KJEMPEN I SØR-AMERIKA
Brasil har dukket opp i avisoverskriftene på grunn av alle brannene i Amazonas i løpet av sommeren. Branner i et slikt omfang er et internasjonalt problem med flere dimensjoner: konsekvensene for klimaendringene har kanskje fått størst oppmerksomhet men vurderingene av hvor alvorlig dette er, varierer noe. At det store utslippet av karbon i atmosfæren er negativt, er det imidlertid ikke noen uenighet om. Likeledes er det stor enighet om at artsmangfoldet trues. Hva dette vil føre til, er usikkert, men konsekvensene er potensielt katastrofale – også for oss. En tredje dimensjon er lokal men med berører et internasjonalt ansvar: urbefolkningens habitat trues og dermed kan hele kulturer bli utryddet.
Men Brasil er naturligvis mye mer enn Amazonas. Landet er nesten like stort som USA i utstrekning og har godt over 200 millioner innbyggere.
Encyclopædia Britannicas leksikalske presentasjon er nesten en liten bok, og inneholder et vell av bakgrunnsinformasjon.
Regnskogen og det globale klimaet
60 % av Amazonas ligger i Brasil. Resten fordeler seg på sju andre land. Skogen dekker ca seks millioner km2 eller 18 ganger Norge. Gjennom fotosyntesen omdannes CO2 til oksygen samtidig som karbon blir lagret i trærne. Når trærne dør, slippes imidlertid det meste av karbonet langsomt ut igjen. Når skogen vokser, øker også karbonlageret. Dør gamle trær hurtigere enn nye vokser til, reduseres gradvis lagringskapasiteten. Et forskningsprosjekt som har pågått over en 30-årsperiode konkluderer med at karbonlageret i Amazonas har vært i ferd med å reduseres også før årets omfattende skogbranner, og at brannene bare forsterker en prosess som har pågått lenge.
Det norske Regnskogsfondet gir en kort framstilling av betydningen regnskogen har som karbonlager. Kommentarene om Brasil er skrevet før Bolsonaro ble president og endret statens politikk på området.
Skogbranner oppstår sjeldnere av naturlige årsaker som lynnedslag eller solstråling i regnskogen enn i barskogsbeltet på den nordlige halvkulen. I Brasil er rydding av skogen til dyrkingsformål, tømmerhogst og gruvedrift av langt større betydning. Regnskogsfondet har laget en grei framstilling av hvordan menneskelig aktivitet truer regnskogen.
Urix forklarer at regnskogen ikke er en storprodusent av oksygen men et betydelig (midlertidig) karbonlager
Encyclopædia Britannica har også en god artikkel om konsekvensene av et nedbrent Amazonas.
KONKLUSJON: Brannene i Amazonas er et alvorlig klimaproblem selv om vi ikke må konkludere med at dette er spikeren i kista for kampen mot klimaendringene.
Regnskogen og det biologiske mangfoldet
Biologisk mangfold handler om alle livsformene på jorda – dyr, planter, insekter, trær, fisk. Det gir oss mat, medisiner og naturopplevelser. Kort sagt – det er selve livsgrunnlaget vårt. The Guardian har laget denne oversikten.
Det anslås at 10 % av alle verdens arter holder til i Amazonas
Bolsonaro og Amazonas
Jair Bolsonaro som ble Brasils president 1. januar i år. er en ytteliggående høyreorientert politiker og klimafornekter. Han er en sterk tilhenger av agribusiness og deres forretningsinteresser. Dessuten er han motstander av å reservere bestemte landområder for urbefolkningen og fraskriver internasjonale organisasjoner og fremmede makter retten til å blande seg inn i hvordan Brasil forvalter Amazonas.
Wikipedias artikkel om Bolsonaro
Al-Jazeeras artikler om Amazonas og Bolsonaro
Denne artikkelen i Americas Quarterly gir et godt nærbilde av Bolsonaro og situasjonen i Brasil som førte til at han ble valgt. Artikkelen er fra 2018.
