En narsissist i Det hvite Hus
Trump blir ofte omtalt som «narsissist». Men hva betyr egentlig det? Tre framtredende norske psykiatere diskuterer begrepet og våger tilmed å stille en foreløpig diagnose på Trump fra avstand på forskning.no
Trumpismen
Hengivenheten som millioner amerikanere viser overfor Trump kan med sin intensitet virke som en uforståelig religiøs vekkelse for oss som står på utsiden. Når en vekkelsesbølge blandes med rasismen som har vært USAs svøpe siden grunnleggelsen, står vi overfor en eksplosiv coctail. Tidsskriftet «The Atlantic» trekker fram en analyse av sosiologen Arlie Russell Hochschild for å kaste lys over fenomenet. Et hovedpoeng hos Hochschild er at media bommer når de fokuserer på en økonomi i oppgang (før korona) og Trumps karisma som årsak til at han har beholdt sin relative popularitet. Forklaringen ligger et annet sted – nemlig på det følelsemessige plan.
Hochschild bruker en allegori som utgangspunkt: Du er en godt voksen, hvit mann med lite utdanning. Du står i en lang kø som bukter seg fram mot målet som er «den amerikanske drømmen». Køen stopper å bevege seg fordi økonomien halter, liberale media stempler meningene dine som sexistiske og rasistiske og noen bryter inn i køen foran deg uten å bli stoppet. (Alle med høy utdanning, svarte, latinos.) Så dukker Trump opp. En mann som ikke tilhørte den politiske eliten i 2016 og som ser det samme som deg: Obama har sneket seg inn i landet, en mur mot Mexico kan stoppe innvandrerne som sniker i køen, media er fiendtlige, Hillary representerer eliten, vi kan få økonomien i gang igjen med fysisk arbeid i kullgruver og den gamle industrien. Når Trump blir angrepet av media og sine politiske fiender, lider han for deg. Han behøvde jo ikke gå inn i politikken, men nå må han lide fordi han arbeider for å gjøre din situasjon bedre.
Med et slikt verdensbilde ligger alt til rette for at du tror på Trump når han sier at valget ble stjålet. Media og de politiske elitene presenterer jo «fake news». Du ligger også an til å bli offer for de som sprer konspirasjonsteorier. Slike teorier har spredt seg hurtig i USA de siste årene. Begrep som alt.right, hvite nasjonalister og QAnon har blitt så kjent at det er grunn til å påpeke at de langt ifra representerer noe flertall blant amerikanerne. Likevel, tre av fire som stemte republikansk sist høst (og det gjorde 75 millioner) tror at Trump i virkeligheten vant valget. Og, som vi vet av egne erfaringer på Utøya, kan selv enkeltpersoner som er gale nok utgjøre en stor fare.
QAnon
En av de merkeligste og farligste av disse sektene er QAnon som hevder at ledende demokrater, med Hillary Clinton og Joe Biden i spissen, styrer samfunnet i det skjulte, bor i underjordiske ganger, misbruker barn seksuelt og dreper dem for å trekke livsforlengende kjemikalier ut av blodet deres. Dette sludderet minner sterkt om anti-jødiske myter som i århundrer av europeisk historie nøret opp under pogromer og kulminerte i Auschwitz. Muligens vil QAnon miste troverdighet blant tilhengerne når Trump forlater Det hvite Hus, men internetts evne til å spre stadig nye konspirasjonsteorier vil bestå.
Denne artikkelen i faktisk.no diskuterer QAnons ideer nærmere og peker på at vi på ingen måte er vaksinert mot disse ideene i Norge heller.
Network Contagion publiserer seriøs forskning om konspirasjonsteorier og ekstremisme i USA. De står også bak denne studien om QAnon.
Her er en artikkel fra New York Times om det som skjedde i kongressbygningen
