Amazonas brenner – årsaken er politisk

i Klima/Latin-Amerika/Miljø av

Medlemsmøtet 30. august 2019 ble en grundig innføring i betydningen av Amazonas og den politiske situasjonen under landets nåværende president. Innledere var Kari Aasheim fra Regnskogsfondet og Marianne Marthinsen fra Aps stortingsgruppe

——————————————————————————

Elementære fakta om Amazonas:

1. Den strekker seg over et område som er større enn EU.

2. Den er mer enn 50 millioner år gammel.

3. Her bor så mye som en tredjedel av verdens dyre- og plantearter.

Hvorfor er Amazonas viktig?

Denne veldige skogen spiller en svært viktig rolle i første rekke for Sør-Amerika, men absolutt også for hele verden. Fortsatt i følge Regnskogsfondet som kaller Amazonas «verdens vaktmester» – et alternativ til den velkjente betegnelsen som «verdens lunger». Regnskogen har nemlig ingen stor nettoproduksjon av oksygen, men den fungerer som:

1. «Rainmaker»

Verdens største regnskog lager sitt eget regn som den sprer ut over store områder i Sør-Amerika. Det er påvist at regn fra Amazonas faller over de store landbruksområdene i sørlige Brasil og nordlige Argentina. Denne vannsprederfunksjonen er svært viktig for matproduksjonen på kontinentet.

2. «Orkanforsikring»

Regnskogen suger fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Havområdene utenfor skogen blir tørrere og orkaner dannes ikke der. De orkanene som oppstår andre steder, vil ta andre og våtere ruter på sin destruktive vei.

3. «Supermarked»

De som bor i regnskogen beskriver den ofte som et supermarked. Det er fordi den tilbyr et variert utvalg av mat, medisiner og materialer som trengs for å leve i skogen.

4. «Lege»

Forskning viser at tap av biologisk mangfold fører til at en viktig økosystemtjeneste forsvinner; det å begrense spredningen av smittsomme sykdommer til mennesker, dyr og planter. De positive sammenhengene mellom biomangfold og helse er veldokumenterte. 

5. «Svamp»

Mennesker overlever ikke uten rent drikkevann. Dette gir regnskogen oss. Skoger forbedrer vannkvaliteten ved å filtrere det.

6. «Termostat»

Regnskogen er et enormt karbonlager fordi den binder karbon fra atmosfæren. Til sammen lagrer verdens skoger og jordsmonnet under mer karbon enn det som finnes i atmosfæren. Karbonet omdannes til CO2 når skogen brennes eller ødelegges. Derfor utgjør avskoging 10-15 prosent av verdens klimagassutslipp, og regnskogsbevaring er nødvendig dersom vi skal nå målet om å forhindre en global oppvarming på over to grader.

Bolsonaro insettes som president

En ekstrem høyrepopulist får makt.

Jair Bolsonaro overtok som president i Brasil 1. januar 2019. Han har bakgrunn i det militære, men satt 27 år som kongressrepresentant før han ble valgt til president. I det politiske liv har han markert seg som en sterk tilhenger av sosialkonservative verdier: mot abort, homoseksualitet og liberale lover, for beinhard strafferett og konservative familieverdier. Han er klimafornekter og støtter de store jordeierne.

Brasil reduserte i årene 2004 – 2012 avskogingen med over 80 prosent. Æren tilfaller naturligvis først og fremst brasilianske myndigheter, men norsk støtte gjennom Amazonasfondet hadde utvilsomt betydning.. Etter 2012 begynte imidlertid utviklingen å gå feil vei igjen, men Brasil sluttet seg til Parisavtalen i 2015 og forpliktet seg til å eliminere all ulovlig hogst i Amazonas innen 2030.

Etter at Bolsonaro overtok makten begynte utviklingen nærmest over natten å gå feil vei:

– handlingsplanen for beskyttelse av regnskogen ble forlatt

– det ble lettere å få hogstlisens

– miljøorganisasjonene fikk redusert handlingsrom

– åpning for store infrastrukturprosjekter

– avvikling av styringsmekanismer i Amazonasfondet

– skogloven ble svekket

– miljøverndepartementet fikk budsjettet kuttet med en fjerdedel

– urfolks rettigheter blir kimset av

Konsekvensene sommeren 2019:

– over 70.000 skogbranner, en økning på mer enn 80 % fra 2018

– i juli måned økte avskogingen med 278 % i forhold til samme måned i 2018

Intakt regnskog brenner ikke i stort omfang. Brannene følger hogstområdene som blir omdannet til savanner. Heldigvis er det store områder igjen, men på et tidspunkt vil skogen nå et vippepunkt dersom utviklingen ikke snus. Den dagen Amazonas er så skadet at den ikke greier å opprettholde seg selv gjennom å skape nedbør, kan vi ikke stanse forfallet. Resultatet blir med stor sannsynlighet uttørking som kan ødelegge jordbruket i store deler av Sør-Amerika. Sikkert er det at enorme mengder CO2 vil bli sluppet ut i atmosfæren.

Rabiat politisk klima

Regjeringen i Brasil bedriver ikke bare en merkverdig retorikk overfor miljøorganisasjonene (kalt «shia-miljø-aktivister»). Fiendtligheten rettes også mot europeiske regjeringer som protesterer mot det som foregår. Mens skogbrannene herjet som verst i sommer, sa Bolsonaro at «Brasil er som en jomfru som enhver pervo fra utsiden har lyst på». Da Norge frøs sitt betydelige bidrag til Amazonasfondet, reagerte han med å si:

«– Norge, er ikke det landet som dreper hvaler oppe på Nordpolen? Som utvinner olje der? De har ingenting å lære oss».

Hva kan Norge gjøre med dette?

300 millioner i tilskudd til Amazonasfondet er holdt tilbake så lenge styringskomiteen som godkjenner bevaringsprosjektene er opphevet.

Martinsen kritiserte regjeringen for å ha signert en ny handelsavtale med Brasil og mente at den ikke bør ratifiseres av Stortinget. 

Videre sa hun at vi bør forsøke å komme vekk fra bruk av soya i landbruk og oppdrett. Soyaimport fra Brasil øker faren for avskoging. Det finnes en del lovende forsøk på bruk av protein basert på alger, treflis oa. men foreløpig ikke noe som er satt i gang i kommersiell skala.

Hun pekte også på at Venstre har foreslått å bruke eiermakten i Equinor til å hindre nye investeringer, noe nærings-ministeren har fastslått er helt uaktuelt. Likevel er det et spor som bør følges opp i eierdialogen med Equinor.

Handel er bra for økonomien – men til hvilken pris?

PRINSIPIELLE SPØRSMÅL:

Situasjonen i Amazonas og Bolsonaros politiske linje reiser flere prinsipielle spørsmål som går dypt inn i både norsk og internasjonal politikk med betydning langt ut over forholdet mellom Norge og Brasil:

– Når skal vi la være å handle med et land for å bekjempe en politikk som vi ikke kan akseptere?  (Denne artikkelen fra Aftenposten 24. august i år tydeliggjør dilemmaet i forhold til Brasil)

– Hvor langt bør Staten gå i å instruere firmaer med statlige eierinteresser samt oljefondet?

– Når bør internasjonale interesser overstyre den nasjonale selvråderetten? Hvilke virkemidler kan ansees som legale og hvordan skal de utløses på internasjonalt nivå?