Koalisjonsregjeringen som ble etablert i Østerrike i januar i år etter valget 1. september i fjor, er et interessant fenomen i europeisk politikk. Det er en koalisjon mellom et stort høyreparti og et mindre grønt parti. Mange observatører spør seg som dette kan bli en ny modell for koalisjonsdannelser i europeisk politikk.
Østerrikes regjering inntil mai 2019 bestod av to partier: det høyreorienterte Folkepartiet (ÔVP) og ytre-Høyre partiet FPÖ – Frihetspartiet. Denne regjeringen brøt sammen på grunn av en korrupsjonsskandale hvor den daværende ledelsen i Frihetspartiet var involvert. Dette førte til en betydelig overgang ved valget i september fra Frihetspartiet til Folkepartiet som fikk 37 % av stemmene. Samtidig fikk de grønne en klar framgang og endte på 14 % mens sosial-demokratene ble nest størst med 22 %. Østerrikes unge statsminister – Sebastian Kurz, som også var statsminister i den avgåtte regjeringen – kunne ha etablert et flertall gjennom koalisjoner både med sosialdemokratene og med Frihetspartiet, men landet på et samarbeid med de grønne. Vi skal se på de viktigste punktene i samarbeidserklæringen som danner det politiske grunnlaget for regjeringen som tiltrådte i januar.
Samarbeidserklæringen
Erklæringen inneholder klare spor av tradisjonell høyrepolitikk; skattene skal senkes. Budsjettet skal balansere. Med andre ord: staten skal krympes. Men det er også tydelige avtrykk av et av Kurz´ favorittemaer: migrasjon og integrering. Her markerer Folkepartiet seg som mer innvandrerskeptisk enn mange tradisjonelle høyrepartier i Europa.
Hijab skal forbys for jenter under 14 år. Østerrike vil blokkere EU-planer for å fordele flyktninger til medlemslandene. Og en noe kryptisk formulering som kan komme til å bli svært omstridt i praksis: «vurdere å sette potensielt voldelige asylsøkere i varetekt».
De Grønne har på sin side fått gjennomslag for noe som kanskje er Europas mest ambisiøse klimaplan:
– Østerrike skal oppnå karbonneutralitet i 2040 (EUs mål er 2050)
– karbonskatt fra 2022
– 100 % grønn elektrisitet i 2030 og redusert atomkraft
– flyskatt på 12 Euro per sete og støtte til elbiler
– billigere offentlig transport
– målsetting om en million tak med solpaneler
– mulige skattelettelser for omsetning av reparerte og brukte produkter
Politisk smitteeffekt?
De to regjeringspartiene står politisk langt fra hverandre, selv om den personlige kjemien mellom partilederne – Kurz og Kogler – blir rapportert å være utmerket. Som Kogler sa på en pressekonferanse etter at regjeringen ble innsatt: «Vi ble valgt for å ta oss av forskjellige ting». Kommentatorer har påpekt at det skal bli en interessant politisk øvelse å skaffe penger til å sette ned prisene på kollektivtrafikken når skatteinngangen blir mindre. Eller vil kanskje spørsmålet blir irrelevant når regnskapet for coronakrisen kommer på bordet? Uansett, koalisjonen har innebygd betydelige politiske motsetninger. De Grønne tar for eksempel avstand fra Kurz´ sterke retoriske utfall mot innvandrere. Kurz selv har sagt at de to partiene er ideologiske motpoler i det politiske landskapet. Folkepartiet har kontroll over 11 av de 15 departementene og statsrådene fra de Grønne mangler regjeringserfaring, så det er neppe tvil om hvem som er storebror og hvem som må være forberedt på å svelge de største kamelene.
Sikkert er det at den nye regjeringen blir fulgt med argusøyne i flere europeiske land. I det tyske CDU har regjeringsdannelsen fått stemmer til å heve seg for en tysk koalisjon mellom CDU og de Grønne istedenfor med SPD.
Man kan forstå at framveksten av grønne partier får mange høyreledere til å se på dem som mulige koalisjonspartnere så lenge disse partiene aksepterer mantraet om lavere skatter og mindre stat. Samtidig gjør næringslivets hurtig voksende interesse for det grønne skiftet at miljøbevegelsens ideer virker mindre livsfjerne i de tradisjonelle høyrepartienes ører. Klimafornekterne finner sitt hjem i ytre Høyre.
—————————————————————————–
Lenker:
The Guardian samler sine artikler om Østerrike på denne siden.
Vienna Times er en annen engelskspråklig kilde.
En grei leksikalsk omtale av Østerrike på norsk er laget av FN-sambandet
