Nagorno-Karabach. En uløselig konflikt?

/

Som kjent brøt det i slutten av september ut kamper mellom Armenia og Azerbadsjan om fjellområdet Nagorno-Karabach. I øyeblikket er siste nytt at det er inngått våpenhvile etter forhandlinger i Moskva. Når det gjelder den videre utvikling henviser vi til media, men siden våpenhvilen på ingen måte betyr at denne gamle konflikten er løst. har vi funnet fram noen artikler som forklarer det som skjer grundigere enn informasjonen i korte nyhetsmeldinger.

JACOBIN

I en artikkel i det sosialistiske tidsskriftet Jacobin avviser forfatterne at vi står overfor en nedarvet konflikt mellom muslimer og kristne. De beskriver spenningen som resultatet av en lang historie med kolonialisme, nasjonalisme, autoritære ledere og stormaktsinnblanding.

Artikkelen gir et grovt riss av områdets lange historie før framveksten av nasjonalismen mot slutten av 1800-tallet og sjokkene av sammenbruddet av både tsar-Russland og det ottomanske imperiet i begynnelsen av 1900-tallet. I maktvakuumet som fulgte, etablerte lokale krefter nye stater forsøksvis etter nasjonalstatsprinsippet. I det etniske lappeteppet i området førte dette til krig og etnisk rensing. Som kjent endte det med sovjetisk kontroll fra 1920 til 1991. Stalin bestemte at Nagorno-Karabach med sitt armenske flertall skulle være et autonomt område i Azerbadsjan, men armenerne i området følte seg diskriminert av eliten i Baku. I 1988 stemte lokalmyndighetene for uavhengighet som et første skritt mot forening med Armenia. Resultatet ble stigende vold, krig og etnisk rensing. Området har siden vært under armensk kontroll, men noen fredsavtale har ikke blitt undertegnet. Artikkelen avsluttes med noen betraktninger om Tyrkias aktive engasjement til fordel for Azerbadsjan. Forfatternes hypotese er at Erdogans fremoverlente posisjon i konflikten er en forsøk på å piske opp tyrkisk-nasjonalistiske følelser som han kan surfe på for å motvirke stigende upopularitet hjemme som følge av økonomisk stagnasjon.

UTRIKESMAGASINET

I en artikkel i det svenske Utrikesmagasinet framheves også tidsrummet rundt første verdenskrig og sammenbruddet av Pax  Ottomana som avgjørende for å forstå hvordan konflikten oppstod. Stalins og Bakuelitenes nasjonalisme blir utelatt i denne fortellingen. Til gjengjeld ligger det sannsynligvis en dyp innsikt i overskriften: «Her tok første verdenskrig aldri slutt». Denne innsikten leder også mot konklusjonen i artikkelen, nemlig at den eneste veien mot en varig løsning er en eller annen form for overnasjonal avtale. 

COUNCIL ON FOREIGN RELATIONS

Det amerikanske Council on Foreign Relations følger konflikten nøye. På deres nettsted finner man både artikler som kommenterer den dagsaktuelle situasjonen og en analyse av utviklingen særlig de siste tiårene. Det er verdt å merke seg at i deres framstilling blir de religiøse identitetsmarkørene tillagt en betydning som de ikke har i artikkelen i Jacobin hvor derimot elitenes manipuleringer og egeninteresse inntar en sentral plass.

THE ECONOMIST

Det anerkjente britiske magasinet publiserte 10. oktober en artikkel som går inn på den militære siden ved konflikten, Hovedsynspunktet i artikkelen er at Azerbadsjan er den svakere parten når det kommer til kampvilje men har et teknologisk forsprang. Artikkelen går spesielt inn på avanserte droner som landet sannsynligvis har anskaffet et ikke ubetydelig antall av.

INTERNATIONAL CRISIS GROUP

Crisis Group gir en unik innsikt i konflikten og situasjonen på bakken. De er i tillegg kreative når det gjelder å foreslå veier ut av uføret. Det er opprettet en samleside for Armenia og en annen for Azerbadsjan. I hovedsak ligger de samme artiklene på begge sidene, men du finner også et par som er spesifikke for det landet som omtales.

God lesing! 

NUPI-PODKASTEN

Så vil vi henlede oppmerksomheten på NUPI-Podkasten om Nagorno-Karabach hvor Helge Blakkisrud intervjues om konflikten. Her legges det vekt på situasjonen på bakken etter borgerkrigen på 1990-tallet, den regionale konteksten og de tilsynelatende uløselige motsetningene.

VG: Veien til krig

VG publiserte 14. oktober denne reportasjen fra krigen.

Forrige artikkel

Det amerikanske valgsystemet

Neste artikkel

Afghanistan forsøker å forhandle fram fredsavtale

Siste fra Asia