Hva kan vi forvente av president Biden?

/

De første 100 dagene

Det forventes at president Biden vil utstede en lang rad av såkalte «executive orders» de første dagene av sin presidentperiode – forordninger som presidenten har myndighet til å utstede uten å gå veien om Kongressen, og som vil markere et klart brudd med Trumps politikk. Det dreier seg om slikt som ny amerikansk tilslutning til Parisavtalen, opphevelse av innreiseforbud fra enkelte muslimske land og en generelt mer liberal innreisepolitikk, forlengelse av fristen for utkastelse fra hjemmet og tilbakebetaling av studentlån for de som har økonomiske problemer på grunn av koronapandemien,

Antakeligvis vil det også gå bare noen dager før den varslete nye tiltaksplanen som tar sikte på å hjelpe de som er rammet av den økonomiske nedturen pga koronaen blir lagt fram for Kongressen. Her deier det seg om 16 tusen milliarder kroner i norsk valuta – et beløp som er 50 % større enn det norske oljefondet. Dette blir også en første test på samarbeidsevnen i den nye Kongressen. Der er partifordelingen 50/50 de første to årene. Det gir riktignok visepresident Kamala Harris dobbeltstemme ved stemmelikhet, men dersom en eneste demokrat misliker deler av kjempepakken, trenger Biden støtte fra en republikaner for å få den gjennom. 

Det politiske grunnlaget

Retningen blir gitt av demokratenes plattform som de gikk til valg på. Riktignok er en slik plattform i amerikansk politikk mindre konkret og mindre bindende enn et norsk partiprogram, men den peker likevel klart i en annen retning enn hva vi har sett i Trumps presidentperiode. 

Bekjempelse av koronapandemien har fått en svært framtredende plass. Vi vil for første gang få en bestemt ledelse av kampen mot pandemien fra Det hvite Hus. Når det gjelder øvrige tiltak på helsesektoren legges det vekt på å redusere prisen på reseptbelagte medisiner og helsekostnader i det store og hele. De er som kjent til dels meget høye i USA. Men plattformen lover på ingen måte å gjøre sykehusopphold gratis eller sette en overkommelig grense på behandlingsutgifter. Det kan imidlertid forventes at private forsikringsselskaper vil få konkurranse fra et offentlig eid selskap for å presse prisene ned.

Når det gjelder økonomien forøvrig, lover demokratene å gå inn for en minimumslønn på 15 dollar i timen innen 2026, og de vil gå imot ethvert forslag om å svekke sosialstøtten. Folk med mye penger bør nok gå ut fra at de ikke får nye skattelettelser de neste fire årene.

Plattformen lover også en ganske annen klimapolitikk enn hva vi har sett under Trump. Av konkrete målsettinger kan nevnes ingen karbonutslipp fra kraftverk innen 2035 og et  nullutslipp i USAi 2050. 

Forholdet til Kongressen

Demokratene kontrollerer altså med nød og neppe både Representantenes Hus og Senatet i det minste i to år. Men det betyr på ingen måte at Biden kommer til å få gjennomslag for alt han ønsker seg. Vi må forvente at i en del saker vil enkelte demokrater heller foretrekke å stemme sammen med republikanerne enn å gå inn for presidentens primære forslag. Et av de mest interessante spørsmålene i den kommende perioden er hvorvidt det nå blir mulig å inngå kompromisser på tvers av partigrensene. Dersom den politiske splittelsen fortsetter på samme måte som vi har sett de siste 10 – 20 årene, kan vi se bort fra kompromisser av noe betydning. Dersom trumpismen presses på vikende front i det republikanske partiet, vil det bli mer partiovergripende samarbeid og dialog. At Biden stiller seg åpen for en slik utvikling, er det ingen tvil om, og han kan lett komme til å rives mellom dialog med republikanerne på den ene siden og den progressive fløyen blant demokratene på den andre.

Bidens legitimitet

Et betydelig problem for den nye presidenten er at en så stor del av velgermassen tror at valget ble stjålet fra Trump og at Biden dermed ikke har rett til stillingen. Hva dette vil føre til av attentatforsøk og voldelige episoder vet ingen. Det virker ikke realistisk å tro at Biden/Harris kan forsones med militsene og de mest innbitte konspirasjonstilhengerne. Derimot er det realistisk å oppnå at den gjennomsnittlige republikanske velgeren som tar avstand fra voldsbruk, erkjenner at det nye regimet er til å leve med.

Det framstår av hva Biden har sagt etter valget at han vil bekjempe mistroen ved å vise handlekraft særlig på to områder: bekjempe pandemien og få økonomien på fote igjen. Dernest å bedre den sosiale sikkerheten blant vanlige arbeidsfolk – hvor millioner  i fortvilelse har vendt seg til Trump. Endelig vil han vise vilje til dialog og forutsigbarhet – i skarp motsetning til Trumps impulsive twittermeldinger. Med sin uvanlig lange politiske erfaring og sitt ståsted blant moderate demokrater, har han nok muligheter til langt på vei å lykkes med dette. Men med den splittelsen som eksisterer i dagens USA og styrken til de antidemokratiske kreftene, er dette på ingen måte bare opp til en person. Les The Guardians vurderinger av utsiktene.

Bidens innsettelsestale 20. januar er verdt å lytte til.

Det er også Amanda Gormans poesi under seremonien i Washington. Nyt både framføringen og teksten!

Forrige artikkel

Demokratiet blir satt på prøve

Neste artikkel

- Slik vil presidentskiftet påvirke norske interesser

Siste fra Amerika

Trump og trumpismen

En narsissist i Det hvite Hus Trump blir ofte omtalt som «narsissist». Men hva betyr egentlig