Har den langvarige borgerkrigen i Jemen en løsning? Lidelsene sivilbefolkningen utsettes for er ubeskrivelige. På den ene siden står Saudi Arabia med sin moderne hær, på den andre lokale stammefolk.
Artikkelen er skrevet av Lise Skjevik.
Krigen i Jemen: fem år etter – hvordan er situasjonen nå?
Siden 2015 har det foregått en blodig krig i Jemen, den arabiske verdens fattigste stat. De to sidene i krigen er først og fremst Houthi-opprørerne, og den internasjonalt anerkjente regjeringen til Jemen. FN har kalt konflikten for verdens største humanitære krise. Houthiene er en sjiamuslimsk gruppe som stammer fra Saada, nord i Jemen. Gruppen ble mer fremtredende etter USAs invasjon av Irak i 2003. Ideologisk sett støtter de Hezbollah i Libanon, og Iran som en forlengelse av dette. Etter den arabiske våren ble Jemens daværende president Ali Abdullah Saleh erstattet med Abd-Rabbu Mansour Hadi, en sunnimuslimsk politiker fra den sørlige delen i Jemen. Houthiene var sterkt misfornøyde med denne ordningen, og dermed formet de en allianse med den tidligere president Saleh og den delen av Jemens militære styrker som fremdeles stilte seg bak ham. Jemens nye president, Hadi, ble sett på som en saudisk marionett, og Houthi-opprørerne med tidligere president Saleh gikk til angrep på Sana’a i september 2014 og fjernet president Hadi fra makten. Ikke lenge etter tok de kontroll over havnebyen Hodeidah og begynte å jobbe videre mot byen Aden. Houthi-opprørerne og Jemens regjering har hatt konflikter siden 2004, men det var i september 2014 at konflikten eskalerte sterkt. Som en respons på Houthi-opprørernes fremskritt, startet en koalisjon ledet av Saudi-Arabia et motangrep på opprørerne i 2015. Formålet med denne koalisjonen, som også er sterkt støttet av De Forente Arabiske Emirater, var å bekjempe opprørerne og å gjeninnføre Jemens anerkjente regjering. Houthi-opprørerne tok livet av tidligere president Saleh i 2017.
Saudi-Arabia deler en relativt porøs grense mot Jemen i sør, og har forståelig stor interesse av hvem som sitter ved makten i nabolandet. Houthiene representerer den sjiamuslimske delen av Jemens befolkning, og støttes av Iran. Som nevnt i min forrige artikkel er Iran Saudi-Arabias erkefiende, og dette kan i seg selv bli ansett som plausibel grunn til å involvere seg i Jemen. Den grunnleggende årsaken til denne konflikten handler om de ulike formene for politisk og økonomisk misnøye hos Jemens befolkning, som kom til utrykk under den arabiske våren. Jemen opplever sterk fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel og korrupsjon. I tillegg er demokrati og politisk representasjon så godt som fraværende. Jemen opplever også ringvirkningene fra terrorvirksomheten som al-Qaida og IS har bedrevet i regionen, og USAs dronekrigføring mot disse terrororganisasjonene. Begge deler har bidratt til at det er økende frykt og sinne i Jemens befolkning. I tillegg er Jemen et av de landene med størst våpentetthet, og det er under disse omgivelsene at krigføringen mellom Iran og Saudi-Arabia bare har eskalert over tid.
Krigen i Jemen kan argumenteres for å egentlig være et maktspill og en kald krig mellom Saudi-Arabia og Iran. Hovedgrunnen til at Saudi-Arabia og Emiratene har deltatt i krigen i Jemen er i stor grad fordi de tror at de sjiamuslimske Houthi-opprørerne er en forlengelse av Irans makt og innflytelse i regionen. Dermed utgjør opprørerne en spesielt stor trussel mot Saudi-Arabia, ettersom landet grenser til Jemen. Det er ikke helt sikkert at Houthi-opprørerne er en iransk aktør i så stor grad som det saudierne hevder selv, men det er i deres favør å fremstille Houthi-opprørerne som en trussel fra Iran og å vektlegge at Iran har uttrykt en sterk støtte til Houthiene. Dette er spesielt for å få mer støtte fra den saudiske befolkningen. Blant annet er en FN-rapport fra 2017 et eksempel de har trukket frem, som viser at flere missiler som er skutt fra Jemen mot mål i Saudi-Arabia er produsert i Iran. I tillegg har Saudi-Arabia og Emiratene stor interesse i å få frem at den internasjonalt anerkjente Hadi-regjeringen er de rettmessige myndighetene i Jemen. Dette er spesielt for å få frem at deres bombekampanje er i overenstemmelse med folkeretten, ettersom Hadi-regjeringen har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp. Det er dermed i Saudi-Arabias interesse at Houthi-opprørerne blir overvunnet og at Hadi-regjeringen får tilbake makten i Jemen. Samtidig er det viktig at regjeringen forblir avhengig av den beskyttelsen som både saudierne og emiratene kan tilby. Dette vil videre forhindre at Iran får økt innflytelse i Jemen.
I en periode har konflikten tilsynelatende roet seg ned, men i januar eskalerte situasjonen. Dette skjedde ved at en missil traff en moské i en militær treningsleir ikke langt unna Marib. 100 soldater ble drept, og regjeringen ga Houthi-opprørerne skylden for angrepet. De påfølgende dagene ble det kraftige sammenstøt mellom Houthi-opprørerne og den saudiske koalisjonen. Houthiene svarte med å skyte raketter på mål i Saudi-Arabia. Før denne eskaleringen har regjeringen og Houthiene drøftet et forslag fra FN som går ut på å dele makten i landet og tillate presidenten, Hadi, å returnere fra eksil. Saudi-Arabia er tilsynelatende mer interessert i å nå en avtale som beskytter egne landegrenser fra angrep av Houthiene, enn å gjeninnsette presidenten ved makten. Siden oktober har saudiske luftangrep minket, og dette er trolig en del av å nå målet om en avtale.
Houthiene kontrollerer et landområde der over 70% av Jemens 30 millioner innbyggere befinner seg, og de strammer stadig grepet om landet. Opprørerne er i gang med å opprette en stat som er sterkt inspirert av teokratiet i Iran, da Iran blant annet er Houthienes største leverandør av våpen. Opprørerne har beholdt nasjonalforsamlingen og militæret, men oppnevnt en parallell form for regjering som utvilsomt sitter med mest makt. De har stengt kafeer der menn og kvinner omgås, beordret offentlige og private skoler til å segregere gutter og jenter, og skoler og universiteter har blitt invadert med stadig mer tankegods som er fiendtlig mot Vesten. Flere og flere besøkende hevder nå at hovedstaden Sana’a ligner mer og mer på både Baghdad og Beirut, som er sterkt influert av Iran. Houthi-opprørernes leder, Abdel-Malik al-Houthi, sier at han er på en massira quraniya, som er en hellig marsj til ære for Koranen. Flere av hans følgere hevder nå at han er på vei til å innta Islams tre helligste byer: Mekka, Medina og Jerusalem.
Fem år etter at krigen startet er man fortsatt ikke i nærheten av å løse konflikten. Dessverre er dette en krig som blir belyst svært lite i media, mye på grunn av at sikkerhetssituasjonen ikke tilsier at journalistene kommer seg dit. De humanitære tapene er katastrofale. Mange jemenitter i den nordlige delen av landet støttet opprinnelig Houthi-opprørerne da konflikten startet, i deres oppgjør mot regjeringen. Etterhvert som opprørernes styresett har blitt enda strengere og mer paranoid, har befolkningen blitt stadig mer misfornøyd med situasjonen. Tall fra FN og Røde Kors viser at over 80% av befolkningen har behov for humanitær hjelp. Dette tilsvarer 24 millioner mennesker. Selv om saudierne hadde trukket seg ut av landet, er det svært trolig at krigen fortsatt ikke ville vært over. Dette har utviklet seg til å bli en borgerkrig med flere dimensjoner og deltakere, der flere aktører har kontroll over ulike deler av landet. Hvis man tar Houthi-lederen på ordet, er man ikke nær å få til fred i Jemen med det første.
——————————————————
Forrige artikkel av Lise Skjevik:
LENKER:
En side med fakta om krigen i Jemen og informasjon om Røde Kors’ arbeid: https://www.rodekors.no/vart-arbeid/int/mena/jemen/
En informasjonsside om Jemen fra FN-sambandet, med blant annet grunnleggende informasjon og tall:
https://www.fn.no/Konflikter/Jemen
En artikkel fra tidsskriftet The Economist, om hvordan Houthi-regimet inspireres av Iran. For øvrig er The Economist et tidsskrift som har hatt mye god dekning og analyse av situasjonen i Jemen:
https://www.economist.com/middle-east-and-africa/2020/02/06/the-houthi-model-of-government
