Endring i det sikkerhetspolitiske miljøet

///

Økende militær aktivitet i Arktis

Det er en utfordring for norsk forsvarspolitikk å finne balansen mellom avskrekking og beroligelse overfor vår store nabo i øst. Balansen finnes ikke en gang for alle. Den må hele tiden vurderes i forhold til endringer i trusselbildet og ønsker i NATO. Forsvarssjefen satte fingeren på dette i forslaget til ny langtidsplan for forsvaret som ble lagt fram i 2020:

«Våre allierte ser behovet for å styrke evnen til kollektivt forsvar også i våre nærområder, og de ønsker å spille en større rolle i nord gjennom økt tilstedeværelse. Alliert nærvær i våre nærområder er ønskelig, men dette må balanseres med å videreføre den norske beroligelsespolitikken som bidrar til å holde spenningsnivået nede.»

Mot denne bakgrunnen kan det anbefales å studere en artikkel i Forsvarets Forum fra desember 2020 «Den kalde klinsjen».

Artikkelen bekrefter økt militær aktivitet i Arktis fra begge sider og gir inntrykk fra samarbeidet mellom norske og amerikanske styrker. Utover det reiser den grunnleggende spørsmål rundt den norske basepolitikken og hva som er rimelig norsk reaksjon på at russerne har økt både sin slagkraft og sin militære aktivitet slik som også våre allierte har gjort i våre nærområder i nord. Hvor hyppig ønsker vi at våre allierte skal patruljere og øve i fredstid?

Dette opptar også redaktøren av «High North News» som i en kronikk tar opp de samme problemstillingene og påpeker at økt vestlig tilstedeværelse i internasjonalt farvann ikke er noe som Norge har kontroll over eller som nødvendigvis er i norsk interesse. 

Nytt svensk blikk på NATO?

Like før jul kom det også signaler om en mulig nyorientering i svensk sikkerhetspolitikk. I en opphetet diskusjon i Riksdagen ble det klart at det nå foreligger et politisk flertall for å åpne opp for svensk NATO-medlemskap dersom trusselbildet skulle tale for det og dersom Finland går for det samme. (Finland har lenge hatt en slik opsjon i sitt forsvarskonsept). Flertallet kom i stand etter at Sverigedemokratene sluttet seg til den borgerlige opposisjonen i spørsmålet. Riktignok stemplet den svenske utenriksministeren flertallsutalelsen som «en betydelsefull negativ händelse for säkerheten för oss i Sverige» og lovte at regjeringen ikke vil følge flertallet i Riksdagen – noe den har full rett til å gjøre i utenrikspolitiske saker. Men regjeringsflertall kan som kjent endres etter riksdagsvalg, og man kan vel betegne det inntrufne som et brudd på et tabu i svensk politikk selv om det ikke forventes å føre til noen søknad om NATO-medlemskap i overskuelig framtid.

Forsvarets Forum har fulgt opp Riksdagsdebatten i to artikler:

Skjerpet Nato-krangel (14. desember)

Hva er en svensk Nato-opsjon verdt? (17. desember)

Forrige artikkel

Hva innebærer Brexit-avtalen?

Neste artikkel

Gjenytelser for å anerkjenne Israel

Siste fra Europa