Norge i Sikkerhetsrådet

Internasjonalt Forum arrangerte 24. juni et webinar om Norges oppgaver i Sikkerhetsrådet de to årene vi har sete der (2021- 2022). Innledere var Anniken Huifeldt, leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Odd-Inge Kvalheim, nestleder i Norges FN-delegasjon og Tove Gravdal, journalist med lang erfaring med dekning av FNs arbeid. Dessverre oppstod det tekniske problemer under Huitfeldts innlegg, og vi har valgt å utelate det framfor å risikere å sette på trykk et mangelfullt og kanskje misvisende innlegg. Dette beklager vi selvsagt, men teknologien er altså ikke perfekt!

Lederen i Internasjonalt Forum, Marit Nybakk, ønsket velkommen med å minne om at det har gått 20 år siden sist Norge var medlem av Sikkerhetsrådet, at vi nå er valgt inn for en periode på to år og at det ikke var lett å få den plassen. Arbeidet med å komme inn startet tidlig og kostet en betydelig innsats fra regjeringens side. Hun minte om at statsministeren har understreket vilje til samarbeid i rådet, at Norge ville opptre som brobygger i tråd med våre tradisjoner som mekler i konflikter og med styrking av menneskerettighetene som bærebjelke. 

Tre sentrale problemstillinger

Tove Gravdal, journalist og forfatter av boka «Til bords med de mektige», berørte tre temaer i sitt innlegg: 

   – Syria hvor det nå står et betydelig slag i Sikkerhetsrådet 

   – Israel/Palestina-konflikten

   – klimaendringene som sikkerhetstrussel

Norge står i øyeblikket midt oppe i det som kan bli vår vanskeligste oppgave i hele to-årsperioden, nemlig å få Russland fra å nedlegge veto mot å forlenge ordningen med nødhjelpskorridorer inn i Syria, Norge og Irland har ansvar for å forhandle fram en uttalelse og det er bare to uker til mandatet for nåværende ordning løper ut. Russland mener at man nå kan sende nødhjelp via regimet i Damaskus og at spesielle korridorer ikke er nødvendig, mens andre land peker på at det vil gi Damaskus kontroll over nødhjelp til fiender av regimet. Hun pekte på at utenriksminister Søreide nylig nevnte at man kan se for seg flere krysningspunkter enn hva man har i dag. Det vil i så fall utfordre russerne ytterligere. Samtidig ser Kina ut til å moderere sin motstand mot slike korridorer. 

Israel/Palestina-konflikten er det eldste temaet i Sikkerhetsrådet. Under den siste konfliktrunden for bare en måned siden skjedde det noe historisk nytt i og med at Norge gikk imot USAs linje i spørsmålet og samarbeidet bl.a. med Tunisia og Kina for å få enighet om en uttalelse som til slutt ble blokkert av amerikanerne. Når Norge tidligere har hatt en annen linje enn USA i FN, har vi vanligvis avstått fra å stemme, men denne gangen gikk man altså åpent ut mot amerikanerne i et viktig spørsmål.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad klimaendringene kan lede til krig, er det reist tvil om Norge egentlig står på trygg grunn når man prioriterer et slikt tema. Bl.a. foreligger det forskning på PRIO som peker på at forbindelsen er utydelig og at å vektlegge klimaendringer som årsak til krig kan bidra til at autoritære regimer benytter argumentet til å tåkelegge de egentlige årsakene som undertrykking eller aggresjon fra deres side.

Temaer som Norge prioriterer

Odd-Inge Kvalheim, påpekte at kampanjen for å få Norge valgt som medlem av Sikkerhetsrådet denne gangen var spesielt konkurranseutsatt. Norge måtte mobilisere veldig sterkt for å lykkes. 

Fire temaer blir prioritert av Norge:

– klimaendringene som årsak til konflikter

– sikre kvinners deltakelse og rettigheter i fredsprosesser

– beskytte sivile i konfliktsituasjoner

– fredsmekling

Kvalheim trakk fram tre spesielle utfordringer i Sikkerhetsrådet:

– de fem vetomaktene står i en veldig særstilling ikke bare på grunn av vetoretten, men også gjennom sitt overlegne kontaktnettverk, historiske oversikt og kjennskap til regelverket

– det er en sentral oppgave å unngå veto

– Sikkerhetsrådet har svake virkemidler og kan ofte ikke løse årsakene til konflikter

I det handlingsrommet som faktisk eksisterer er det en viktig forskjell mellom et lite land som Norge og stormaktene:  De store vil gjerne prioritere sin egeninteresse særlig i sine nærområder. Norge vil i større grad fokusere på å finne det man tror objektivt sett er den beste løsningen og få gjennomslag for tekster som betyr noe på bakken. Så langt i toårsperioden mente han at det har vist seg at Norge er relativt godt skodd gjennom UDs uteapparat og gjennom nært samarbeid med FN-sekretariatet samt det faktum at vi er en stor aktør på det humanitære området. 

Fra spørsmålsrunden

Kan dere utdype spørsmålet om hvorvidt klimaendringene er en sikkerhetstrussel?

Kvalheim svarte at det ikke er noe enten/eller. Problemet er å finne riktig vektlegging av klimaet som driver av konflikter. Spørsmålet er kontroversielt. For eksempel er Russland skeptisk. Han trakk fram Sahel som eksempel. Her gjør forørkningen i Sahelbeltet at folkegrupper setter seg i bevegelse sørover på leting etter vann. Samtidig blir bæreevnen i områdene de flytter til svekket på grunn av tørke. Dette kan lett føre til konflikt når konkurransen om vannet blir skjerpet. Men det betyr jo ikke at dette er eneste årsaken til en eventuell konflikt eller at problemet ikke kan løses gjennom avtaler.

Kan dere vise til eksempler på at Norge har fått til noe i sikkerhetsrådet?

Gravdal pekte på en episode i mars 202 da Norge hadde presidentskapet i rådet. Situasjonen i Palestina var dramatisk med Arafat bleiket av israelske styrker i Ramallah. Norge tok initiativ til en uttalelse som fikk betydning på bakken uten at USA nedla veto. Et annet eksempel fra samme periode er at Norge fikk tilbake Somalia på Sikkerhetsrådets dagsorden etter at USA hadde holdt problemet borte fra FN i atskillige år etter at amerikanske tropper hadde lidd tap i Mogadishu.

Hvordan stiller Norge seg til Kina i Sikkerhetsrådet?

Kvalheim sa at Kina vokser stadig i betydning i FN. Landet har blitt langt mer selvbevisst og tenker mer langsiktig enn vestlige land. Det er verdt å merke seg at kinesiske frivillige bidrag og antall kinesiske ansatte øker merkbart. Kinas selvbilde har i senere år vært at de er et u-land på vei ut av fattigdom, noe som også gir dem prestisje blant u-landsgruppen i FN.

Gravdal nevnte at det er et paradoks at det er takket være USAs president Roosevelt at Kina fikk fast plass i Sikkerhetsrådet. Fram til 1971 var det Taiwan som inntok Kinas plass. I flere tiår etterpå forholdt Beijing seg passiv, men det er betydelig endret i løpet av det siste tiåret. I dag er det helt klart at Sikkerhetsrådet er en arena for den geopolitiske maktkampen.

Hvordan kan Norge jobbe tettere med USA i Sikkerhetsrådet?

Kvalheim understreket at Norge bruker mye ressurser på kontakt med amerikanerne. Samarbeidet er robust og tåler at vi noen ganger er uenige. Det siste eksemplet på uenighet er Gazakonflikten fra mai i år hvor USA framholdt at de ville benytte andre kanaler for å øve innflytelse i konflikten. Norges holdning var at dette svekker FNs betydning som forsvarer av menneskerettighetene og er samme retorikk som for eksempel Kina og Russland benytter for å omgå FN i Myanmar. Han trakk fram et trekk ved Sikkerhetsrådet som blir lite omtalt i offentligheten, nemlig at de fem vetomaktene som ofte markerer sterk uenighet i rådsmøtene samtidig har et underlig tett fellesskap hvor de isolerer seg fra mindre makter. For eksempel har ambassadørene ukentlige felles møter. Han nevnte også at det sitter andre tungvektere i rådet som Norge må forholde seg til. For tiden sitter India der, og fra nyttår blir en av Gulfstatene og Brasil medlem.

I en sluttreplikk sa han at Sikkerhetsrådet bør spille en vesentlig rolle når det gjelder å forebygge konflikter. For Norge er det viktig å styrke våre partnerskap gjennom arbeidet i rådet og vinne større innsikt som vi kan trekke på i de 20 neste årene hvor vi ikke vil være medlem.

Gravdal avsluttet med å rope et varsko overfor USAs tendens til isolasjonspolitikk som fort kan bli dominerende igjen etter Bidens periode i Det hvite hus. Hun satt punktum med følgende kraftsats: «I så fall er jeg ikke sikker på om vi har et FN når det har gått 75 år til».

Lenke: Norge i Sikkerhetsrådet (UD)

Forrige artikkel

"ARKTIS SOM GEOPOLITISK TYNGDEPUNKT" Andre webinar: Kina og Norges rolle

Neste artikkel

Kaare Sandegren har gått bort

Siste fra Forenede Nasjoner (FN/UN)

FN fyller 75 år

De nordiske statslederne ønsker seg et sterkere FN, en mer handlekraftig organisasjon. Denne artikkelen er lagt