Afrika – mangfold og muligheter

i Afrika av

Halle Jørn Hanssen innledet medlemsmøtet 15. juni med å si at han gjennom mange tiår på oppdrag i et førtitalls land i Afrika har sett mye dårlig, men også mye bra. Framfor alt mintes han personlige møter med mange afrikanere som er veldig bra.

«Gutta i Kongo»

Deretter fikk forsamlingen en gjennomgang av historien om leiesoldatene Moland og French slik som den ble omtalt i norsk offentlighet. Hanssen påpekte at historien om at to unge nordmenn var blitt arrestert og tiltalt for drap i Kongo ble presentert løsrevet fra sin historiske og kulturelle kontekst. Aldri har en enkeltsak fra Afrika fått en liknende oppmerksomhet i norske media. Den ble omtalt i over førti tusen artikler og mer enn 500 blogginnlegg. Dekningen tok i større grad sikte på å så tvil om vitnenes troverdighet enn å bekrefte de to leiesoldatenes versjon. 

Vi ble vitne til en uvanlig stor innsats fra norsk UDs side, langt utover ordinær konsulær bistand, og til betydelige kostnader. Faktisk gikk den norske regjeringen så langt som å satse støtten til regnskogprogrammet i Kongo for å presse fram en løslatelse enda man ble gjort oppmerksom på at Kongo ikke på mange år har gjennomført henrettelser etter avsagt dom. Kongolesiske stemmer som kunne ha presentert en for nordmenn stort sett ukjent kontekst, slapp ikke til før i boka «Maskespillet i Kongo» som Hanssen selv har vært drivkraften bak. Saken slik det ble behandlet i norsk offentlighet ble en ny bekreftelse av negative sjablonger som er framherskende i nordmenns bevissthet om Afrika.

Afrika er ikke bare elendighet

Ungdom er framtiden i Afrika også

Hanssen trakk deretter fram enkelte afrikanske land som gjør det til dels betydelig bedre enn de velkjente tilfellene av krig, nød og vanstyre som preger nordmenns bilde av kontinentet – og som i det konkrete tilfellet er korrekt, men som overskygger mer positive tilfeller. Tross alt snakker vi om 54 land og mer enn en milliard mennesker.

I nord pekte han på Marokko som et rimelig bra land iallfall sammenliknet med krigssonene langs sørsiden av Sahara. I vest-Afrika har Ghana vært et stabilt demokrati i 50 år. I sør er Angola fortsatt det viktigste landet i Afrika sett med norsk næringslivs øyne, hvor store bedrifter som Equinor og Aker har betydelig virksomhet knyttet til oljenæringen i landet. Naboen i sør – Namibia – er fredelig og økonomisk relativt vellykket, mens Botswana kan sies å ha vært Afrikas største suksess. I Sør-Afrika var tiden under president Zuma en katastrofe, men landet gjennomgår nå en politisk sett langt mer optimistisk periode. I øst er det grunn til å peke på Kenya hvor utviklingen ser ut til å gå under radaren til norske media, men hvor det ligger håp i en mulig forsoning mellom Kenyatta og Odinga som de to førende politiske skikkelsene. Naboen i nord – Etiopia – har gjennomgått store endringer på det politiske plan de siste par årene. Presidenten fikk som kjent Nobels fredspris i fjor. Det står overfor alvorlige politiske problemer, men Hanssen uttrykte tro på at det vil gå bra.

Mulighetenes kontinent

Eivind Fjeldstad fra Norwegian-African Business Association (NABA) pekte innledningsvis på dimensjonene når det gjelder utviklingen av næringslivet. Ved århundreskiftet blir det anslått at befolkningen vil nå 4,5 milliarder og fortsatt være verdens yngste. Det betyr at Afrika om noen tiår vil ha flere mennesker i arbeidsfør alder enn noe annet kontinent.

Det er store forskjeller mellom landene, men generelt sett er det sterk økonomisk vekst – iallfall inntil pandemien slo til – betydelig entreprenørånd, særlig i byene som hører blant de raskest voksende i verden. De teknologiske sprangene som skjer på kontinentet, er egnet til å forbause.

Det som burde få presidentene til å holde seg våkne om nettene, er det faktum at hvert år kommer det mange millioner nye, unge afrikanere ut i et arbeidsliv som totalt sett allerede er altfor lite produktivt. 9 av 10 arbeidsplasser skapes av privat sektor, og den trenger kraftig vekst for å holde tritt med befolkningsøkningen og kravet om høyere standard for folk flest. 

Fremdeles er den uformelle sektoren dominerende, dvs. et arbeidsliv der folk ikke er ansatt og der hverken en arbeidsgiver eller det offentlige yter den type økonomisk sikkerhet som vi kjenner i Europa. Gateselgere, småbrukere og ufaglærte tjenestetilbydere er typiske eksempler.

Den uformelle økonomien sysselsetter de fleste

Råvareksport er fremdeles viktig. Foredlingsindustri er i nedgang med enkelte unntak, landbruket derimot er på vei opp og vi ser en stadig voksende tjenestesektor. Men bildet varierer mye fra land til land. Følgende land blir ofte nevnt som «økonomiske fyrtårn»: Sør-Afrika, Nigeria, Kenya, Etiopia, Ghana, Angola. 

Landbruket er i framgang

Utfordringer for næringslivet:

Fjelstad trakk fram en hel rekke utfordringer:

Tilgang til energi, tilgang til finansiering (når banken tar 15 – 25 % rente, må firmaer tenke seg om flere ganger før de ber om lån til investeringer), dårlig infrastruktur, mismatch utdanning/jobbmarked (yrkesfagenes status må heves!), byråkrati og korrupsjon. 

For norske bedrifter er i tillegg ofte mangel på lokalkunnskap og nettverk alvorlige hindringer for å satse i Afrika. Men for de som tør å satse og lykkes, er mulighetene store – iallfall hvis kontinentet unngår at pandemien raserer arbeidsplasser i et slikt omfang som enkelte spår den vil gjøre. 

Langt igjen. Mathare Valley i Nairobi

LENKER:

Nyhetstjenester:

Africanews

Africanarguments

Africareport

Al-Jazeera/Africa

BBC/Africa

Et innlegg om modernisering av næringslivet med utgangspunkt i Etiopia.

Et innlegg som tar utgangspunkt i at den uformelle økonomien vil forbli dominerende så langt vi kan se, publisert av Center for Global Development.

WIEGO er en verdensomspennende organisasjon for kvinner i den uformelle økonomien.

For de som er spesielt interessert i Afrika, kan vi anbefale å be om å få bli medlem av denne private facebookgruppen hvor man kan finne mange vel kvalifiserte meninger og informasjon om det som rører seg på kontinentet: