Brexit og norske interesser

Vi har sakset følgende artikkel fra nyhetsbrevet til LOs Brüsselkontor:


«Ved inngangen til forhandlingene mellom Norge og Storbritannia om forholdet mellom våre to land etter Brexit, er det mange spørsmål som melder seg. Blir det toll på vår eksport til UK? Hva med fiskerettighetene? Vil britene forlange å få eksportere landbruksvarer til Norge? Kan nordmenn fritt slå seg ned og søke jobb i UK? Blir det vanskeligere å få lov til å studere ved britiske universiteter?

De endelige svarene får vi naturligvis ikke før det er ferdigforhandlet både mellom EU og UK og mellom Norge og UK, men mye kan man ane allerede før partene har satt seg ved forhandlingsbordet. Denne oversikten fra LO-kontoret i Bryssel 25. februar kan anbefales:


Forhandlingene med UK blir om fish&chips og fri flyt av personer

Tro det eller ei: Fish and chips kan bli et sentralt tema i de forhandlingene som snart skal starte mellom Norge og Storbritannia med sikte på en frihandelsavtale når landet er utmeldt av EU etter planen 1. januar 2021.

At fisk ville bli et tema og ganske sikkert et problem har ingen tvilt på, men hvor kommer potetchips inn?

Storbritannia skal ut ikke bare av EUs felles fiskeripolitikk, men også landbrukspolitikken. EUs fartøyer, særlig spanske og franske fisker i dag i britisk farvann basert på kvoter. Det samme gjør Norge.

Nå vil Storbritannia ta tilbake kontrollen, ikke bare over lovgivningen, men også med farvannene rundt de britiske øyer. Da blir det kamp, en kamp som Norge også vil delta i. Norge vil fortsatt fange og ikke minst selge fisk til britene og de vil kjøpe. Men de vil muligens kreve tilgang for sine landbruksprodukter til Norge. I dag er det regulert gjennom en del av EØS-avtalen og forøvrige WTO den internasjonale frihandelsorganisasjonen.

Dermed kan britiske poteter og andre landbruksprodukter komme opp på forhandlingsbordet noe som er levende beskrevet i dette korrespondentbrevet av NRKs utsendte Europamedarbeider Philip Lote.

Et annet sentralt spørsmål for Norge og delvis Storbritannia er hva som skal skje med norske statsborgere som lever der og omvendt. Så langt skjer det ikke noe dette året og de som er bosatt seg der skal behandles på «gunstigste måte».

Men hva med de som ønsker å flytte dit etter 1.januar 2021 for å arbeide eller studere er mer usikkert. Det siste avhenger av en avtale om studenter og burde ikke skape de største problemene så lenge det følger norske kroner med studenten.

Vanskeligere kan det bli å søke arbeid for her kommer det nye og strammere regler enn dagens «fri flyt».

Forslaget fra den britiske regjeringen bygger på et system som Australia har laget. De ønsker innvandring, men ikke av hvem som helst. De som slipper inn skal være «kvalifiserte» og man skal få poeng for sine kvalifikasjoner, ikke minst at man behersker engelsk på et visst nivå. Det kravet vil mange nordmenn kunne innfri, men hva med øvrige kvalifikasjoner? Det dreier seg i første rekke om utdanning, jobberfaring og om Storbritannia mener at de trenger akkurat din arbeidskraft.

Mange mener at hele bakgrunnen for brexit var den ukontrollerte innvandringen fra de

«nye» EU-landene i 2004. I motsetning til de fleste øvrige EU/EØS-land valgte Storbritannia ikke å innføre overgangsordninger. Siden engelsk er morsmålet var det lett for mange å få jobb og bosette seg der uten noen form av for registrering.

Men tallene viser at innvandringen de siste årene har vært større fra ikke-EU- land enn fra EU-land.

Regjeringens forslag til innvandringspolitikk har møtt kraftig motbør flere steder blant annet hos arbeidsgiverne.  Det viktigste argumentet er at det er alle de ufaglærte man trenger. De som har kommet  har ikke tatt jobber fra britene, men de har tatt jobber de selv ikke vil utføre. Eksemplene er mange, men i første rekke er det helsevesenet og reiselivsbransjen, landbruket samt byggebransjen som har sugd til seg arbeidskraften. Når den stopper opp vil et allerede skrantende og underfinansiert offentlig helsevesen (NHS) forvitre ytterligere og dermed egentlig bare øke den irritasjonen hos folk flest som har stemt for brexit.»

Stortingsrepresentant Leif Sande har sett nærmere på forslaget.

Men reguleringen av arbeidskraft vil Norge ikke løse alene. Mest sannsynlig vil det bli en blåkopi av de reglene som EU blir enige med britene om.

Fisken, derimot, det blir Norges ansvar å finne en løsning og det blir ikke enkelt å hale på land.

No easy catch, som de sier.


Lenker:

LOs Brusselkontor