Klimapolitikken skal være rettferdig

  • Eigil Knutsen, Espen Barth EideFinanspolitisk talsperson for Ap | Klimapolitisk talsperson for Ap
  • Dette er en kronikk i E24 som ble publisert 22. april.

Tidligere i år kom høyreregjeringen med sin plan for hvordan de vil kutte utslipp av klimagasser i Norge fram mot 2030. Den er nå ferdigbehandlet i Stortinget. Etter vårt syn var det så store svakheter med planen at den i beste fall kunne kalles uferdig.

Problemet med regjeringens klimaplan var at den var nærmest blottet for rettferdighet. Hovedgrepet var å trappe opp CO2-avgiften til 2.000 kroner mot 2030. Det er isolert sett riktig. I Arbeiderpartiet står prinsippet om at forurenser betaler sterkt. Klimaavgifter bidrar til å endre adferd og å gjøre grønne løsninger billigere enn forurensende. Om ikke forurenser betaler, betaler alle, også framtidige generasjoner. Ny teknologi vil ikke komme like fort.

Les også: Isfront på Stortinget om klimameldingen

Samtidig vet vi at avgifter alene kan slå ut skjevt, både mellom folk og mellom ulike næringer. Lik avgift for alle – uten kompenserende tiltak for de som rammes hardest – er sosialt uansvarlig. Men klimameldingen til regjeringen var tilnærmet uten løsninger for å imøtekomme de skjeve utslagene av økte avgifter. Dessuten manglet planen gode forslag til hvordan vi skal få til verdiskaping i økonomien også med en kraftigere klimapolitikk. Med andre ord stod regjeringen uten svar på alle de store utfordringene som så langt har forsinket omstillingen av Norge.

Arbeiderpartiet har i stedet utviklet en klimapolitikk som gir større utslippskutt, mer vekst i økonomien og som gjør at vanlige folk kommer bedre ut, med tre grep:

For det første, i kjernen av vår rettferdige klimapolitikk ligger skatte- og avgiftsløftet vårt for neste stortingsperiode. Ingen avgift skal opp uten at en annen skatt eller avgift skal ned. Dette er det motsatte av høyreregjeringens praksis de siste åtte årene, der økte avgifter har finansiert store skattekutt til de aller rikeste. Høyere avgifter har gjort hverdagen dyrere for vanlige folk. Det er ikke en rettferdig klimapolitikk.

En person med en vanlig inntekt får om lag 3.000 kroner lavere skatt med Ap enn med regjeringens politikk. Når de aller fleste ville betalt mindre skatt med Ap, kommer det også av klimapolitikken vår: vi bruker inntekter fra økt CO2-avgift til å senke skattene for folk med gjennomsnittlige og lave inntekter. Dette er den mest rettferdige grønne skatteløsningen som er lansert i Norge. Foreløpig er vi alene om å foreslå den.

Når vi bruker inntektene fra økt CO2-avgift til lavere inntektsskatt, styrker vi også økonomien. Som SSB har regnet ut, vil økte avgifter som gir lavere skatt på arbeidsinntekt, stimulere verdiskapingen og sysselsettingen. Slik kan økonomien vokse, arbeidsledigheten holdes lav og næringslivet gjøre det godt, på samme tid som klimapolitikken er ambisiøs. Det er rett og slett smart å prioritere skattelette til vanlige folk framfor de rikeste, for samfunnet som helhet tjener på det. Å bruke CO2-avgift til lavere inntektsskatt for vanlige folk er også en bedre og mer rettferdig løsning enn å dele ut inntektene fra avgiften direkte til befolkningen, som MDG går til valg på i høst. Å dele ut inntektene fra avgiften direkte kan være krevende å fordele rettferdig mellom fattig og rik, og stimulerer ikke økonomien på samme måte som når avgiften brukes til lavere skatt på inntekt fra arbeid.

Kronikk: Norges klimaplan, modige politikere søkes

Det andre grepet i Aps politikk for effektive og rettferdige utslippskutt handler om vår transportpolitikk. Ap vil gjøre det lettere å bruke klimavennlig transport framfor forurensende. Derfor setter vi av betydelige summer i vårt budsjett for 2021 til en formidabel utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet. I årene framover vil vi også skjerme distriktene for en økning i bensinprisene. Når vi velger å gjøre det slik, kommer det av erkjennelsen at det er forskjell på å bo på Majorstuen og i Mehamn, eller alle andre steder der avstandene er store og bussene går sjeldent. Med elbilstasing og en avgiftspolitikk som er geografisk differensiert, skal vi få til store utslippskutt fra transportsektoren på en rettferdig måte, med større vekt på gulrot enn pisk.

Til sist: Arbeiderpartiet går til valg på et taktskifte i den grønne nærings- og industripolitikken i Norge. Vi skal kutte utslipp og skape jobber, og satse på ny teknologi, karbonfangst og –lagring, havvind, sirkulære løsninger i handelsnæring og industri, og mer ren energiproduksjon. Alt dette krever samordning og helhetstenkning, noe vi vil få til gjennom å forhandle fram gjensidig forpliktende klimapartnerskap med berørte næringer. Det er kompetansen i dagens bedrifter og arbeidsfolkene våre som er hva vi lever av, og det skal vi fortsette med.