Styret i Internasjonalt forum vedtok 13. januar å opprette en programkomité med følgende medlemmer: Tonje Meinich (leder), Halle Jørn Hanssen, Kim Gabrielli, Maria Varteressian, Henrik Hovland, Vigdis Kjelseth, Ali Ajmi, Kathrine Sund-Henriksen, Knut Moestue, Amina Ibrahim og Jan Mellembakken.
Internasjonalt Forum arrangerte et programmøte/medlemsmøte om en sosialdemokratisk utenrikspolitikk 3. februar der Espen Barth Eide innledet. Det ble deretter arrangert gruppearbeid med medlemmer av programkomiteen som gruppeledere. Innspillet nedenfor er i all hovedsak bygget på innspill fra diskusjonene og synspunktene deles ikke nødvendigvis av alle i programkomiteen . Styret har imidlertid etter programmøtet gått gjennom innspillet. Styret står bak det som nå sendes inn.
Vi forstår det også slik at det i denne fasen er et poeng å få fram bredden i synspunktene blant medlemmene.
Verdier
En sosialdemokratisk utenriks- og sikkerhetspolitikk må bygge på folkeretten, internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner. Den må videre baseres på dialog, avspenning og nedrustning. En sosialdemokratisk utenrikspolitikk må ha som mål å bidra til økonomiske systemer med fokus på et bærekraftig miljø istedenfor økonomisk nyliberalisme og kortsiktig vekst vekst. Menneskerettighetene må respekteres, både de sivile og politiske og de økonomiske, sosiale og kulturelle.
Den liberale verdensorden – folkerett og multilaterale organisasjoner
Et arbeiderpartistyrt Norge har vært sentral i oppbygging av folkeretten og multilaterale organisasjoner etter annen verdenskrig. Dette er god sosialdemokratisk utenrikspolitikk og har tjent Norge vel. Vi ser nå at verdenssamfunnet er i endring og den liberale verdensorden er satt under press. USAs oppsigelse av Iran-avtalen og Paris-avtalen samt og blokkeringen av oppnevning av nye medlemmer til WTOs tvisteløsningsmekanisme er eksempler på tilbakeslag for en internasjonal verdensorden. Samtidig ser vi at konfliktaksene endrer seg fra tradisjonell øst/vest konflikt (Russland-USA) til bredere konflikter, f.eks. USA/Kina.
For et lite land som Norge, er det avgjørende å opprettholde et sterkest mulig internasjonalt regelverk med internasjonale håndhevingsmekanismer. Samtidig er det ikke sikkert at institusjoner som ble satt opp i forrige århundre er de beste til å takle det 21 århundres internasjonale forhold. Arbeiderpartiet bør derfor gå inn for å vurdere reform av institusjonene, ikke bare FN, men også andre institusjoner som Verdensbanken og IMF, herunder finansieringen av institusjonene. Samtidig bør det vises mer åpenhet om problemene knyttet til internasjonale institusjoner og oppfordres til debatt.
Det er viktig at Norge selv ikke bryter folkeretten, f.eks. ved å ikke kjøpe varer fra okkuperte områder.
Folkeretten er i første rekke utviklet for å regulere forholdet mellom stater. Samtidig ser vi at globaliseringen medfører at næringslivsaktører har stor innvirkning på utvikling i stater de opererer i. Det bør vurderes om AP bør gå inn for at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettighetene bør nedfelles i en bindende konvensjon, dog slik at rettighetene ikke svekkes.
Like viktig er det at krig og konflikter i økende grad skjer internt i de enkelte land – mer enn mellom land.
FNs bærekraftsmål er viktige mål som må danne basis for utviklingen i verden. Arbeider-partiet må arbeide for for at FNs bærekraftsmål gjennomføres i Norge og bidra til å sikre at de gjennomføres internasjonalt.
Norge bør fortsatt støtte NATO. Imidlertid bør vi tørre å være mer kritiske til vår allierte. Det er videre viktig å se hvordan det europeisk sikkerhet og forsvarspolitikk kan styrkes.
Norge må innen rammen av NATO-medlemskapet satse på å styrke det nasjonale forsvaret, primært for å ivareta egen nasjonal sikkerhet.
Internasjonal handelspolitikk og den fjerde industrielle revolusjon (og ny-industrialisering av Norge)
Verden står overfor enorme utfordringer fram mot 2030. Klimaavtalen fra Paris og FNs bærekraftsmål er verdenssamfunnets felles plattform for å håndtere disse. Målene fokuserer på bærekraftig vekst – verden må lykkes i å nå både økonomiske mål, mål om bedre fordeling og inkludering, og mål om miljømessig bærekraft.
Dette gir store utfordringer for Norge. Industripartiet Arbeiderpartiet har evnen, kunnskapen og erfaringen til å lede Norge inn i en ny-industrialisering og gjøre bærekrafts- og klima-utfordringene til både forretningsmuligheter for næringslivet, arbeidsplasser og å i velferd for folk. Tatt Norges høye kunnskaps- og kompetansenivå, fremskritt innen digitalisering og høyteknologisk industri, så vil bærekrafts- og klimamålene sett i sammenheng med hverandre, kunne være verdens beste forretningsplan for norsk næringsliv, og samtidig være et unikt veikart i utviklingen av Norges industripolitikk. Skal vi nå bærekrafts- og klimamålene trenger vi mer økonomisk vekst, ikke mindre, men den må være både bærekraftig og inkluderende.
For å sikre en bærekraftig vekst og at verden møter Parisavtalen 1,5 graders mål må aktørene betale for utslippene. Arbeiderpartiet støtter derfor en global skatt eller avgift på karbon og EUs Carbon Border Tax for at aktørene skal kunne konkurrere på lik linje. Norge vil som Spania, Sverige og New Zealand gå inn for en null-karbon-utslippslov mot 2050.
Samtidig automatiseres og digitaliseres stadig flere oppgaver og jobber. Datasikkerhet og personvern er en annen viktig utfordring vi står ovenfor. Trenger vi et globalt svar på europeiske GDPR? Arbeiderbevegelsen må være en ledende kraft for å finne riktig retning for dette arbeidet og dialog i tida framover.
Avgjørende for økt eksport av norske råvarer og produkter er globale handelsavtaler. Vi lever i en tid da internasjonal handel og samarbeid er under press og det gamle Ap-slagordet “en bedre organisert verden” bør hentes fram igjen og komplementeres med en “bedre organisert kapitalisme”. Norge må også i ulendt terreng være en forsvarer og en pådriver for inter-nasjonalt samarbeid og handel. For å forhindre kapitalflukt og lovlig skatteunndragelser gjennom store multinasjonale selskaper, f.eks. ved å utarbeide et sterkt internasjonalt regelverk og styrke nasjonale skatteregler. Arbeiderpartiet bør arbeide for at multinasjonale selskaper skattlegges i de land inntektene er hentet fra.
Vi må utfordre norsk økonomi til å videreutvikle seg og skape nye arbeidsplasser for framtida. Arbeiderpartiet skal være en industrimotor for verdiskapning i Norge. Vi vil spille på lag med næringslivet og satse målrettet på bærekraftige og seriøse arbeidsplasser gjennom aktiv næringspolitikk, bruk av innkjøpsmakt og markedspåvirkning.
Vi må ta innover oss at Norge er en av verdens desidert største finansaktører gjennom Statens Pensjonsfond – Utland og bruke dette til fordel for en bærekraftig industrialisering. Norge kan bli en stor internasjonal aktør både innenfor fornybar energi og innenfor bærekraftig finans. Mens flere land nå har spesifikke grønne finansinitiativ er det fortsatt ingen land som har tatt et blått finansinitiativ og det er en mulighet for Norge med all ekspertisen og alle aktørene vi har innen hav. Et blått finansinitiativ og nasjonal strategi vil kunne gi større vekst i hav-relaterte næringer og samtidig gi viktig bidrag til klimatilpasning og reduksjon i klimakutt.
Den globale oppvarmingen er ventet å være to til tre ganger høyere rundt polene, noe som gjør Arktis og Nord-Norge til et særlig utsatt område klima- og sikkerhetsmessig. Det kan gjøre at det geografiske tyngdepunktet vil forskyve seg mot regionen. Issmeltingen kan også føre til at nye skipsruter åpner seg i Arktis som gir helt nye muligheter for å redusere klimautslipp til havs kraftig på grunn av kortere reisetid fra Europa til Asia og nærings-utvikling i Nord-Norge. Nordområdene og Arktis må derfor være en sentral del i Norges bærekraftige industrialiseringspolitikk og vern av områder.
Utviklingen av maskinlæring, kunstig intelligens, ny teknologi og nye produksjonsmetoder som 3D printing, kan sammenlignes med omveltningene som introduksjonen av maskiner utgjorde i de tidligere industrielle revolusjonene. Arbeiderpartiet må sørge for at Norge har en aktiv industripolitikk som benytter seg av hele befolkningen og hele landet til å utvikle kunnskapsmiljøer og teknologiklynger- og miljøer som gjør Norge konkurransedyktige i de nye industriene.
En aktiv europapolitikk
EØS
EØS-avtalen har sterk støtte i Norge. For Norge som et lite land i Europa med en åpen økonomi og med stor personmobilitet mellom Norge og andre EØS-land, er det viktig å opprettholde avtalen. Samtidig ser vi at EØS-avtalen kan ha en del uheldige konsekvenser, herunder for faglige rettigheter.
Arbeiderpartiet bør fortsette å støtte EØS-avtalen. Samtidig er det viktig å bruke våre påvirkningsmuligheter opp mot EU til å styrke den sosiale dimensjon, herunder at det fastsettes konkrete tiltak for å forhindre sosial dumping arbeidslivskriminalitet. EØS-avtalen er heller ikke til hinder for å styrke nasjonale kontrollmekanismer for å sikre et seriøst arbeidsliv. Arbeiderpartiet må bidra til mer informasjon om EU og prosesser og vedtak i EU som berører oss i hverdagen.
Grensekryssende kriminalitet
EØS-avtalen og Schengen-avtalen medfører at personer innenfor EØS/Schengen-området kan bevege seg fritt uten kontroll ved grensepassering innad i Schengen-området. Dette medfører store fordeler ved å forenkle flytting og reisevirksomhet i Europa. Samtidig kan ordningene misbrukes av kriminelle. EU har utviklet et strafferettslig samarbeid som gir politi- og rettshåndhevende myndigheter enklere adgang til informasjon fra andre stater og gjensidig bistand i straffesaker. Norge er tilknyttet deler dette samarbeidet gjennom egne avtaler, som f.eks. tilknytningsavtaler til Europol og Eurojust. Vi står imidlertid utenfor størstedelen av samarbeidet, noe som stiller norsk politi- og påtalemyndighet i en svakere posisjon.
AP bør gå inn for at det utredes om og i hvilken grad Norge bør få en sterkere tilknytning til det europeiske strafferettslige samarbeidet.
Demokrati og ytringsfrihet under press
Mediemangfoldet forringes og mediekonsentrasjonen forsterkes. En tredjedel av verdens filmer, nyhetsstoff og lignende produseres i USA. Den største leverandøren er Disney. Deretter Murdoch- konsernet som nummer to, og det tyske konsernet Bertelsmann på tredje plass. Disney er nå på vei inn på det norske underholdningsmarkedet.
Når en stor del av medieproduksjonen skjer i USA har det betydning, særlig sett i lys av at de har andre verdier enn våre. For Ap kan det være viktig å motvirke dette
Det er viktig med allmenkringkastere som NRK og BBC. Begge er under press i likhet med danske DR. NRK bør sikres tilstrekkelig finansiering fra staten.
Også norske medier eies av stadig færre konsern. Dette gir en politisk utfordring siden redaksjonene blir slankere og budskapet blir for likt. Norske medier tappes for annonser. Derfor er pressestøtten viktig. AP bør se på hvordan den virker, om det er godt nok gitt dagens utfordringer med en presse som eies av et fåtall konsern.
Det er også viktig at Norge samarbeider med andre nordiske land og EU innen film og TV. I dag foregår det flere samproduksjoner i Norden og Tyskland. AP bør se nærmere på dette med tanke på å styrke ordningene.
Det er også viktig med internasjonalt samarbeid slik at annonsekroner ikke går ut av landet. Google og Facebook har fått en stor del av det norske annonsemarkedet. Det er både negativt for mediene siden det er mindre penger til å utvikle innhold. Samtidig er Facebook og Google eksempler på internasjonale selskap som innretter seg slik at de ikke skatter til Norge.
Valgkampen i USA i 2016 satte for alvor i gang spekulasjonene om manipulering av velgere og stemmer. Kunstig intelligens kan benyttes av medier og sosiale medier for å skreddersy tilbudet til brukerne. Dette innebærer at mange i stor grad bare få stoff som bekrefter deres meninger, og ofte også forsterker dem. I dag har vi ekkokamre på flere områder, fra ekstreme politiske meninger til saker som får en enorm rekkevidde via ulike medier.
Kunstig intelligens gir enorme muligheter for propaganda og manipulering. Søkemotorene og tilbyderne av filmer og mediere skreddersyr tilbudet til brukerne. Samtidig kan det ikke være tvil om at kunstig intelligens også kan brukes til samfunnets beste. APs program bør inneholde punkter om kunstig intelligens.
Sikkerhetspolitikk og geopolitikk.
Følgende utfordringer ble identifisert:
• Verdens manglende evne til å kutte utslipp av klimagasser og til å håndtere konsekvensene av klimaendringene
• En amerikansk administrasjon som ikke deler våre verdier og mål
• En uforutsigbar amerikansk president som truer verdensfreden
• Andre atommakter med diktatorisk og aggressivt lederskap og pågående regionale konflikter med høy spenning.
• Faren for bruk at atomvåpen er nå høyere enn under den kalde krigen. Om lag 2000 atomvåpen står fortsatt i høy beredskap, spenningene mellom atommaktene øker og ordkrigen har hardnet til. Dette øker risikoen for bruk av atomvåpen som følge av mistolkninger, menneskelige feil, teknisk svikt og ulykker. I tillegg kommer risikoen for sabotasje og terrorisme. Avskrekking med atomvåpen gjør oss ikke tryggere, det skaper uakseptabel risiko.
• Europas (og Norges) manglende evne til å ivareta egen sikkerhet og avhengigheten av USA. Videre er politikken ikke tilpasset at den stabile og mangeårige stabiliteten i internasjonale relasjoner ikke eksisterer lengre (sikkerhetspolitikk, nedrustningsavtaler, FN, NATO, EU, handelsavtaler, INF avtalen)
• Stormaktsrivalisering i Nordområdene, økt spenning i nærområdene.
• Hvordan skal NATO håndtere Tyrkias uakseptable invasjon av de kurdiske områdene i Syria?
• USA-ledede operasjoner som har undergravet folkeretten, destabilisert Midtøsten, skapt økt internasjonal terrorisme og et marked for menneskesmugling og flyktninge-ruter til Europa
• Et internasjonalt økonomisk system som har marginalisert store befolkningsgrupper og også skapt opprør i Europa
• Høyreekstreme bevegelser som vokser på den økonomiske misnøyen og skylder på innvandrere og flyktninger
• Økt terrorfare fra høyreekstreme
• Et digitalisert samfunn som gjør oss sårbare for cyberangrep, desinformasjon og påvirkningskampanjer
• Utfordring og mulighet: Kinas økende interesse for norsk industri og for Nordområdene.
Kina
Det er antagelig nødvendig å involvere Kina for at sjøruter skal kunne kommersialiseres og for at ressurser i nord skal kunne utvikles. Hvordan kan man sikre at dette gir økt verdi-skaping lokalt i Nord-Norge? Hva er utfordringene for norske selskaper som vil ha inn kinesiske selskaper som partnere? Hva med menneskerettigheter, ansattes arbeidsvilkår og miljøstandarder?
Kinesiske interesser har kjøpt seg opp i en rekke norske selskaper. Energi, ressurs og- teknologi-relaterte selskaper har vært spesielt populære blant kinesiske investorer. Framover kan disse sektorene i Norge være aktuelle: maritim og marin, energi og ressurser, sjømat, reiseliv.
Det pågår nå forhandlinger mellom Norge og Kina om en frihandelsavtale. Kina sto for 2,1 prosent av norsk eksport i 2018, og var med det Norges tiende største marked, men Norges handelsunderskudd til Kina øker. Kina har vært usedvanlig flink til å beskytte eget næringsliv. Kinesiske bedrifter er selvskrevne til å få offentlige kontrakter, de har lav skatt og de får muligheter til enorme og svært gunstige lån fra statlige banker. Kina kontrollerer nå 21 prosent av alle containerhavner i verden. Eierskap til infrastruktur utenfor egne grenser gir innflytelse og kontroll.
Utfordringer:
• Hva vil kinesisk (og annet utenlandsk) eierskap gjøre med industribedrifters lokale forankring og holdning til miljø og samfunnsansvar?
• Utenlandsk eierskap i selskap med tilgang til å utnytte norske naturressurser har økt konfliktnivået med lokalbefolkninga og andre næringer både når det gjelder gruvedrift, vindkraft og fiskeoppdrett
• Er det riktig å selge ut tilgangen til å utnytte norske naturressurser? Dette er næringer som har store lokale natur- og miljøkonsekvenser.
• Hvordan sikrer man at det er lokalsamfunnene som får nyte godt av arbeidsplasser, kompetanseutvikling, overskudd, skatteinntekter osv.?
• Er det riktig å selge ut selskaper som bygger/eier kritisk infrastruktur?
• Hvilke krav bør man stille ved offentlige anbud?
