Hvor farlig er polariseringen i USA?

Demokrati på gyngende grunn?

3. februar begynner den lange sluttspurten mot å kåre demokratenes motkandidat til president Trump ved valget 3. november. Primærvalget i Iowa har signaleffekt. Den som vinner her, har gode sjanser til å bli med i racet lenge selv om selve kåringen av kandidat først vil skje i Milwaukee i juli. Primærvalgene finner sted på rekke og rad de nærmeste månedene: tre til i februar og så i hele 15 delstater på «Super-tirsdag» 3. mars. Prosessen vil selvsagt få meget bred dekning i medier over hele verden. Her skal vi ikke gå inn i debatten, langt mindre spekulere i kandidatenes sjanser. Vi skal rette søkelyset mot USAs politiske kultur – et tema hvor utviklingen har gjort mange urolige.

Det amerikanske idealet

USA ble grunnlagt på den dengang revolusjonerende tanken at alle mennesker er likeverdige. «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal..» heter det i uavhengighetserklæringen. Se bort fra at Thomas Jefferson ikke inkluderte hverken kvinnene, slavene eller de eiendomsløse (med andre ord «folk flest») – det ligger en implisitt respekt for andre personer og deres rett til å ha egne meninger i formuleringen. De fleste som har vært i kontakt med amerikanere har vel blitt slått av hvor åpent de kan gi uttrykk for sterkt divergerende meninger uten at det ser ut til å føre til noen form for uvennskap. Det politiske liv ble basert på det samme prinsippet – man kunne være sterkt uenige uten å se på hverandre som livstruende fiender, iallfall så lenge man ikke rørte ved slavesamfunnet. Dette har endret seg. 

Den sterkeste polarisering siden borgerkrigen

Statsviterne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt hevder i boka «How Democracies Die» at denne politiske kulturen er sterkt truet. I dag behandler de to store partiene hverandre som eksistensielle trusler og bruker den makten de har til å ødelegge så mye som mulig for hverandre.

Denne tweeten fra presidenten rettet mot den ledende demokraten Adam Schiff illustrerer en tone som nå ikke er uvanlig i Washington:

«Shifty Adam Schiff is a CORRUPT POLITICIAN, and probably a very sick man. He has not paid the price, yet, for what he has done to our Country!» (Donald Trump, 26. januar 2020)

Bytt ut Adam Schiff med Jonas Gahr Støre og tenk deg at avsenderen var den norske statsministeren. Heldigvis helt utenkelig. I USA utløste tweeten en diskusjon om hvorvidt presidenten truet kongressmedlemmet og om den kunne oppmuntre til drapsforsøk. 

Samme president  holder valgmøter hvor han latterliggjør etternavnet til en av motkandidatene, han avfeier en av verdens beste aviser  – «The New York Times» – som «fake news» og stoppet ikke tilhørerne når de begynte å rope «Lock her up» rettet mot Hillary Clinton i forrige valgkamp. Når et lands fremste politiker bevisst bryter ned respekten for politiske motstandere og en uavhengig kvalitetspresse, svekkes demokratiets grunnmur. Institusjonene som forankrer demokratiet svekkes.

I en artikkel i tidsskriftet The American Interest skisserer David Blankenhorn 14 grunner til at den politiske polariseringen har blitt så mye sterkere enn hva vi er vant til.  I tillegg til velkjente faktorer som sosiale medias identitetsskapende og splittende virkning og svekket fellesskapsfølelse fordi generasjonen som opplevde annen verdenskrig snart er borte, trekker han fram økende religiøs polarisering og betydelige endringer i sammensetningen av de politiske partiene. Legg til at flere og flere amerikanere lever i lokalsamfunn sammensatt av folk som tenker likedan, og vi aner grobunnen for et samfunn som blir mer og mer splittet i «oss» og «dem». Demokrater og republikanere har ofte helt forskjellige fortolkninger av det som skjer – det blir liten plass for tvil og dialog.

Går det mot politiske drap og skyting i gatene?

Nå vil vel folk flest instinktivt benekte at det kommer til å gå så langt, men det observeres at spørsmålet faktisk blir reist av enkelte analytikere som må betraktes som seriøse. I den utstrekning problemstillingen blir tatt alvorlig, pekes det gjerne på at det amerikanske militæret ikke har noen tradisjon for å blande seg inn i innenrikspolitiske forhold og at institusjonene som er forankret i grunnloven tross alt er sterke om enn under angrep. I den kommende valgkampen kan det være viktigere å fokusere på hvordan den blir gjennomført enn på hvem som leder på meningsmålingene. 

For de som ønsker å følge med på hvem som ligger best an i opinionen, kan vi anbefale Nate Silvers «Fivethirtyeight«.