«ARKTIS SOM GEOPOLITISK TYNGDEPUNKT» Andre webinar: Kina og Norges rolle

/

Marit Nybakk, leder av Internasjonalt Forum, ønsket velkommen til webinaret om Kinas økende interesse for  Arktis. Hun minnet om at Kina i dag er verdens nest største økonomi og har interesser over hele verden. Vi kjenner det ikke minst fra Afrika og Latin-Amerika. Når Arktis nå har fått større internasjonal oppmerksomhet, melder også Kina seg på. De siste kinesiske ambassadørene i Norge har brukt mye tid i Nord-Norge. Kina forsker også i og på Arktis for å skaffe seg kunnskap og data. Hva betyr dette?

Forskere setter på plass et måleinstrument i Arktis

KLIMAENDRINGENE HAR TRIGGET KINAS INTERESSE FOR POLHAVET

Gørild Heggelund, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, påpekte at Kinas tilstedeværelse i Arktis har vært økende i 10 – 15 år, og dette har forårsaket spekulasjoner om hva kineserne vil i området. Den økende interessen vises ved at landet har deltatt som observatør i Arktisk Råd siden 2013. «Ishavets Silkevei» ble et begrep innenfor det gigantiske Belt-and-Road initiativet i 2017 og i 2018 ble det lagt fram et White Paper om Kina i Arktis.

Vi kan definere fire mål:

  • forstå, beskytte og utvikle Arktis
  • delta i styringen av hva som skjer i området
  • miljøvern
  • få økonomiske goder fra området (skipsfart, ressurser)

Hvor viktig er Arktis for Kina?

Kineserne ønsker «en plass ved bordet». Det har de fått gjennom deltakelse i Arktisk Råd. I den 14. femårsplanen som ble lagt fram tidligere i år, er Arktisk nevnt, uten at det har fått en framtredende plass. Når det gjelder ressursutnyttelse er kineserne aktive på forskningsområdet og har innledet et samarbeid med Russland, primært når det gjelder energiproduksjon på Jamalhalvøya.

På sikt kan «Ishavets Silkevei» bli interessant fordi det vil kutte ned reiseruta fra Nord-Kina til Europa til sjøs med 30 – 40 % sammenliknet med den tradisjonelle ruta gjennom Suezkanalen. Det vil i så fall være et viktig tiltak for å revitalisere nord-øst Kina.

Heggelund konkluderte med at det som har vært utgangspunktet for Kinas Arktisinteresse er klimaendringene. De hurtige klimaendringene i Ishavet vil også påvirke Kina, og derfor er det i landets egeninteresse å bidra til å forstå og kontrollere oppvarmingen i området.

Russland og Kina samarbeider i Arktis. Hvor skeptiske er russerne?

KINA ER INGEN TRUSSEL I NORD

Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets Høyskole, gikk hardt ut mot påstander om at Kina er en stor aktør og en potensiell trussel i Arktis Han slo fast at Arktis ikke er et betydningsfullt geopolitisk tyngdepunkt sammenliknet med for eksempel Øst-Asia. Kina har ingen store interesser i Arktis. Alle andre områder er viktigere, først og fremst Øst-Asia. For Norge er imidlertid Arktis viktig, og det er naturlig at vi har stor oppmerksomhet rettet mot hva som foregår der. Dermed kan området også komme til å fortone seg viktigere for oss enn hva det gjør på den internasjonale scenen. Tunsjø mente også at siden Kina er USAs hovedmotstander, har til og med E-tjenesten latt seg påvirke til å overdrive Kina som en trussel i nord. 

Hvorfor skal Kina bli en stormakt i Arktis? Det gir ingen mening. Det vil også bli veldig vanskelig å oppnå. Trolig er russerne ikke interessert i at Kina etablerer seg militært i Arktis. Dagens samarbeid mellom de to landene dreier seg om forskning og ressursutnyttelse. Trolig vil samarbeidet begrense seg til disse områdene også i framtiden.

Når den geopolitiske betydningen av Arktis blir overdrevet, bidrar dette til at det skapes urealistiske forestillinger om betydningen av slikt som den nordlige sjøruta. Ruta er bare kortere mellom Kina og Europa for skip som legger ut sør for Shanghai. Og det der det minste av industriproduksjonen foregår. Legg til alle de praktiske utfordringene fra dobbelt skrog i båten, via manglende havnemuligheter og redningstjeneste til behovet for isbryter å bane vei store deler av året. Tunsjø hevdet at det var skapt urealistiske forhåpninger om vekst i Kirkenes.

Hvis Kinas opprustning skulle utgjøre noe problem for oss, vil det være indirekte gjennom at USAs oppmerksomhet rettes mot Kina og amerikanerne blir mindre opptatt av forholdene i nord, hvilket vil gi Russland større spillerom. Så kan man spekulere i om Kina kan komme til å utfordre Norge når det gjelder fortolkningen av Svalbardtraktaten, men det ligger i en ukjent framtid.

Han avsluttet med å peke på at Norge har lang erfaring i å håndtere utfordringer i nord og har greid det på en utmerket måte. Kanskje vll vi for eksempel se kinesiske fiskebåter i Barentshavet, men de vil neppe utgjøre noe større problem for fiskeriforvaltningen enn russerne. Og det forholdet har gått fint.

SATS PÅ NORD-NORGE FOR Å VISE AT VI ER TIL STEDE I ARKTIS

Martin Henriksen, leder av Arbeiderpartiets nordområdeutvalg, slo fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Dette er det geografiske området der Norge virkelig møter verden og det eneste område hvor Norge kan si det er en slags regional stormakt. Vi har en tydelig tilstedeværelse og er en sterk stemme i regionale spørsmål. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne samarbeide også med Kina i nord. Det viktigste for Norge er å ha en regelstyrt internasjonal orden og ikke la Arktis bli et område hvor stormaktene kan utnytte sin styrke og presse de små. Men for å bevare norsk innflytelse må vi dessuten ha tilstedeværelse i nord, og det betyr ikke minst et blomstrende samfunn i Nord-Norge; ikke fortsatt fraflytting og svekkelse av nord-norsk næringsliv.  

Arbeiderpartiet har lagt fram en Nord-Norge plan hvor det tas grep for å styrke landsdelen:

1. Mer av verdiskapingen skal bli igjen i nord

2. Verdensledende kunnskapsmiljøer og utdanning nært folk 

3. Fisk og sjømat: økt verdiskaping og mer bærekraft som kommer fellesskapet til gode

4. Satsing på fornybar energi og mineraler som trengs i det grønne skiftet 

5. Nye energibærere og nord som spydspiss: hydrogen og batteri

6. Et sterkere reiseliv etter krisen

7. Nord-Norge som sentrum for norsk romindustri

8. Trygg og klimavennlig transport og bredbåndsutbygging i nord

9. Sirkulærøkonomi og karbonfangst

FRA SPØRSMÅLSRUNDEN:

  1. I hvilken grad bør menneskerettssituasjonen i Kina gjøre oss tilbakeholdne med samarbeid?

Her kom det fram tydelig uenighet mellom paneldeltakerne. Tunsjø mente at når det politiske klimaet er sterkt preget av motsetningene mellom USA og Kina, virker det pussig at Norge inngår en frihandelsavtale med kineserne. Den vil gi oss redusert handlefrihet overfor Kina. Å forholde seg til menneskerettsbruddene vil bli en kjempeutfordring for Norge.

Heggelund på sin side så ingen grunn til å bryte samarbeidet med kineserne på områder som forskning og klimaendringer. Vi kan ikke unngå å forholde oss til den kinesiske stormakten. Hun mente det er mulig å få flere kanaler inn til beslutningstakerne uten å bli avhengig av Kina. Kineserne må tåle å hva hva Norge har å si, men det må gjøres på riktig måte.

2. Er skipsruta nord for Russland mindre viktig enn man får inntrykk av i den norske debatten?

Tunsjø påpekte at man har snakket om mulighetene som økt skipsfart fra Øst-Asia langs norskekysten kan gi oss i 15 år uten at det har tatt av. Distansen båtene må seile, er mindre viktig enn punktlighet. Så langt har den nordlige ruta vist seg å være dyrere og mer uforutsigbar enn den tradisjonelle ruta via Suezkanalen.

3. Er det fritt fram for å ta seg til rette i internasjonale farvann i Arktis?

Panelet understreket at de ikke har juridisk ekspertise, men Henriksen understreket at Norges holdning er at Arktis ikke er et rettsløst område. For eksempel sier havrettskonvensjonen at det er ikke lov med forurensning, overfiske, eller å hindre andre land å ferdes fritt selv på åpent hav.

4. Hvilke samarbeidsområder med kineserne er interessante ut over forskning?

Det ble pekt på energi og klima som sentrale temaer i denne sammenheng. Til tross for Kinas sterke satsing på fornybar energi, dekkes foreløpig bare 3 – 4 % av energibehovet av fornybar. Landet er fortsatt verdens suverent største forbruker av kull.

Når det gjelder handel, er naturligvis markedstilgang vesentlig for norske eksportbedrifter. I det siste har søkelyset også i sterkere grad blitt rettet mot kinesisk innflytelse i norsk næringsliv. Vi må få bedre oversikt over hva Kina gjør.

LENKER

Denne vurderingen av Kinas strategi i Arktis kom i vår fra forskningssentret Brookings.

Denne masteroppgaven fra Universitetet i Oslo gir en grundig analyse av norsk sikkerhetspolitikk og Kina

NUPI-kronikk: Overdrevne trusselbilder av Kina er farlig

NATO-sjefen langer ut mot Kina

Norge i skvis mellom NATO og Kina?

Forrige artikkel

"ARKTIS SOM GEOPOLITISK TYNGDEPUNKT", første webinar

Siste fra Barentsregionen