Valgkampen i USA foran valget 3. november er i full gang og vil bli et dominerende tema i mediene til høsten også i Norge. Derfor har vi samlet et knippe kvalitativt gode nettadresser til hjelp for de som gjerne vil følge med i amerikansk politikk og som ikke allerede er godt orientert på feltet. Man først gir vi en kort repetisjon av valgordningen, minner om situasjonen slik som den framstår i øyeblikket og trekker fram noen momenter som kan snu bildet og gjøre gjenvalg av Trump mer sannsynlig enn det ser ut til å være i øyeblikket.
Valgordningen
Det skal velges president og visepresident, alle 435 setene i Representantenes Hus, 35 av 100 seter i Senatet, foruten delstatskongresser og guvernører i de 50 delstatene.
For demokratene er det viktig ikke bare å slå ut Trump, men å sikre seg flertallet i Senatet slik som de allerede har i Representantenes Hus slik at de ikke opplever at forslag blir blokkert i Kongressen og presidenten nærmest lammet. I Senatet sitter det i dag 53 republikanere, 45 demokrater og to uavhengige som stort sett støtter demokratene. Demokratene må vinne tre eller fire seter – tre hvis den nye visepresidenten er demokrat, fire hvis han er republikaner. Visepresidenten tiltrer nemlig som Senatets øverste leder.
Valget av president er indirekte. Delstatene tilordnes et bestemt antall valgmenn som er de som formelt velger presidenten. Og så kommer to viktig poenger:
De følger flertallet i sin delstat. Dersom en kandidat vinner en delstat med 51 % eller 91 % får vedkommende uansett det samme antall stemmer i valgmannskollegiet. Derfor kunne Trump vinne over Hillary Clinton selv om han fikk nærmere tre millioner færre stemmer enn henne. Også i år må vi regne med at demokratene trenger flere stemmer enn republikanerne for å oppnå flertall i valgmannskollegiet.
For det andre: Valget avgjøres i realiteten i et lite antall delstater – de såkalte vippestatene der kandidatene står ganske likt og valgutfallet kan vippe begge veier. California får lite oppmerksomhet. Der vinner demokratene. Kentucky er heller ikke særlig interessant. Der vinner republikanerne. Men Pennsylvania vil bli gjenstand for hektisk oppmerksomhet fra begge partier. Der er det ikke opplagt på forhånd hvem som får flertallet.
Ved høstens valg anbefales det å følge Michigan, Wisconsin, Pennsylvania og Ohio som Trump alle vant med til dels svært knapt flertall i 2016 og som lett kan vippe mot demokratene. Skjer det, blir Biden med nær 100 % sannsynlighet president. I tillegg snakkes det i øyeblikket (26. juli) om både Florida, Nord-Carolina, Georgia, Arizona og til og med Texas som vippestater.
Situasjonen ved inngangen til valgkampen
Et valg i dag – 27.juli – ville gi seieren til Biden. Oppslutningen om Trump har gått markert tilbake siden i vår. I tillegg har demokratene realistiske muligheter til å gjenvinne flertallet i Senatet.
Det er først og fremst koronapandemien som har svekket tilliten til Trump og den økonomiske nedturen som fulgte i kjølvannet. Dessuten taklet han protestbølgen etter drapet på George Floyd dårlig. Å brennemerke protestene som opptøyer og framstille seg som lov-og-orden kandidaten kan nok mobilisere Trumps base blant velgerne, men selv om den er stor, utgjør den ikke noe flertall.
Hva kan redde Trump?
Selvsagt kan han bli gjenvalgt selv om han i øyeblikket sliter i oppoverbakke og det haster å komme på offensiven. Les f.eks. denne optimistiske artikkelen (fra republikanernes side) på den konservative TV-kanalen Fox News.
Det er fortsatt mulig at pandemien kommer under kontroll før november og at økonomien skyter fart igjen. Det kan gi et stemningsskifte, ny optimisme og fornyet tro på at republikanerne er det beste kortet når det gjelder økonomien. Trump har skjønt at hans håndtering av pandemien i årets første halvdel førte ham mot nederlag, og han endret taktikk midt i juli. Det kan gi ham tilbake noe av tilliten som har gått tapt.
Ekstremister som slutter seg til Black Lives Matter kan komme til å begå utskeielser som framprovoserer en reaksjon til støtte for Trumps lov-og-orden linje. Avgjørelsen om å sende inn føderale styrker for å beskytte statlige bygninger, er åpenbart et valgkamptiltak, og det er ingen gitt å vite hvordan det vil utvikle seg og hvilken virkning det vil ha på opinionen.
Det kan skje helt uforutsette ting som f.eks. et terrorangrep som får folk til å slutte opp om landets leder, eller det kan komme en «kjempeblemme» fra Biden personlig – han er kjent for at han noen ganger ikke klarer å holde tunga rett i munnen når han uttaler seg. Hvem som har størst definisjonsmakt når det skjer hendelser som de to kandidatene må reagere på, vet vi ikke på forhånd.
Trump kan begynne å opptre med sammenhengende og treffende argumenter i offentligheten. Så lenge han holder seg til manus som rådgivere har gitt ham på pressekonferansene, virker han plutselig som en klart talende og oppegående politiker.
En uke er som kjent lenge i politikken og et tidsrom på flere måneder som det her er snakk om, er en liten evighet.
Uansett, millioner av amerikanere deler rett og slett ikke bildet av Trump slik som han framstår i den liberale elitens «moteblader» New York Times, Washington Post eller på CNN. Der framstilles han utvetydig som inkompetent, korrupt og en fare for demokratiet. Blant kristne fundamentalister og mange marginaliserte hvite arbeidere hylles han fortsatt som «vår mann» i kampen mot de korrupte og ugudelige elitene i Washington. For dem er Trumps argumenter og bortforklaringer den virkeligheten de forholder seg til. De ovenfor nevnte kvalitetsavisene avfeies som «fake news». Fortsatt mener 40 % av befolkningen at han gjør en god jobb. Og man skal ikke undervurdere mannens (og rådgivernes!) evne til å føre valgkamp.
Valget er absolutt ikke avgjort før 3. november. Vi er garantert en politisk huskestue mot en bakgrunn av ramsalt alvor i høst. Følg med!
…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….
AMERIKANSK POLITIKK PÅ INTERNETT
Politiske nyheter:
Vi har valgt ut et knippe av lesverdige nettsteder som leder rett inn i den aktuelle politiske debatten i USA. For å få fram motstridende synspunkter, har vi lagt vekt på å velge ut et par nettsteder med klar høyre- eller venstretendens i tillegg til noen som anses som ganske nøytrale. Vi har derimot unngått ekstreme adresser, men kan forsikre om at de fins og at de politiske motsetningene i USA nå er så sterke at det til tider virker ubehagelig.
Amerikanskpolitikk er et norsk nettsted som følger den politiske utviklingen i USA fra dag til dag. Hvorfor ikke starte dagen med den korte podcasten «Morgenkaffen«?
The Hill, er et uvanlig godt informert nettsted om hva som faktisk foregår i Kongressen og dens nærmiljø.
Politico. Et klassisk nettsted for de som er seriøst opptatt av amerikansk politikk.
Axios – en lettlest og velbalansert nyhetsoversikt som også gir en grei oppdatering av valgkampen.
The Guardians valgkampsider. Denne britiske kvalitetsavisen er mindre hesblesende i sin valgkampdekning enn de store amerikanske mediahusene, men leverer enkelte svært tankevekkende analyser med bakgrunn i et anti-Trump perspektiv.
Huffington Post. En av klassikerne i den amerikanske internettverdenen. Venstreorientert.
The American Conservative. Konservativt tidsskrift som ikke er ytterliggående og som gir et konservativt perspektiv på mer enn den pågående valgkampen. En god adresse for å bli orientert om Trumpleirens tenkning.
Meningsmålinger:
Nettstedet FiveThirtyEight under ledelse av Nate Silver vurderer troverdigheten til en rekke kjente meningsmålinger og publiserer sine egne tall basert på summen av disse vurderingene. Kanskje den mest anerkjente politiske gallup i USA.
Realclearpolitics er den andre prestisjetunge gallupmålingen som hyppig siteres i media. Dette nettstedet publiserer også hver dag en rekke artikler kopiert fra forskjellige trykte media.
Det britiske tidsskriftet The Economist har utviklet en modell for presidentvalget som spår resultatet ut fra de siste meningsmålingene både på nasjonalt plan og i de enkelte delstatene.
