«ARKTIS SOM GEOPOLITISK TYNGDEPUNKT», første webinar

/

NB! WEBINARET KAN I SIN HELHET LASTES NED FRA YOUTUBE. Klikk her

Marit Nybakk, leder av Internasjonalt Forum

Arbeiderpartiets regjeringer satte nordområdene på det geopolitiske kartet.

Nordområdene har i de senere tiår vært Norges viktigste strategiske satsingsområde. Ikke minst Arbeiderpartiet har vært en drivkraft for samarbeid i nord. Vi husker alle Thorvald Stoltenbergs barentsinitiativ i 1993 som bl.a. førte til at det norske Barentssekretariatet ble opprettet. Samarbeidslinjen ble helt klart ført videre i den perioden Jonas Gahr Støre var utenriksminister med delelinjeavtalen med Russland som et godt eksempel. Gjennom systematisk satsing under våre regjeringer ble Norge toneangivende i utviklingen av nordområdene. Vi satte nordområdene på det geopolitiske kartet. Dette var hovedpunktene i Marit Nybakks velkomsord.

Kveldens møteleder, Line Tresselt, pekte på at noe av det aktuelle bakteppet er det som Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov påpekte på møtet i Arktisk Råd for kort tid siden: nemlig at spenningsnivået i området nå er høyere enn noengang siden rådet ble opprettet. Hun definerte hovedspørsmålet for webinaret slik:

Kveldens hovedspørsmål:

Hvordan skal Norge forholde seg til Russland som stormakt og samarbeidspartner på en gang?

UTFORDRINGENE I ARKTIS

Jan-Gunnar Winther, leder av Senter for hav og Arktis

Winther startet med å slå fast at samarbeidet i Arktis er fredelig og at all viktig juridisk diskusjon er avklart. Det er et veldig godt samarbeidsklima på mange plan. På kort sikt er ikke freden truet, men det eksisterer noen langsiktige utviklingstrekk som truer stabiliteten og som også vil påvirke Norge.

Utfordringene kan beskrives med tre stikkord:

– miljø

– ressurser

– geopolitiske spenninger

Miljø  

Arktis gjennomgår den raskeste klimaendringen av alle regioner. Det påvirker ikke bare forholdene i Arktis. Den raske oppvarmingen har potensielt stor effekt også helt andre steder på kloden. Denne utviklingen vil forsterkes.

Ressurser

Verden vil ha økende behov for mat, energi og transport. 

Etter hvert som forutsetningene for matproduksjon kanskje blir dårligere på sørligere breddegrader på grunn av klimaendringene, vil verden bli mer avhengig av nordområdene. Viktige stikkord for Norge i denne forbindelse er havbruk og fiskeri.

Når det gjelde energi, er Arktis et interessant område for havvind. Det er også grunn til å påpeke at ny teknologi som blir sentral i det grønne skiftet i utstrakt grad bygger på sjeldne mineraler som det fins betydelige mengder av på havbunnen. Norge kan bli en betydelig leverandør av slike mineraler fra nord.

Med transport tenker vi først og fremst på en framtidig mer eller mindre isfri nord-øst passasje som kan bli en særs viktig transportrute mellom Øst-Asia og Europa og som naturligvis vil gå langs norskekysten. 

Geopolitikk

Tre kontinenter og tre stormakter møtes i Arktis. USA er tiltake i den arktiske dialogen etter maktskiftet i Washington. Russland øker sin militære kapasitet betydelig, Kina ser langt framover og samarbeider, iallfall for tiden, nært med Russland i nord særlig når det gjelder energi og skipsfart.

Den langt største industrisatsingen i regionen står Russland for. Med ferdig utbygd produksjonskapasitet vil 15 % av verdens LNG komme fra Jamal i Nord-Russland. Russlands totale eksport er for 80 % vedkommende avhengig av fossil energi. Dette gjør økonomien sårbar for det grønne skiftet. Det vil være urovekkende for Norge som naboland om Russlands økonomi begynner å knake.

Det såkalte Belt and Road-initiativet setter et kinesisk fotavtrykk over store deler av verden. Dette er et initiativ som ikke bare dreier seg om transport, men også om utdanning, forskning og kulturell påvirkning. Det fins jo en «islagt silkevei» som en del av den satsingen.

Hvis vi ser på Kinas siste 5-årsplan, finner vi at polarområdet blir definert som en av tre nye grenseområder for kinesisk utvikling. Dette indikerer en langsiktig interesse for området fra kinesisk side.

Winther oppsummerte sitt innlegg i fire punkter:

1. Arktis er et fredelig område og vil forbli fredelig.

2. Klimaendringene er en sentral driver for utviklingen på samme måte som hungeren etter ressurser.

3. Betydningen av og dermed også interessen for Arktis vil komme til å øke i framtiden.

4. De tre globale stormaktene har sammensatte egeninteresser i området. Norge er allerede en stormakt i denne regionen, men de tre andre store øker sitt engasjement. Det vil føre til at Norge får nye utfordringer. Spenninger mellom stormaktene vil få effekt på Norge enten vi vil eller ikke. Det er ikke selvsagt at slagordet «High North, Low Tension» vil gjelde for all framtid.

FOLK-TIL-FOLK SAMARBEID, IKKE MILITÆR OPPRUSTNING

Rune Rafaelsen, inntil nylig ordfører i Sør-Varanger

Rafaelsen snakket varmt om folk-til-folk samarbeidet med Russland. Dette regionale samarbeidet har gått riktig bra helt siden Stoltenbergs barentsinitiativ i 1993 som var et dristig initiativ i datidens perspektiv. Det internasjonale Barentssekretariatet ble etablert i 2008. Vi så en sterkt økende kontakt over grensa fram til russernes annektering av Krim . Det gjorde klimaet mye kaldere og grensa ble nærmest stengt for folk flest. 

Tiden er igjen moden for å vise dristighet i forbindelse med samarbeid over grensa. Nå når russerne har formannskapet i Arktisk Råd og prioriterer transport, er det viktig at Norge signaliserer at dette vil vi være med på. 

Et annet naturlig utgangspunkt kan være klimaproblemet, stikkord: produksjon av blå hydrogen, eller kanskje den nye sjøruta nord for Sibir. Russerne som vi har kontakt med, virker interessert. Et hovedbudskap fra Rafaelsen var : Sats på sivilt samarbeid, ikke sterkere NATO-tilstedeværelse.

RUSSLAND SOM STORMAKT I ARKTIS

Tormod Hejer, professor ved Forsvarets Høyskole

Sett med russiske øyne vil grenseområdet i nord-vest bli påvirket av den politiske temperaturen mellom USA og Russland. Norge i seg selv er i russiske øyne ingen trussel men de frykter at Norge skal bli et springbrett for USA. De ønsker forutsigbarhet, noe som bl.a. betyr lang varslingstid for deres strategiske styrker på Kola. Det betyr at russerne ønsker å ha kontroll med hva som skjer i nærområdet vest for Kola.

Norge aksepterer stilltiende at det er i vår interesse å holde en slags balanse i nærområdet slik at den ene parten ikke oppnår en altfor sterk overvekt overfor motstanderen. Derfor har vi tradisjonelt holdt amerikanerne på en viss avstand samtidig som vi er medlemmer av NATO. Norges sentrale dilemma er: Hvordan kan vi sikre oss sikkerhetsgaranti fra USA uten å framprovosere russiske motreaksjoner?

FRA SPØRSMÅLSRUNDEN:

  1. Hvordan kan vi på best mulig måte organisere samarbeid med Russland om den nordlige sjøruten?

Panelet påpekte at det etter hvert sannsynligvis vil ble sterkt økt trafikk langs denne ruten som altså også går langs norskekysten,  Det er ikke i norsk interesse at transportbildet blir definert av andre. 

Det ble pekt på muligheten for å bygge ut de gode erfaringene Norge har med praktisk samarbeid med russerne, særlig er fiskeriforvaltning et unikt eksempel på samarbeid mellom et NATO-land og Russland. Blått hydrogen kan potensielt bli et nytt samarbeidsområde.

2. Hvor sannsynlig er det at kineserne vil etablere en permanent tilstedeværelse i Arktis? Kan det føre til at Russland godtar større kinesiske tilstedeværelse dersom NATO øker sin tilstedeværelse?

Panelet understreket at her begir man seg inn i spekulasjoner, men påpekte at Kina allerede er sterkt til stede, om enn mer i de østlige delene av området enn i Norges nærhet. Denne tilstedeværelsen vil ganske sikkert bli permanent. Rune Rafaelsen nevnte at NATO nå retter sin oppmerksomhet i større grad mot Kina, og mente at dette kan øke spenningen og ikke vil være til beste for samarbeidet i Arktis.

3. Kan vi forvente klarere russisk utfordring mot norsk suverenitet og forvaltningsrett på Svalbard? Er det trolig at russiske informasjonsoperasjoner vil fortsette og til og med økes?

Tormod Hejer besvarte spørsmålet om informasjonsoperasjoner med et entydig ja. Dette henger bl.a. sammen med at den digitale utviklingen gjør oss sårbare for slike operasjoner. Når det gjelder Svalbard, var han mer tilbakeholden med å konkludere, men påpekte at russisk press mot Svalbard ikke er noe nytt. Klarest kom det til uttrykk av Molotov overfor utenriksminister Trygve Lie i 1944. Norges reaksjon på dette presset er å være prinsippfast når det gjelder suverenitet, men pragmatisk når det gjelder dag-til-dag forholdet.

4. Hvordan bør Stortinget forholde seg til utkastet til ny avtale mellom Norge og USA som ble lagt fram i vår?

Rune Rafaelsen understreket at det er viktig at Norge framhever overfor Russland at det er Norge som bestemmer i hvilken utstrekning NATO skal få fotfeste på norsk jord. Han uttrykte bekymring for økt militarisering.

Tormod Hejer påpekte at avtalen rører ved grunnlovens paragraf 25 som slår fast: …»ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis adgang til riket uten Stortingets samtykke». Utkastet til avtale åpner for fire støttepunkter for amerikansk tilstedeværelse. Det er viktig at disse forblir under norsk kontroll.

At dette avtaleutkastet er omstridt, får vi et godt inntrykk av gjennom å lese innlegget fra Oddmund H. Hammerstad (H) i Nordlys 13.5.21. Han var statssekretær i forsvarsdepartementet under Willochregjeringene på 80-tallet.

5. Hvordan kan samarbeidet om blått hydrogen se ut?

Rafaelsen sa at det vil komme forbud mot bruk av tungolje i skipsfarten. Jo tidligere Norge tar initiativ for samarbeid om utviklingen av blått hydrogen, jo bedre er muligheten for å få det til. 

Winther påpekte at en eventuell ny regjering vil få mulighet til å legge til rette for framtidens næringsliv. Det åpner seg et perspektiv for å bruke nordområdene som verksted for grønne løsninger og høyteknologisk utvikling som både vil være et lavspenningstiltak og skape et lønnsomt næringsliv.

6. Hva bør være norsk strategi i Arktisk Råd under det russiske formannskapet i den kommende to-års perioden?

Suksessen til Arktisk Råd er basert i at man har greid å holde sikkerhetspolitikken unna. Med utgangspunkt i at jo mer man legger vekt på å avskrekke Russland, jo viktigere blir det å drive beroligelsesarbeid. Med andre ord: Arktisk Råd må brukes for samarbeidstiltak. Som eksempel for nye samarbeidstiltak ble det pekt på å utvikle bærekraftige havnæringer.

7. Er det nye muligheter for lavspenningstiltak, for eksempel å gi Russland adgang til Arctic Security Forces Roundtable? Hva kan gjøres annerledes for å minske spenningen?

Panelet svarte med å framheve betydningen av samarbeid og kontakt mellom militære beslutningstakere. Å ha kjennskap til hverandres perspektiver i militære kretser er et helt sentralt tillitsskapende tiltak. I dagens situasjon er det neppe lett å ta slike initiativ, men om noen kan gjøre det, er det nettopp Norge.

Det er viktig å holde fast på Arktisk Råd som en nøkkel til samarbeid. Dette er mer krevende enn tidligere siden det har kommet flere nye medlemmer som må oppleve sin tilstedeværelse som meningsfylt. Det kan forhindre at noen velger å arbeide på utsiden av rådet. Samarbeidet må ta som utgangspunkt at det er flere felles interesser mellom Norge og Russland enn det som skiller oss.

8. Hvordan utfordres Norges sikkerhet i dag gjennom utviklingen i Arktis?

Hejer svarte: Norge ligger så strategisk viktig til i denne sammenhengen, at USA ser seg interessert i å utnytte norsk territorium til å styrke sin evne til tilstedeværelse over lang tid. Dette er en utfordring for Norge som må balansere sine egne interesser i en troverdig amerikansk sikkerhetsgaranti samtidig som Russland ikke blir unødig provosert.

Line Tresselt oppsummerte diskusjonen med å si:

«Spenningen har økt, men om noen har mulighet til å gjøre noe med det, så er det Norge og en ny rød-grønn regjering».

LENKER:

Hvem skal eie Arktis? Artikkel av Helge Blakkisrud i NUPIs serie «Hvor hender det?» fra 2018

Internasjonal Politikk ser nordover. Spesialnummer av NUPIs tidsskrift fra desember 2020 med en rekke dyptpløyende artikler om utviklingen i Arktis.

Arktisk Råd. Leksikalsk bakgrunnsartikkel om rådet fra Store norske leksikon.

Nordområdene, fra Utenriksdepartementets nettsted

Forrige artikkel

Sikkerhetspolitisk dypdykk

Neste artikkel

"ARKTIS SOM GEOPOLITISK TYNGDEPUNKT" Andre webinar: Kina og Norges rolle

Siste fra Barentsregionen