Afghanistan forsøker å forhandle fram fredsavtale

Krig siden 1979

I Afghanistan har det vært krig i 41 år, og det kriges fortsatt. Siden USA intervenerte og fjernet Taliban fra makten i 2001, blir det anslått at 43 000 sivile har blitt drept. Bare de siste fem årene har rundt regnet 45 000 soldater og politifolk på regjeringssiden mistet livet. Ingen kan fastslå nøyaktig hvor mange talibankrigere som har blitt drept, men det dreier seg om titusenvis. Folketallet i Afghanistan er ca. 32 millioner.

Eksperter anslår at Taliban står sterkere i dag enn på noe tidspunkt etter at de ble fjernet fra sentrale posisjoner i Kabul. I følge den anerkjente Long War Journal kontrollerte fundamentalistene med sine 60 000 fulltids krigere i begynnelsen av 2020 rundt 18 prosent av landområdet mens regjeringen kontrollerte 33 prosent. I resten av landet er det uklart hvem som har kontrollen.

Avtale mellom Taliban og USA

På denne bakgrunnen er det neppe å undres over at de aller fleste utenlandske styrkene nå er trukket ut og at amerikanerne i flere år har ønsket det samme på visse vilkår. Etter lengre tids sonderinger som etter hvert gikk over i forhandlinger, ble det i februar 2020 inngått avtale mellom USA og Taliban som tar sikte på å få slutt på krigen. Avtalen inneholder fire elementer:

– reduksjon av volden

– tilbaketrekking av utenlandske styrker innen 14 måneder

– forhandlinger mellom Taliban og regjeringen i Kabul 

– garantier mot at Afghanistan på nytt blir vertskap for terroristorganisasjoner.

 Hva har skjedd siden avtalen ble inngått?

Volden økte omgående. I sommer snakket myndighetene i Kabul om 30 drepte hver dag. Fortsatt kommer det hver dag meldinger om nye drepte soldater, politifolk og sivile. Dessuten ble Kabulregjeringen lammet av strid om hvem som vant presidentvalget i september 2019. 9. mars i år ble både Ashraf Ghani og Abdullah Abdullah tatt i ed som president. Først 17. mai kom de til enighet om at Ashraf Ghani fortsetter som president mens Abdullah leder fredsforhandlingene. Neppe det beste utgangspunktet fra Kabuls side. 

Avtalen inneholdt også en bestemmelse om ganske umiddelbar befrielse av 5 000 fanger i Kabuls fengsler og 1 000 i Talibans varetekt som et tillitsskapende tiltak. Det skjedde ikke før i august.

Forhandlinger mellom Taliban og regjeringen

Forhandlinger mellom Taliban og Kabulregjeringen startet i Doha i september. Ingen vet om man noensinne vil komme til enighet – men vi kan trygt gå ut fra at det i så fall vil ta tid. Vi skal heller ikke bli overrasket om forhandlingene blir avbrutt  for å bli gjenopptatt på et senere tidspunkt. 

Forhandlerne skal forsøke å komme til enighet om grunnprinsippene som framtidens Afghanistan skal bygge på og maktfordeling mellom grupper som har gjort alt de kan for å drepe hverandre i årtier. Det forutsetter bl.a. at Taliban må være villig til å gi etter på sitt ønske om en stat bygd på svært konservative religiøse prinsipper og godta en form for demokrati som rettesnor. Det vil de selvsagt aldri gjøre så lenge de har betydelig militærmakt uten svært vidtrekkende konsesjoner fra Kabuls side, f.eks. avskaffelse av kvinnerettigheter og anerkjennelse av domstoler som dømmer etter Talibans forståelse av sharialovene. I tillegg må partene enes om en plan for å integrere Talibans styrker og styrkene til diverse krigsherrer med regjeringsstyrkene i en felles statlig sikkerhetsstyrke.

Hva kan vi forvente?

Kommentarer fra uavhengige observatører varierer mellom tro på en relativt hurtig overtakelse av landet fra Talibans side til opprettelse av en ustabil og erkekonservativ statsdannelse. Det vil gi dårlige odds å satse penger på at landet vil utvikle seg til noe i nærheten av et moderne demokrati.

Riktignok pekes det på enkelte modererende uttalelser fra sentrale personer i Taliban de senere år, men organisasjonen har aldri gitt uttrykk forat den ser på Kabulregjeringen som noe annet enn en marionett for USA. Den er også krystallklar på å at dens konservative fortolkning av sharia skal legges til grunn for rettsvesenet. Legg til at organisasjonen er ganske desentralisert så man kan ikke gå ut fra at alt som forhandlerne i Doha går med på, vil bli godtatt rundt om i landsbyer og skjulesteder i de afghanske fjellene og at det fins mange grupper i landet som er redde for Taliban men som heller ikke stoler på myndighetene i Kabul. Å skape fred og forsoning i Afghanistan lar seg ikke bare gjøre ved at en forhandlere undertegner et dokument på et hotell i Doha. 

LENKER:

For den som vil følge utviklingen, vil vi anbefale Al-Jazeera når det gjelder dekning av det som skjer på bakken. For en velinformert, analytisk tilnærming er det vanskelig å overgå Council on Foreign Relations og International Crisis Group

Når det gjelder Norges innsats i perioden 2001 – 2014, er det grunnleggende dokumentet NOU. 2016:8, også kjent som Godalkomiteen.

Den militære innsatsen har ikke bare brakt død og ødeleggelse. Det beste eksemplet er bedring i kvinnenes situasjon.

Forrige artikkel

Nagorno-Karabach. En uløselig konflikt?

Neste artikkel

Tilleggsforslag til OAPs årsmøte

Siste fra Asia