1. mai markert ved statuen av Henrik Wergeland

i Europa av

Hvert år markerer Internasjonalt Forum 1. mai med en morgenappell ved Wergelandsstatuen på Carl Johan. I år sammen med Næringspolitisk Forum i Oslo Arbeiderparti. Marit Nybakk ønsket velkommen med denne korte talen.

——————————————————————————

Det sies om Henrik Wergeland at hans mor var helt fortvilet over sin lille sønn som ga bort skjortene sine til fattige barn.

Tradisjonen tro hedrer vi Henrik Wergeland: Forfatteren, humanisten, samfunnsbyggeren, demokraten. Som er årsaken til at vår nasjonaldag preges av barnetog – ikke av militærparader.

Og antirasisten Henrik Wergeland. Kanskje den første antirasisten vi kjenner til.

Våren 1839 kom en jøde til Norge. Han måtte snu på havna og reise ut igjen. Den norske friheten – og grunnloven – omfattet ikke jøder. En skamplett på den ellers så radikale grunnloven vår.

Henrik Wergeland heiste opprørsfanen. Ropte ut at vi er likeverdige, enten vi er lyse eller mørke, kristne eller tilhører en annen religion.

Først i 1851 endret Stortinget grunnloven og ga jøder adgang til riket.

Da hadde Henrik Wergeland vært død i 6 år.

I 1945 ble Grorudgutten Trygve Lie FNs generalsekretær – med de rykende ruinene fra 2. verdenskrig som bakteppe for den nye organisasjonen.

I 1945 hadde verden 45 stater.

Norge var fortsatt en enhetlig  befolkning – med en kultur.

Det er reist en statue av tidligere generalsekretær i FN Trygve,  Lie på Furuset – i Alna bydel i Oslo.

Alna bydel har i dag innbyggere med bakgrunn fra 148 land – med de rettigheter og plikter som følger det å være medlem i det norske velferdssamfunnet anno 2019

Det 20.århundret ble arbeiderbevegelsens århundre.De to første tiårene så framveksten av de første fagforeningene. Arbeiderpartiet var stiftet allerede i 1887. Bevegelsen ble etter hvert en maktfaktor. Sammen har den politiske og den faglige arbeiderbevegelsen skapt det noirske velferdssamfunnet og sikret menneskeverd, demokrati, utjamning og anstendige arbeids- og levekår.

Ikke noe av dette kom av seg selv. Møysommelig frigjorde arbeiderklassen seg fra uverdige kår og mangel på deltagelse. I kamp for å begrense kapitaleiernes makt over penger og produksjon. Og for å skape arbeidsplasser. Og naturligvis en offentlig sektor som sikret trygghet for alle generasjoner. Skape og dele. Gjør din plikt – og så – få din rett.

1. mai hedrer vi bevegelsens pionerer og løfter blikket utover   samfunn, basert på solidaritet, frihet, menneskerettigheter.

Til barna som er strandet i Syria med sine fanatiske IS foreldre

Til de undertrykte kvinnene i Saudi-Arabia

Til dem som opplever håpløsheten på Gazastripen

Til terrorofrene på Sri Lanka

Til de hjemløse i USA

Til verdens flyktninger

For noen år siden var jeg på tjenestereise til Mosambik. Vi besøkte en klinikk for HIVsmittede og AIDssyke unge kvinner. Mange ned mot 16 år Sykepleieren så på oss med et fast brunt blikk og sa: Det verste er å fortelle dem at de skal dø!

I fjor tok vi mot gynekologen Dennis Mukwege fra Kongo da han fikk NOBELs fredspris. Mer enn 30.000 småjenter og kvinner har han gitt livet tilbake gjennom operasjon. Jenter som var skjendet som virkemiddel i krig mot motstanderne i en meningsløs borgerkrig.

1. mai er arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritetsdag.

Vi har så uendelig mye ugjort!