Jemen: Verdens verste humanitære katastrofe

BAKGRUNNSSTOFF OM JEMEN

Dag Leraand har redigert en rekke informative og lettleste artikler i Store norske leksikon: Jemen (generell innføring), Jemens samtidshistorie, Krigen i Jemen

Landinfo har en rekke interessante notater om Jemen:

Tradisjonell konfliktløsning, Vann og eiendomskonflikter, Blodhevn, Kjønnslemlestelse, Ekteskap, Homofili

Fanack. Denne oversikten gir en mangesidig innføring i landet. Selv om en del av dataene er foreldet dvs. fra før den pågående krigen brøt ut, er det mye grunnleggende informasjon å finne i disse artiklene. 

DIGITALT MEDLEMSMØTE I INTERNASJONALT FORUM 22. APRIL 2021

CECILIE HELLESTVEIT er forsker ved Folkerettsinstituttet

Hellestveit minnet om at dette er den største krigen i verden i øyeblikket, men at både krigen og landet langt på vei er ukjente i Norge. Krigen utspiller seg naturligvis først og fremst i en nasjonal ramme, men den må også forstås i en regional og global sammenheng. Regionalt har det foregått en maktforskyving i Midt-Østen mot Gulfen som gjør at regionen i dag er ganske forskjellig fra f.eks. 2010. Dette fører til endringer i statenes mål, hvilke virkemidler de kan bruke og balansen mellom aktørene. Globalt sier krigen noe om endringer i globale maktforhold. USA er på vei ut, men hvem kommer inn? 

Jemen er rammet av tre katastrofer:

Katastrofe en: Vanstyre og naturkatastrofe.

Ferskvann har blitt mangelvare. Bøndenes vanningsanlegg er bombet i stykker, brønnboring har kommet helt ut av kontroll slik at grunnvannstanden synker og klimaendringene reduserer dyrkbare områder. Samtidig har Jemen befolkningsvekst i verdensklasse. I 1980 var innbyggertallet åtte millioner. I 2020 passerte det 30 millioner. Resultatet er mangel på mat og vann. Og landet er under embargo.

Katastrofe to: tre ulike konflikter ble til borgerkrig i 2014

For det første: Maktkamp internt i eliten i hovedstaden (Sanaa).

For det andre: Houthiene gjorde opprør mot elitestyret fra Sanaa.

For det tredje: Løsrivelsesbevegelse i Sør-Jemen og mindre klaner i opprør mot Sanaa samt solid fotfeste for Al-Qaida og andre jihadister som deltok i maktkampen.

Her er det viktig å være klar over at Jemen er kanskje det land i verden som likner minst på Norge. Landet er klanstyrt. Det eksisterer ikke noe statsstyre i vår forstand. 75 % av befolkningen oppgir at de tilhører en klan. De to største er bakil (som støtter houthiene) og hashid med rot i fjellene i nord-vest på begge sider av grensen mellom Jemen og Saudi-Arabia. Statsapparatet kontrolleres av en klan og bestrides av andre. Det hersker to sett av lover – statsapparatets som bygger på sharia og klanenes hvor blodhevn og blodpenger er viktige trekk. Krigerkultur, ære og klanlojalitet gjennomsyrer samfunnet. Maktkamp mellom klaner gir en langt bedre forklaring av hva som foregår enn spenningen mellom sjia og sunnimuslimer som gjerne blir tillagt for stor vekt i utlandet. Både sjiaer og sunnier i Jemen er ganske moderate i forhold til mange religiøse retninger i andre muslimske land, men begge retningene støtter at de som nedstammer fra Profeten i direkte linje har fortjent privilegier. Dette er salafistene i landet imot.

Katastrofe tre: Intervensjonen ledet av Saudi-Arabia og Emiratene i 2015.

Det saudi-arabiske flyvåpenet har bombet i stykker flere av de store byene i landet og ødelagt store deler av bøndenes vanningsanlegg og annen infrastruktur. Emiratene bidro til å sikre kontroll over havnene og gjennomføre importboikott. Det blir sagt at begge landene «har lært seg å føre moderne krig i Jemen». 

Til sammen har disse katastrofene ført til det FN kaller den største humanitære katastrofen i verden i dag. 

Hvorfor gikk araberstatene inn i Jemen?

Det er Saudi-Arabia som hele tiden har vært anføreren. Deres mest åpenbare motiver var å forhindre at Iran fikk fotfeste blant sjiaene i området samt å kontrollere grensen mellom landene som bakilene ikke tok noe hensyn til. En mer skjult forklaring ligger i at Jemen ble brukt som en brikke i saudi-arabisk maktkamp om hvem som skal arve tronen. Dagens konge er 85 år og den siste av statsgrunnleggeren Abdulaziz sine sønner. Når han dør, vil altså tronen overlates til noen fra tredje generasjon i Saud-dynastiet. Prins Mohammed bin-Salman (MBS) benyttet invasjonen i Jemen til å få kontroll over et oppsvulmet militærbudsjett og våpenmakten det medførte til å skyve ut den antatte etterfølgeren på tronen og selv bli kronprins. Et ytterligere argument fra saudiernes side var å få adgang til Adenbukta og kontroll over Bab-el-Mandeb stredet for å bryte Irans kontroll over oljeutførselen via Hormuzstredet.

Emiratene har betydelige historiske forbindelser til det sørlige Jemen. Deres geopolitiske interesse handler om å dominere havområdet rundt den meget trange innseilingen til Rødehavet gjennom å kontrollere så mange havner langs Jemens kyst som mulig. Dessuten lå det en felles interesse med Saudi-Arabia om å begrense houthienes, Irans og det muslimske brorskapets innflytelse. Landet trakk seg ut av krigen i 2019 etter en ganske vellykket militær innsats dels i konflikt med saudierne og har sikret seg store interesser i havnene i Aden, Mukalla lenger øst og en base på øya Socotra. 

Stormaktenes rolle

Situasjonen i Jemen blir nøye fulgt av fjerntliggende stormakter. USA har lenge ønsket å trekke seg ut av Midt-Østen (men neppe av området nær Bab-el-Mandeb) men ønsker naturligvis ikke at fiender skal overta amerikanernes posisjon. Saudi-Arabia importerer betydelige mengder våpen fra USA. Amerikanerne har dessuten hele tiden vært direkte involvert i Yemen militært med militære rådgivere og droneangrep mot Al-Qaida.

Kina har store planer for Midt-Østen men følger krigshandlingene på avstand politisk om enn ikke geografisk fra sin marinebase i Djibouti.

Russland er tilbake som en betydelig makt i Midt-Østen og kanskje det landet som best er på talefot med både Saudi-Arabia og Iran. Det er en posisjon Putin forstår å ivareta. Han har avslått å gi støtte til houthiene, men er en person det lyttes til i de berørte hovedstedene når Jemen står på dagsordenen.

De gamle kolonimaktene Storbritannia og Frankrike er derimot direkte involvert i krigføringen. Storbritannia står fortsatt for salg og vedlikehold av våpen til Saudi-Arabia i betydelig omfang. Frankrike har i mindre utstrekning hjulpet Emiratene militært. 

ER DET LYSNING I HORISONTEN?

ALEXANDER LEIRFALL fra NOREF har fulgt konflikten i Jemen i mange år

Leirfall tok utgangspunkt i houthienes fortelling om hvordan konflikten skjøt fart. De omtaler gjerne det dominerende miljøet blant dem ved århundrets begynnelse som «en religiøs klubb oppe i fjellene i nord» som var forent i sin opposisjon mot elitene i Sanaa. Selvsagt ispedd negative holdninger til Saudi-Arabia, Israel og Vesten – først og fremst USA. Motsetningene var så store at det brøt ut hele seks væpnete konflikter med Sanaa i løpet av tiåret 2000 – 2010. Enkelte i miljøet hadde kontakter med Iran, hvilket ble en sikkerhetspolitisk bekymring for Saudi-Arabia. 

Den arabiske våren i 2011 førte til en politisk maktkamp som endte med at presidenten Ali Abdullah Saleh gikk av i 2012, Han hadde vært president i Nord-Jemen 1978 -1990 og senere det forente Jemen 1990 – 2012. Etterfølgeren ble Abdrabbuh Mansur Hadi FN fikk etter dette på plass en lovende fredsprosess selv om det fortsatt raste en aktiv militær konflikt særlig rettet mot separatister i Sør-Jemen som følte seg økonomisk og sosialt diskriminert i forhold til Nord-Jemen.  Dialogen og myndighets-strukturen brøt sammen, og i 2014 brøt det ut borgerkrig etter at houthiene gikk inn i Sanaa og Hadi flyktet først til Aden og året etter til Saudi-Arabia hvor han fortsatt oppholder seg og blir anerkjent av FN som Yemens president. Aden har blitt sete for et overgangsråd (Southern Transitional Council) i nær kontakt med Hadi og med støtte fra Emiratene og Saudi-Arabia. 

Våren 2015 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 2216 uten at noen stemte imot (Russland avstod fra å stemme). Resolusjonen retter seg mot houthiene og stilte seg bak Hadi. Den dannet grunnlaget for blokade av houthiene og banet vei for at  arabiske styrker invaderte Jemen med sikte på å kaste houthiene ut av Sanaa og gjeninnsette Hadi. Operasjonen ble antatt å vare i tre måneder. Den varer fortsatt. Houthiene har ikke bare vist seg å være svært gode krigere. De har også vært dyktige til å inngå allianser med andre klaner og har utvidet sin kontroll til å dekke så mye som 80 % av befolkningen.

Resolusjon 2216 anerkjenner houthiene og Hadi som partene i konflikten, hvilket jo er en hovedkonfliktlinje, men det reflekterer ikke situasjonen på bakken i dag. Likevel, en fredsavtale mellom de to ville være et langt skritt i riktig retning. Begge parter sier i dag underhånden at det det er mulig å bli enige. De er enige om at det bør opprettes en overgangsregjering og deretter holdes valg. Houthiene vil derimot ikke gi fra seg kontrollen over Sanaa. Saudi-Arabia godtar ikke dette. Houthiene krever opphevelse av blokaden for å møtes. Saudiene svarer at det betyr import av våpen og iranske krigere.

FN har lagt på bordet en fredsplan som bygger på fire punkter:

– våpenhvile

– åpne Sanaa flyplass

– humanitære varer inn i landet gjennom havnen i Hodeidah

– nye samtaler

Leirfalls konklusjon:

Det internasjonale klimaet for å finne en løsning er bedre enn på lenge, men de sterke innenlandske motsetningene gjør at det ikke er grunnlag for særlig sterk optimisme. Heller ikke på det internasjonale plan er det noen enkelt stat som sitter på en løsning. Det er f.eks. ikke slik at USA uten videre kan presse Saudi-Arabia til å trekke seg ut. Saudierne kan i så fall svare med f.eks. å inngå våpenavtaler med Kina eller Russland istedenfor USA og gjøre opp handelen i renminbi istedenfor dollar. Heller ikke kan Iran diktere houthiene. De har egeninteresser som ofte ikke samsvarer med Irans.

Situasjonen i Jemen vekker liten oppmerksomhet i Norge. I 2020 gikk bistandsmidler verdt 250 millioner dit, mens beløpet til Syria til sammenlikning nådde 1,75 milliarder. Men Jemen er et sentralt spørsmål i Sikkerhetsrådet, så i de to årene Norge er medlem der, er det også et sentralt tema i utenriksdepartementet

LENKER:

International Crisis Group publiserer hyppig analyser av utviklingen i Jemen. Nettstedet har to relevante adresser:

Jemen 1

Jemen 2

Sikkerhetsrådets løpende behandling av Jemenkrisen.

Internasjonalt Forum og Oslo Arbeidersamfunns henvendelse til utenriksministeren om Jemen i januar 2021.

Cecilie Hellestveit har skrevet bok om Jemen-krigen. Den kom ut 15. mars og har fått svært god mottakelse.

NRKs Knut Hoem kaller den årets tøffeste fra Midtøsten. Den ble også anmeldt på NRK nyhetsmorgen. Smilden i Dagbladet triller fem og sier at Jemen angår oss. Erling Rimhaug i Vårt Land skriver at Hellestveit menneskeliggjøre «terroriststedet» Jemen, mens NTB konstaterer at Hellestveit tar nådeløst oppgjør med Jemen-krigens bakmenn.

Vi tar også med denne bokanmeldelsen i Aftenposten selv om den ligger bak betalingsmur.

Forrige artikkel

Klimapolitikken skal være rettferdig

Neste artikkel

Fagligpolitisk kamp for arbeidsplasser og klimakutt

Siste fra Midt-Østen

Korrupsjon og vanstyre

Møte om situasjonen i Libanon; ‘På vei mot avgrunnen, eller en ny sjanse?’ 22.september kl 18.00,