge denne regjeringen blir sittende.
Ellers forplikter regjeringen seg til å føre en aktiv Europa-politikk. Klimaarbeid og justispolitisk samarbeid blir spesielt nevnt. Her er ikke Europa synonymt med EU. Det understrekes derfor at man også vil «videreutvikle samarbeidet med Storbritannia».
5. Folkestyre, rettigheter og likestilling
Her finner vi en rekke formuleringer som det vil være noe bortimot samstemmighet om i Norge: kamp mot folkeretts- og menneskerettsbrudd, styrking av demokratiet og ytringsfriheten. Det er grunn til å merke seg at regjeringen vil vektlegge arbeidstakerrettigheter.
6. Utviklingspolitikk
Regjeringen vil prioritere seks satsingsområder i utviklingspolitikken:
– Forene klima- og utviklingspolitikken og prioritere fornybar energi, en fornying av regnskogsatsingen og midler til klimatilpasning. Ren energi skal bli en hovedsatsing.
– Gjøre kamp mot sult og matsikkerhet til et satsingsområde.
– Bekjempe ulikhet.
– Styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
– Stille opp med humanitær nødhjelp.
– Bekjempe smittsomme sykdommer.
7, Handel og internasjonal økonomi
Her finner vi tradisjonelle synspunkter på handelspolitikken slik som at med vår åpne økonomi er et regelstyrt handelssystem i vår interesse og at fremme av norsk næringsliv i utlandet en en viktig oppgave i utenrikspolitikken. Men vi finner også ambisiøse formuleringer slik som denne om bekjempelse av skatteunndragelser:
«Sørge for at Norge inntar en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse».
At Arbeiderpartiet er tilbake i regjeringskontorene, blir tydeliggjort ved at oppfølging av arbeidstakernes rettigheter gjennom ILOs kjernekonvensjoner blir nevnt to ganger.
LENKE
Hurdalsplattformen i sin helhet (se. sidene 78 – 83)
