Democratic presidential candidate former Vice President Joe Biden speaks to supporters, early Wednesday, Nov. 4, 2020, in Wilmington, Del. (AP Photo/Paul Sancya

Kursendring i amerikansk utenrikspolitikk

/

Utenrikspolitikken har ikke stått i sentrum under den amerikanske valgkampen. Likevel kan vi slå fast at forskjellene mellom Trump og Biden er like store på dette området som i mange andre viktige spørsmål. Den avgjørende forskjellen er at president Biden vil bryte med Trumps isolasjonistiske politikk og søke å gjeninnta den førerrollen USA har hatt på den internasjonale scenen siden 1945 – både ved å gjenoppta sine posisjoner i FN-systemet og ved å reparere skadene som Trump har påført USAs renomme blant mange alliansepartnere. Vi kan f.eks. forvente at USA om kort tid på nytt vil melde seg inn i Verdens Helseorganisasjon og reetablere sin tilslutning til Parisavtalen.

Se denne analysen av Sverre Lodgaard fra NUPI på Torp i NRK 18. november.

I en programmatisk artikkel i Foreign Affairs i mars/april i år med tittelen «Why America Must Lead Again», skisserer Biden retningen for den utenrikspolitikken han ønsker å føre. I artikkelen erkjenner han forbindelsen mellom innenriks- og utenrikspolitikk ved å understreke ønsket om å styrke demokratiet i USA og innovasjonskraften i det amerikanske næringslivet. Skal USA ha troverdighet i den ideologiske kampen mellom demokrati og mer autoritære alternativer, må landet ha sin sti ren hjemme. Dessuten blir den amerikanske lederrollen når det gjelder industriell innovasjon utfordret av Kina, og en degradering til annenplass vil bidra til å svekke landets politiske tyngde i internasjonal politikk. 

Frihandel

Biden er mer frihandelsvennlig enn Trump. Hva dette vil føre til  i praksis, er mer uklart. Han sier nemlig også at han ikke vil inngå nye handelsavtaler før USA er bedre i stand til å lykkes i internasjonal økonomi. Samtidig lover han å ta hensyn til faglige rettigheter og miljømessige krav ved inngåelse av nye avtaler. Frihandel er ikke bare et omstridt tema i det demokratiske partiet. Det var også en viktig årsak til at mange  i den hvite arbeiderklassen sviktet demokratene og valgte Trump i 2016. Her må Biden manøvrere i et nokså uryddig politisk farvann. Det er grunn til å minne om at valgresultatet for demokratene i 2020 i industristatene i rustbeltet var bare marginalt bedre enn fire å tidligere

Klimapolitikk

Mer konkret er han i klimapolitikken. Fra sin plass i Senatet har han lansert en klimaplan for USA kostnadsberegnet til to tusen milliarder dollar over fire år. Det er rundt regnet to norske oljefond.  I tillegg lover han å satse massivt på grønn teknologi for å gjenreise økonomien etter koronakrisen.  Flere demokratiske senatorer har foreslått til dels betydelig større bevilgninger, men tallet representerer utvilsomt et markant skifte i USAs klimapolitikk. 

Menneskerettighetene

Tydelig er Biden også når det kommer til å forsvare menneskerettighetene, flyktningers rettigheter og rettighetene til seksuelle minoriteter. Han vil umiddelbart sette en stopper for praksisen med å skille foreldre og barn ved grensen til Mexico, trekke tilbake innreiseforbudet for borgere fra en rekke muslimske land og øke flyktningkvoten til 125 000. På den internasjonale scenen vil han arbeide for å styrke kvinnens rettigheter, beskytte ytringsfriheten og fremme frie og uavhengige valg.  Dessuten vil han i løpet av det første året i Det hvite Hus invitere til et internasjonalt toppmøte med tre temaer på dagsordenen: kamp mot korrupsjon, forsvar mot autoritære krefter og fremme av menneskerettighetene.

Spredning av atomvåpen

President Biden lover også at USA vil fornye arbeidet for å hindre spredning av atomvåpen. Han er riktignok temmelig vag når det gjelder konkrete forslag ut over å love  å gjenoppta atomavtalen med Iran dersom iranerne er villige til å gjøre det samme. Dessuten vil han bruke den nye START-avtalen med Russland som grunnlag for nye våpenkontrollavtaler,  Men han varsler i det minste villighet til å ta nye initiativ for nedrustning og foreslår f.eks. et fornyet samarbeid med Kina for å finne en løsning på konflikten med Nord-Korea.

Forholdet til Kina

Når det gjelder det etter hvert nokså betente forholdet til Kina, sier han at USA «does need to get tough with China». Hva det konkret vil innebære, vet vi ikke. men det synes rimelig å tolke det som et signal om at den pågående handelskrigen mellom de to landene ikke vil bli avblåst med det første. Hans ønske «om å samle USAs allierte til en kraft som kan bli en overveldende motvekt til Kina», antyder en forsterkelse av den «pivot to Asia» -strategien som ble utformet under Obama og som av europeiske ledere blir tolket som at Europa er mindre viktig enn tidligere for amerikanerne. Samtidig understreker Biden at det også fins områder hvor det er naturlig å samarbeide med kineserne. Han nevner spesielt klimaendringene, ikke-spredning av atomvåpen og sykdomsbekjempelse. 

Diplomati framfor kanoner

Biden gjentar det som enhver som søker presidentembetet må gjøre, nemlig å forsikre om at han er villig til å bruke militær makt dersom han føler det er riktig. Men han er påpasselig med å understreke at diplomatiet må ha førsteprioritet og vil trekke det aller meste av de amerikanske styrkene ut av regulære kriger de har vært involvert i over lang tid til fordel for små enheter av spesialstyrker og kamp mot terrorisme. Toprosentmålet for forsvarsbudsjettene i NATO-landene holder han fast med. Samtidig gjentar han USAs lojalitet overfor NATO og fasthet overfor Russland. Noe som er vil berolige europeiske hovedsteder etter fire år med Trump.

Alt i alt tegnes et bilde av en utenrikspolitikk som på enkelte punkter er tydelig forskjellig fra den vi kjenner fra Trumps periode i Det hvite Hus. Det er fristende å karakterisere den som «tilbake til Obama» – bildet av USA som supermakten i førerrollen for en verden preget av frihet og menneskerettigheter.  Mange vil nok minne om Theodore Roosevelts ord «Speak softly and carry a big stick» og spørre seg  hva president Biden vil gjøre når diplomati og økonomisk makt ikke er nok til å oppnå målene man har satt seg. Det får man imidlertid ikke svar på før det oppstår en konkret situasjon. Vi vet heller ikke om han blir avhengig av et fiendtlig flertall i Senatet før omvalget av to representanter fra Georgia blir avgjort 5. januar.

LENKER:

Council on Foreign Relations har laget denne oppstillingen over synspunktene til henholdsvis Trump og Biden på sentrale utenrikspolitiske spørsmål.

Samme nettsted har også publisert denne oversikten over Bidens utenrikspolitiske synspunkter.

CNN publiserte kort før valget en velinformert artikkel om Bidens utenrikspolitikk.

BBC har laget denne oversikten over forskjellen mellom de to presidentkandidatene.

Forrige artikkel

Tilleggsforslag til OAPs årsmøte

Neste artikkel

Julemøte på skøytemuseet

Siste fra Amerika

VALGVAKE 3. november

I samband med presidentvalget i USA arrangerer vi valgvake tirsdag 3.november. Pågrunn av koronaen må vi