Det er tre viktige delstatsvalg i Tyskland i høst. I Sachsen og Brandenburg ble det holdt valg 1. september, og Thüringen følger etter 27. oktober. Det har i lengre tid vært spenning rundt spørsmålet om det høyreekstreme partiet Alternative for Deutschland (AfD) ville bli det største partiet. Det ble det ikke, men i Sachsen gikk partiet fram med 17,7 prosentpoeng i forhold til valget for fem år siden. I Brandenburg var framgangen 11,3 prosentpoeng. AfD har nå etablert seg som et bredt folkeparti i disse delstatene. Et annet viktig spørsmål som har blitt reist, er hvilken betydning valgresultatet vil få for styringsdyktigheten til koalisjonene både i de to delstatene og på riksplan. Svaret på det spørsmålet vil kanskje ikke bli gitt før det har gått en tid, men den første reaksjonen er at samholdet i storkoalisjonen under Angela Merkel neppe er svekket selv om begge koalisjonspartiene fikk seg en smell. Størst usikkerhet knytter seg til regjeringen i Sachsen. Vil CDU slippe die Grünen inn i varmen, eller vil de for første gang våge seg på et samarbeid med AfD?
Resultatene for de viktigste partiene:
Sachsen:
CDU 32,1 %(-7,3 %)
AfD 27,5 % (+17,7 %)
Die Linke 10,4 % (- 8,5 %)
Grüne 8,6 % (+ 2,9 %)
SPD 7,7 % (- 4,7 %)
Brandenburg:
SPD 26,2 % (-5,7 %)
AfD 23,5 % (+11,3 %)
CDU 15,6 % (-7,4 %)
Grüne 10,8 % (+4,6%)
Die Linke 10.7 % (-7,9%)
Analyser viser at AfD kapret en stor del av de tidligere hjemmesitterne i et valg med høyere valgdeltakelse enn forrige gang. Rundt 40 % av de som satt hjemme i 2014 stemte denne gangen på AfD. Partiet ble klart størst i aldersgruppen 25 – 44 år. Blant de yngste ble die Grünen størst, og blant de over 60 år vant SPD klart.
For SPD må det være spesielt smertefullt å se at tilslutningen blant lønnsarbeidere bare ligger på rundt 20 % mens AfD vant mer enn 40 % av stemmene til arbeidere og arbeidsløse.
AfD – et øst-tysk fenomen?
AfD gjør det langt bedre i de øst-tyske delstatene enn i de vestlige delene av landet. Spørsmålstegnet over er satt der fordi vi vet jo ikke hvordan situasjonen vil være om noen år.
Hva gir AfD bedre grobunn i Øst-Tyskland enn i Vest-Tyskland? Tyske kommentatorer kan deles i to leire: de som legger vekt på arven fra DDR-perioden, og de som framhever det som skjedde i årene etter at muren falt.
De første sier at DDR-arven fortsatt preger forholdet mellom borgerne og Staten. Undertrykkelsen av debattkulturen og erfaringene med en autoritær statsstruktur sitter fortsatt i veggene. Forbrytelsene under naziregimet ble aldri bearbeidet så grundig i DDR som i Vest-Tyskland, og det gjør at mange er mindre vare for den avgrunnen som høyreekstremisme kan lede politikken ned i. Så kan det legges til at et mer etnisk homogent samfunn i øst enn i vest har gjort befolkningen mindre forberedt på framveksten av multikulturelle miljøer.
Andre peker på utarmingen av samfunnet etter at muren falt, da millioner mistet jobben og skarer av ungdommer med god utdanning reiste vestover og etterlot et kolossalt tomrom i mange lokalsamfunn. Legg så til at mange opplevde vesttyskere som arrogante rikinger og at det fortsatt er en klar forskjell i inntektsnivå selv om den har minsket betraktelig og infrastrukturen har nytt godt av svært store penge-overføringer fra statskassen. Motorveier fjerner ikke følelsen av å være annenrangs borgere.
Situasjonen for AfD og SPD
Alternative für Deutschland (AfD)
AfD ble grunnlagt så sent som i 2013 basert på opposisjon mot EU og fikk en kraftig stimulans av reaksjonen mot bølgen av en million syriske flyktninger som kom til Tyskland i 2015. Prinsipprogrammet deres minner om andre høyreorienterte populistpartier i Europa: strengere innvandringspolitikk, strengere straffer, nasjonalisme som retter seg mot EUs overnasjonale trekk, klimafornektelse. Men det inneholder også avsnitt som rører ved tabuer i tysk offentlig ordskifte. Stikkordet er «Leitkultur», altså at tysk kultur skal være førende i landet og det i en slik grad at innvandrere som ikke vil integrere seg, kan utvises. Man spør seg om meningen er at de skal bli som tyskere, altså assimilere seg. Særlig rettes kravet til muslimer. Når man legger til at sterke krefter i partiet kaller flyktninger «Invasoren» og at partiets landskjente leder i Thüringen – Björn Höcke – har bagatellisert Hitlerperioden som «fugleskitt» i tysk historie, bør det ikke overraske at de andre partiene ikke vil samarbeide med AfD. Under valgkampen har det kommet fram at partiets leder i Brandenburg – Andreas Kalbitz – i 2007 deltok i en demonstrasjon i Athen arrangert av neo-nazister. Men det som har fått det statlige kontoret for beskyttelse av forfatningen til å sette partiet under overvåking, er at enkelte lokalavdelinger samt ungdomsorganisasjonen har satt spørsmålstegn ved Holocaust. Der går det en grense i Tyskland hvor justismyndighetene kommer inn i bildet. Overvåkingspolitiet er naturligvis også godt kjent med at på lokalt plan er grensen mellom AfD og neo-nazigrupper i mange tilfeller nokså uklar. Slike ekstreme ytterpunkter er særlig framtredende i Øst-Tyskland. De to nevnte herrer er ledere for en partifraksjon som går under navnet «fløyen» og som anslås å ha sympati blant opptil en tredjedel av partiets totale medlemsmasse. Et sterkt resultat for partiet i de tre deltatsvalgene i høst kan gjøre fløyen til en ubehagelig utfordrer til de noe mer moderate kreftene som per dato har ledelsen på landsplan.
Sosialdemokratene (SPD)
SPD med sin stolte sosialdemokratiske historie under ledere som Friedrich Ebert under Weimarrepublikken og Kurt Schumacher og Willy Brandt i etterkrigstiden, er bare en skygge av seg selv i de fleste av delstatene. Brandenburg er et unntak selv om det også der er tilbakegang. Det kan framsettes flere forklaringer på nedgangen de siste årene, men mange vil nok påpeke at innstramningene under SPDs kansler Gerhard Schröder (Hartz IV) slet sterkt på lojaliteten blant vanlige lønnsmottakere. Deltakelse som juniorpartner i regjeringskoalisjonen under Angela Merkel har åpenbart heller ikke brakt SPD økt sympati. Snarere tvert imot. I øyeblikket er partiet dessuten nokså førerløst, noe som vil vare fram til det ekstraordinære landsmøtet i desember hvor en ny lederduo vil bli valgt som får i oppgave å fornye det gamle partiet.
Lærdommer fra valget
1. Ekstremisme skader ikke AfD. En stor del av velgerne i Øst-Tyskland lar seg ikke skremme av at partiet beveger seg nær høyreekstreme miljøer, og det er miljøer som de andre partiene holder seg langt unna.
2. Det blir vanskelig å lage stabile koalisjoner i de øst-tyske delstatene. I begge delstatene må de nåværende koalisjonene utvides for å opprette flertall hvis man skal holde AfD utenfor. I Brandenburg ser man nok for seg en koalisjon av SPD – die Linke – die Grünen, men i Sachsen blir det vanskeligere. CDU har vanskelig for å akseptere die Grünen som partnere. Det er faktisk en strømning i partiet som kanskje foretrekker AfD basert på felles syn på familiepolitikk, et nærmere samarbeid med Russland og grunnleggende overensstemmelse i synet på en tysk «Leitkultur».
3. Storkoalisjonen i Berlin kan nå føle seg mindre truet enn før disse delstatsvalgene. Ganske betydelige krefter i SPD har etter valget i 2017 ment at partiet bør trekke seg ut av regjeringskoalisjonen. Disse kreftene antas det har mindre vind i seilene etter SPDs relative suksess i Brandenburg.
4. Partiet «Die Linke» – arvtakeren etter det gamle øst-tyske kommunistpartiet – er redusert til et småparti også i Øst-Tyskland og kan ikke lenger kreve å ha en spesiell rett til å representere denne delen av landet.
5. Die Grünen er ikke forutbestemt å vokse til politisk dominans. Riktignok hadde partiet framgang og vil absolutt bli å regne med også i disse to delstatene, men resultatet er dårligere enn hva meningsmålingene forutsa bare et par uker før valget. Ikke desto mindre, die Grünen kan meget vel rykke inn i begge delstatenes regjeringskontorer som juniorpartner i koalisjonsregjeringer. Særlig er dette sannsynlig i Brandenburg.
Spenning i tysk politikk
Det er nok av spennende spørsmål å følge med på i tysk politikk denne høsten:
Vil CDU og AfD finne hverandre i Sachsen? Hvordan går valgprosessen av ny ledelse i SPD som skal avgjøres i desember? Hvordan vil spenningen mellom «fløyen» i AfD og de mer moderate kreftene i partiet spille seg ut fram mot landsmøtet i november? Vil Kramp-Karrenbauer svekkes eller bekreftes som kanslerkandidat etter Merkel? Følg med!
Lenker:
The East-West Divide is Diminishing but Differences Still Remain
South China Morning Post har en god dekning av valget på engelsk
Politico har en interessant analyse
The AfD is gaining strength in Germany
We the People Analyse av AfDs framvekst fra LSE i London
