Den 3. november går amerikanerne til valg på ny president. Det amerikanske presidentvalget avholdes alltid på den første tirsdagen i november, hvert 4. år.
Kampen i år, mellom sittende president Donald Trump (74 år), Republikaner, og Joe Biden (77 år), Demokrat, blir uhyre spennende. En av de to blir USAs president nummer 46. Det er stort sett de to ovennevnte partiene som kan vinne presidentvalg i USA. Det opptrer av og til uavhengige kandidater, men de når sjeldent opp. Det kan være greit å lese seg litt opp foran vår VALGVAKE 3. november.
Husk å melde deg på til valgvaken! Se lenke nederst for mer info.
Delstatene
Det er de facto USAs 50 delstater som velger representanter til Kongressen, samt president og visepresident. Hver delstat er delt inn etter befolkningsmengde i s.k kongressdistrikter. Antall bosatte i hver av disse distriktene, ca. 750000, avgjør hvor mange representanter delstaten får i Kongressen, og hvor mange Valgmenn de får. Det er sistnevnte som velger president og visepresident.
Det er mao viktig med oppdaterte folketellinger. Dette gjennomføres hvert tiende år.
Hver delstat har egen valgt ledelse, ledet av en Guvernør, og delstatskongress.
Delstatskongressene lager egne lover og bestemmer hva man skal bruke sine penger på. Det som kan påvirke presidentvalget mest er at det er delstatskongressene som bestemmer hvordan kongressdistriktene skal se ut.
USA er delt opp i 435 kongressdistrikter, med som tidligere nevnt omtrent
7-800000 personer i hvert distrikt. Grensene justeres kontinuerlig fordi folk flytter på seg.
Innbyggerne i hvert distrikt velger EN person som skal representere dem. Til sammen utgjør de 435 valgte representantene Representantenes Hus i Washington. Man velges for 2 år av gangen.
De folkerikeste statene får altså flest representanter i Kongressen, men systemet tar høyde for også å ta vare på områder med mindre befolkning. Et kammer i Kongressen er Senatet. I Senatet sitter det to senatorer fra hver delstat, uansett hvor mange innbygger de representerer. Feks har lille Vermont kun et valgdistrikt, men får altså to senatorer i tillegg. Senatorene sitter i en periode på 6 år. Hovedstaden Washington har ingen senatorer eller kongressmenn, men har likevel 3 valgmenn. Områder som Puerto Rico har kun observatører i Kongressen.
Valgmenn
The Electoral College. Hver delstat får tildelt like mange Valgmenn som de har kongressdistrikter med et tillegg av to. Til sammen på landsbasis 538 Valgmenn. Det er disse som velger president og visepresident. Disse Valgmennene har ingen selvstendig makt til å foreta egne vurderinger under avstemmingen, deres oppgave er av formell art. Vinner en av kandidatene 51% av stemmene i en delstat får han alle valgmennene. Taper får ingen, selv om han fikk 49% av stemmene. (Et par av delstatene har en litt annen ordning der stemmene fordeles proporsjonalt).
Ovennevnte er årsaken til at Hillary Clinton, som ved forrige valg fikk 3 millioner flere stemmer enn Trump, likevel tapte presidentvalget.
Det er bare å glede og grue seg til valgdagen!
