Tine Gade, seniorforsker ved NUPI; var den første i ilden på InFos møte om Libanon 22. september. Hun ga først et kort riss av den historiske utviklingen:
Libanons bakgrunn
Det dreier seg om en stat dannet av Frankrike i 1920 først og fremst for å imøtekomme interessene til landets kristne maronitter. Muslimer og arabiske nasjonalister protesterte. Mange kristne ville også foretrekke autonomi innenfor Syria framfor en egen stat.
Ved uavhengigheten i 1943 ble det enighet om to sentrale trekk i libanesisk politikk:
1) Nøytralitet, dvs. nei til en muslimsk statsdannelse og til allianse med Vesten, 2) Fordeling av de øverste embetene til religiøse sekter.
Den lange borgerkrigen 1975 – 1990 fikk viktige konsekvenser:
– økte sekterisme i samfunnet
– økt korrupsjon næret av krigsøkonomien og betydelig smugling
– landets suverenitet ble underminert – israelsk og syrisk okkupasjon. Hizbullah er eneste milits fra borgerkrigen som ikke blir avvæpnet.
Drapet på tidligere statsminister Rafiq Hariri i 2005 ga støtet til den fredelige Sedertrerevolusjonen som førte til syrisk tilbaketrekning men representerte også starten på rekken av politiske kriser som fortsatt preger landet. Sedertrerevolusjonen framprovoserte en motreaksjon til støtte for Syria (8. marsbevegelsen, først og fremst shia-støttet) og gikk selv over i enanti-Syriakoalisjon. (14. marsbevegelsen som først og fremst var sunni-støttet). Denne polariseringen kunne bare blir forsterket gjennom tilstrømmingen av opp mot to millioner flyktninger fra krigen i Syria etter 2011.
Nye store demonstrasjoner mot myndighetene brøt ut i 2015 utløst av en søppelkrise og i 2019 hvor landets økonomi brøt mer eller mindre sammen.
Midt oppe i denne krisen kommer koronaen og så kjempeeksplosjonen i Beirut 4. august i år.
Krisen i hverdagen
Gade gikk så over til å beskrive situasjonen særlig det siste året, og tematisk overlappet resten av innledningen naturlig med Rana Issas innledende bemerkninger. Issa er førsteamanuensis ved The American University i Beirut.
Vi fikk en levende beskrivelse av den sosiale og økonomiske krisen i 2019. Folks sparepenger gikk i stor grad opp i røyk. lønnsinntektene var for folk flest ikke nok til å betale for mat og andre nødvendige utgifter hvis det i det hele tatt var arbeid å få. Statsledelsen fungerte knapt. Avgrunnen mellom politikerne og sivilsamfunnet ble stadig større. De store demonstrasjonene som brøt ut høsten 2019 var i alt vesentlig fredelige og vokste raskt i omfang. Flere hundre tusen demonstrerte daglig i Beiruts gater og i oktober ble det anslått at tallet enkelte dager nærmet seg en million.
Dette var demonstrasjoner uten en tydelig og fast ledelse med klare mål, men snarere spontane protester sprunget ut av fortvilelse over elitenes mangel på handling og omfattende korrupsjon. Det sosiale sikkerhetsnettet er for svært mange en begrenset – men potensielt livbergende – nødhjelp fra den religiøse sekten de hører til. Alternativt overføringer fra slektninger i diasporaen. Men mange av dem har jo også fått dårligere råd ettersom pandemien har truffet økonomien over storparten av verden. Likevel står ungdommen i kø utenfor vestlige ambassader i håp om å få innreisetillatelse slik at de kan søke lykken i utlandet.
Finnes det i det hele tatt håp?
Begge innlederne ga uttrykk for at det er vanskelig å se noe håp for Libanon. Landet er reelt sett konkurs om det er et begrep som kan anvendes på en stat. Det er langt lettere å identifisere sentrale spørsmål enn å svare på dem: Kan deler av diasporaen lokkes tilbake for å investere sine ressurser i landets framtid? Er det mulig å reformere et korrupt rettsvesen? Er det overhode tenkelig at det sekteriske politiske systemet kan avskaffes og erstattes av et fungerende, liberalt demokrati hvor sektene ikke blokkerer hverandre?
Issa pekte på at det er nødvendig for opposisjonen å finne fram til en samlende ledelse. Hun framhevet en sterkere fagbevegelse som en viktig skritt i riktig retning. Hun pekte også på at landet er stilt i utsikt å få lån til viktige investeringer dersom det blir gjennomført politiske reformer og tatt effektive tiltak mot korrupsjonen.
Nyheter fra Libanon:
