Dyrt på sykehus i USA

/

Vi vil på ingen måte gjøre dette nettstedet til et kultsted for folk som bare ser elendighet i USA. Det er nemlig så mye godt man kan skrive om dette landet. Men vi kunne ikke motstå fristelsen til å kopiere denne artikkelen skrevet av NRKs korrespondent – Anders Magnus – for Urix.


Det første de spør om på sykehuset er forsikringsbeviset. Ikke hva som feiler deg.

Venterommet er fullt. Dette er før koronatiden. Tett i tett med syke som hoster og harker og venter på behandling. Endelig er det min tur. Den sure damen i skranken forlanger to dokumenter: Førerkortet og forsikringsbeviset.

Jeg leverer fra meg de to plastkortene og venter. I USA må man som hovedregel ha privat helseforsikring for å få behandling hos lege eller på sykehus.

Privat helsegigant

Jeg befinner meg på George Washington University Hospital. Et av de beste i hovedstaden. Eieren er en av USAs største private helsegiganter. Universal Health Services driver 26 sykehus og 370 mindre klinikker. Selskapet har nesten 100.000 ansatte og omsetter for 120 milliarder kroner.

Kortene mine er ferdig sjekket og kopiert. En assistent følger meg gjennom slusen fra venteværelset til legekontorene. Her får man ikke sette sin fot uten godkjent helseforsikring.

Jaget ut igjen

Plutselig styrter en annen assistent inn på rommet der jeg sitter. Hun roper andpusten at jeg må komme meg ut. Og fører meg tilbake, ut gjennom slusen. Hun trekker et lettelsens sukk før døren smekker i lås. Dette var nære på!

Jeg forstår ingenting. Så vidt jeg vet har jeg ingen alvorlig smittsomme sykdommer. Og igjen – dette var før koronatiden. Jeg stiller meg på ny i køen foran den sure damen i skranken. Hva har skjedd? Foreløpig har ingen spurt hva som feiler meg. Når det er min tur igjen, forklarer hun at forsikringsbeviset var ikke godt nok! Og ingen uten forsikring kan oppholde seg innenfor slusen. Den fungerer som en fysisk betalingsmur!

Verdens beste forsikring

Jeg insisterer på at jeg har verdens beste forsikring – fra «The Norwegian Government!» Det har hun ingen tro på, men tar imot forsikringskortet på ny og lover å sjekke det en gang til.

Nordmenn som fortsatt betaler inn til folketrygden etter at de flytter til USA skal ha lik tilgang til helsetjenester som i Norge. Helfo har derfor valgt seg ut et amerikansk helseforsikringsforetak som samarbeidspartner. Problemet var at de valgte et så lite og ukjent selskap at ingen på sykehusene i USAs hovedstad hadde hørt om dem.

Men etter å ha snudd på kortet noen ganger, ringt diverse telefoner og etterpå latt meg vente litt til – aksepteres til slutt at jeg har et skikkelig forsikringskort. Jeg får slippe forbi slusen igjen. Behandlingen kan begynne!

Penger betyr alt

I USA handler alt om penger. Helsevesenet er ikke noe unntak – snarere tvert imot. En time hos en legespesialist kan koste 10.000 kroner. Heldige meg får dekket utgiftene gjennom Helfo og folketrygden. Amerikanere flest må ut med store beløp.

For selv om man har en kostbar helseforsikring, dekkes normalt sett bare 80 prosent av kostnadene. De resterende 20 prosentene kan blir svært dyre, og vil fort komme opp i titusener av kroner hvis man trenger ambulanse og sykehusbehandling.

Forresten: Vær forsiktig med å ringe etter ambulansen. Særlig hvis du er så syk at du ikke klarer sjekke om akkurat denne private ambulansetjenesten er innenfor det helsenettverket forsikringen dekker. Kanskje kjører de deg rett til et sykehus som heller ikke dekket av akkurat din forsikring.

Da kan regningen fort bli så stor at økonomisk ruin venter. Gjeld etter medisinsk behandling er en av hovedårsakene til personlige konkurser i USA. I disse dager ligger mange pasienter på sykehus med covid-19. Ofte i kunstig koma med rørene fra en pustemaskin langt ned i halsen.

Overraskende ekstraregninger

Er du så heldig at du blir frisk, kan regningen etterpå bli desto mer uheldig. På forhånd sjekket du kanskje at sykehuset hadde avtale med ditt forsikringsselskap. Likevel er det ofte slik at du behandles av en anestesilege eller annet helsepersonell som ikke er ansatt på sykehuset – men som er leid inn og jobber på kontrakt. Derfor er de ikke dekket av din helseforsikring.

Da kommer en overraskende ekstraregning med astronomiske beløp i etterkant av oppholdet. Slike selvstendige leger og helsearbeidere tar gjerne opptil fem ganger den prisen som det statlige forsikringsselskapet Medicare betaler for tilvarende behandling.

Den norske legen Christer Mjåset jobber i USA. Han har skrevet en utførlig artikkel om dette i Dagens Medisin.

Millioner uten forsikring

Alle disse problemene møter de som har helseforsikring. Enda verre er det for de nesten 30 millioner menneskene i USA som står uten. Mange av dem fattige. Mange av dem afroamerikanere. De går sjelden til legen med sine helseproblemer. Det er noe av bakgrunnen for den store overdødeligheten av koronasyke i denne gruppen. Med utgangspunkt i folketallet dør det to og en halv gang så mange svarte som hvite amerikanere av covid-19.

Og nå blir det enda flere millioner som kommer til å stå uten helseforsikring. Mange har forsikringsavtale gjennom arbeidsplassen. Men når man mister jobben på grunn av den økonomiske krisen i kjølvannet av pandemien, så forsvinner helseforsikringen også.

Vill kamp mellom delstater

Koronakrisen har avslørt grunnleggende svakheter i de amerikanske helsetjenestene. Fordi alt er privatisert og Donald Trumps føderale regjering ikke har villet ta styringen, har de enkelte sykehus, fylker og delstater kjempet en vill kamp mot hverandre for å få tak i det nødvendigste: Koronatester, masker, personlig beskyttelsesutstyr, pustemaskiner. På grunn av manglende beredskapslagre har det vært for lite av alt. Leverandørene kunne gni seg i hendene og prisene ble tidoblet.

Trump skryter av at USA er verdensledende i testing av korona. Noe som ikke er sant. I skrivende stund er det minst 25 nasjoner som ligger foran på listen over antall testede per millioner innbyggere.

Noe av problemene med testing i USA henger sammen med det private systemet for helseforsikring. Går du til legen din og vil vite om du har smitten, kan det laboratoriet som legen eller sykehuset har avtale med være oppbestilt i lang tid framover. Mens et annet laboratorium har god kapasitet. Men der vil ikke forsikringsselskapet ditt la deg slippe til.

Dysfunksjonelt helsevesen

For mange amerikanere har koronapandemien vist hvor dysfunksjonelt det oppsplittede og private helsevesenet er. Samtidig som sykehus skriker etter personell når koronapasientene strømmer inn, mister en god del helsearbeidere jobben. Fordi de private sykehusene ikke lenger får inntekter fra den vanlige behandlingen som de fleste steder har stanset opp. Det har også ført til at små og fattige sykehus – mange av dem på landsbygda – har måttet legge ned driften.

En del privatpraktiserende leger er i ferd med å gå konkurs. Pasientene uteblir av frykt for å bli smittet på legekontoret.

Helse for alle

Obama gjorde mye for å bedre helsetilbudet for folk med dårlig råd. Men så kom Trump.

Senator Bernie Sanders forsøkte å slå igjennom som Demokratenes kandidat ved presidentvalget med slagordet: Medicare for all. Offentlige helsetjenester for alle. Han klarte ikke å vinne nominasjonen. Mange Demokrater syntes hans helsepolitikk var for radikal.

Men under koronakrisen er det flere som har begynt å tenke nærmere på et offentlig helsevesen som ligner det vi har i Skandinavia – et system Sanders ofte henviser til.

Likevel er ikke alle begeistret for en slik offentlig betalt helsetjeneste. Mange ganger har jeg forklart den norske helsepolitikken for amerikanere: At vi betaler over skatteseddelen. Og at det koster mindre i skatt for hver enkelt av oss enn det man i USA må betale for en god helseforsikring. De samlete helseutgiftene i Norge (og de fleste andre europeiske land) er bare to tredeler av utgiftene i USA – regnet peer innbygger.

Men nei. Argumentene når som regel ikke gjennom. «Det er greit at dere i Norge gjør det slik,» hører jeg gang på gang. «Men her i USA vil det ikke gå. Her er det så mange folk som hadde utnyttet systemet.»

Faktum er motsatt. Det er mye større utnyttelse av systemet i USA enn i Norge. Ikke av folk som later som om de er syke. Men av gigantiske private helseforetak, forsikringsselskap og farmasøytisk industri. Fortjenesten de tar ut står for mesteparten av det overforbruket USA har i helseutgifter, sammenliknet med Europa.

Mer tid på betaling enn behandling

Hver eneste gang jeg og kona mi har vært hos en lege eller på sykehuset må vi alltid først vise fram forsikringskortene våre. Selv om det ble kopiert og undersøkt ved tidligere besøk. Man kan jo ikke være helt sikker på at vi fortsatt har betalt premien og derfor er forsikret. Og i ettertid har det ofte blitt diskusjoner med helseforetakets fakturaavdeling om hvem som egentlig skal betale regningen – forsikringskortet til tross.

For oss har tidsbruken i det amerikanske helsevesenet dreiet seg nesten mer om betaling enn behandling. Da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at når det gjelder dette viktige området i livet er vi sjeleglade for å være norske statsborgere.

Forrige artikkel

Markant endring i russisk retorikk

Default thumbnail
Neste artikkel

Program 2021-25

Siste fra Amerika

Drept av amerikansk drone

En av Irans mektigste menn, general Qassem Suleimani, leder for en operativ avdeling innen Revolusjonsgarden, med