I dag fikk vi den sjokkerende meldingen at Ingrid Johansen Aune har gått bort. Ubegripelig – slik som det alltid er når unge, spill levende og framtidsrettede mennesker plutselig blir borte. De av oss som har vært aktive i internasjonal virksomhet i Arbeiderpartiet en stund, kjente Ingrid fra en rekke sammenhenger, bl.a. som et aktivt styremedlem i Internasjonalt Forum gjennom flere år før hun flyttet til Malvik der hun ble valgt til ordfører. Vi finner ingen bedre måte å hedre Ingrid på enn ved å legge ut denne vakre omtalen av henne som er publisert i VG.
MINNEORD I VG 1. AUGUST 2019
Det er en svart dag for Malvik, Trøndelag, for Arbeiderpartiet og hele det politiske Norge.
Arbeiderpartiet har mistet så mange av sine beste. I dag mistet de nok en politiker med et stort format. Malviks ordfører Ingrid Aune ble bare 33 år. Noen dager velfortjent ferie med sommer og båtliv før hun skulle ut i valgkamp, fikk det verst tenkelige utfall. I dag fikk vi den tunge beskjeden om at Ingrid ikke overlevde båtulykken utenfor Namsos.
Ordene strekker ikke helt til når man skal beskrive Ingrid. Hun var som en rose i forsamlingen av ordførere og rådmenn i Trøndelag. Selv om hun ofte var den yngste, overstrålte hun dem alle. Uredd, slagferdig, kunnskapsrik og med en autoritet av de sjeldne. Sjarmerende, alltid med et glimt i øyet, men også med en brodd i replikken. Ingen ville utfordre Ingrid til duell. Den var man nesten dømt til å tape.
Det som likevel preget henne, var energien, pågangsmotet og det voldsomme engasjementet. Hvis jeg skal velge ett ord for å beskrive Ingrid så er det «imponerende». Hun var imponerende i absolutt alt hun foretok seg. Det er en ekstraordinær begavelse som nå er gått bort så altfor tidlig.
Det føles så urettferdig at det er Arbeiderpartiet som mister en av sine store politikere. Ingrid var selv til stede på Utøya den grusomme julidagen i 2011, men kom seg unna bare timer før det ufattelige skjedde. Hver dag siden har hun engasjert seg sterkt for å ta vare på de overlevende og de mange etterlatte. Hun har gjort alt hun kunne for at arven etter Utøya skal leve videre. Hun valgte kjærlighet istedenfor hat.
Ingrid kunne nå så langt hun ville. Hun hadde så mange talenter, hun kunne nådd helt til topps både i rikspolitikken og internasjonalt. Alt Ingrid har gjort tidligere i livet vitner om et ekstraordinært engasjement for internasjonal politikk. Hun har en mastergrad i internasjonal og offentlig politikk fra University of Wisconsin. I tillegg har hun studert både økonomi, jus og fransk. Til tross for sin unge alder har hun jobbet både i NUPI, Institutt for Forsvarsstudier og Den norske Atlanterhavskomitè. Hun hadde mange gode år i AUF, både sentralt og i Trøndelag. Det var helt naturlig at hun som 27-åring ble hentet inn som politisk rådgiver for Espen Barth Eide. Først i Forsvarsdepartementet, siden i Utenriks-departementet.
Likevel valgte hun å flytte hjem til Trøndelag. Selv om hun ville redde verden, ville hun begynne der hun kunne gjøre en forskjell – hjemme i Malvik. Kjærligheten til familien og Hommelvik var grenseløs. Som tredveåring ble hun ordfører i hjemkommunen Malvik med et imponerende valgresultat. I Johan Nygaardsvolds Hommelvik står arbeiderkulturen sterkt, og Ingrid var en sterk viderefører av arven. Hun ivret for historien, Arbeiderfestivalen og feiret 1. mai i mange dager til ende.
Likestilling og kvinners rettigheter var hennes hjertesak. Hun brant for at alle kvinnene som jobbet i omsorgssektoren skulle få faste, hele stillinger. Hun ønsket at kvinner skulle våge å ta ordet, ta sjanser og ta makt. Hun viste sitt engasjement i ord, men ikke minst i handling. Ingrid er et politisk forbilde som inspirerte alle, ikke minst unge jenter.
Alle som ser Ingrids CV vil kanskje tro at hun var et karrieremenneske av de sjeldne. Ingrid hadde tid til så mye og så mange. Hun var først og fremst et medmenneske og et sosialt dyr. Hun var svært nært knyttet til sin familie, men hadde også mange gode venner som hun brukte mye tid sammen med. Selv om hun var privat, var hun alltid åpen og omgjengelig. Reiste mye og tok gjerne en øl med kjente og ukjente. Hennes smittende latter hørte man lang vei. Den vil være et savn. På Youngstorget, på kommunehuset, på Kafe Rampa. Alle stedene Ingrid var å treffe.
I dag gikk hun bort så altfor tidlig. Tankene går først og fremst til hennes nærmeste. Hun hadde så mye ugjort, så mye hun ville oppnå. I verden. I Norge. I Malvik. I dag er det vanskelig å finne ord til trøst. Det virker tungt å ta fatt på en lang kommunevalgkamp. Alle som kjenner Ingrid, vet at politisk engasjement betydde alt for henne. Hun ville selv likt tanken på at alle hadde henne med seg i hjertene sine når man nå går inn i valgkampen og politikken, det hun levde for.
I dag lyser vi fred over Ingrid Aunes minne.
