Norge og klimatrusselen

i Klima/Sikkerhet av

OM FOTBALLKOMMENTATORER OG KLIMA-FORNEKTERE

Da BBCs ledelse i fjor ble spurt om hvorfor de slo fast at det ikke er nødvendig å invitere klimafornektere i studio for å skape balanse i programmene, svarte de: Vi inviterer heller ikke fotballkommentatorer som benekter at Manchester United vant 2 – 0 på lørdag. Dommeren har talt!

Det er veldig mye vi ikke vet om klimaet, men vitenskapen er klar på at endringene pågår, at de på litt sikt kan bli livstruende og at de i vesentlig grad er menneskeskapte. Problemet er utslipp av CO2 og andre klimagasser samt reduksjon av verdens skogsareal siden trærne lagrer karbon. For de som vil ha en oppdatering av hva den nyeste forskningen sier, kan følgende lenker anbefales: NASA, Cicero, Carbonbrief, The Guardian

DET GRØNNE SKIFTET ER I GANG, MEN FARTEN ER FOR LANGSOM

FN har som kjent satt som mål at den globale gjennomsnittstemperaturen fram til 2100 ikke må stige med mer enn 2 grader i forhold til førindustriell tid. Man antar at oppvarming ut over det nivået kan føre til at ustoppelige og svært skadelige prosesser blir satt i gang, f.eks. at permafrosten i Sibir og Canada smelter og sender enorme mengder metan ut i atmosfæren – noe som vil heve temperaturen betydelig –  eller at ismassene i Antarktis og på Grønland smelter så mye at bosettinger ved verdens kyster blir lagt under vann. I 2018 kom en ny FN-studie som viste at selv om vi greier å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader, vil skadene bli meget store. Temperaturen har allerede steget nærmere en grad siden 1880, og i øyeblikket styrer vi mot en temperaturøkning på tre eller fire grader i løpet av århundret dersom vi ikke går vekk fra fossilt brensel.

NÅR BØR NORGE SLUTTE Å PRODUSERE OLJE OG GASS?

Noen mener vi bør stenge ned så fort vi bare kan. I det minste bør vi slutte umiddelbart med å lete etter mer. De peker på at oljealderen uansett bare er en kort episode i Norgeshistorien, så før eller senere forsvinner arbeidsplassene og inntektene som oljeindustrien gir oss. Og det ligger mange nye arbeidsplasser i den nye teknologien som nå blir utviklet. For å unngå ubotelige skadevirkninger må vi vekk fra eksplosjonsmoteren. Og det haster!

Til dette har oljeindustrien følgende å si: Hva om ensidige nasjonale tiltak virker motsatt av det dere tror?  Norsk sokkel leverer olje som har noe av det laveste karbonavtrykket i verden. Hvis Norge kutter oljeproduksjonen, vil det ikke ha noen effekt på de globale utslippene. Våre 2 % av verdens oljeproduksjon lar seg lett erstatte av økt produksjon i andre land, og den oljen vil være mer skitten enn den vi kan levere. Dessuten gjør vår gasseksport at energiproduksjon basert på kull kan stenges ned hurtigere enn hva som ellers ville vært tilfelle på store markeder som det tyske. Et tredje argument er at olje ikke bare forbrennes men inngår i mange nyttige produkter som f.eks. asfalt.

Studer denne kronikken av direktøren i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Dårligere klima med mindre norsk olje og gass

Liknende synspunkter finner du i denne kronikken av fagforeningslederen Per Martin Labråthen, Industri-Energi, Equinor: Norsk sokkel er en del av løsningen på klimakrisen

ALTERNATIVET TIL Å STOPPE PRODUKSJONEN AV FOSSILT BRENSEL ER Å FJERNE ETTERSPØSELEN

Det internasjonale Energibyrået (IEA) sier i sin siste framskriving mot 2050 at det fortsatt vil være en betydelig etterspørsel etter olje og gass om tre tiår, men at etterspørselen etter olje vil nå en topp i 2022 og bli merkbart redusert etter 2030. Gassetterspørselen forventes å nå sin topp i 2035 og deretter vil vi se en gradvis reduksjon. For tiden ser vi en synkende etterspørsel i USA og Europa og en økning i Asia.

Årsakene til reduksjonen i utslipp er elektrifisering – særlig av transport, økt fornybar el-produksjon og effektivisering av forbrenningsmotorer.

Norsk målsetting på kort sikt er å redusere klimautslippene i 2030 med 40 % i forhold til 1990. Dette er i tråd med EUs målsettinger. I 2050 er målet at vi skal ha redusert utslippene med 80 % – 95 %. Det betyr at vi i løpet av få år vil se betydelige endringer i transport, bygging og drift av bygninger og energiproduksjon. Noe av det vil bli konfliktfylt, som f.eks. utbygging av vindkraft. Andre nyvinninger er noe som folk flest sannsynligvis bare vil registrere som naturlige endringer, f.eks. bygging av plusshus.

Energiproduksjonen blir nå gradvis fornybar. F.eks. reduserte EU-landene produksjonen av fossil kraft med ca 1/10  i perioden 2005 – 2016. Drivkraften er prisen. I 2018 ble det for første gang fastslått at i de fleste land er sol- og vindkraft billigere per kilowatt enn kraft basert på fossile brensler. Og denne prisforskjellen vil fortsette å endre seg i fornybar favør, ifølge Bloombergs «New Energy Outlook». Dette betyr naturligvis ikke at eksisterende kull- og gasskraftverk vil bli stengt over natten. I følge Bloomberg vil energiproduksjonen i 2050 fortsatt slippe ut mer CO2 enn hva som er forsvarlig for å nå toprosentmålet.

Endringene i transportsektoren har hittil vært den mest synlige i Norge. I mars 2019 var for første gang mer enn 50 % av nybilsalget av personbiler helelektrisk. (58 %) Regjeringens målsetting er som kjent at alle nye personbiler skal være helelektriske i 2025. Men dette er et område der Norge ligger flere år foran alle andre land. Introduksjonen av elektriske busser går langsommere. Først i 2019 blir de et merkbart innslag i bybildet i de største byene. Her er Kina ledende. I millionbyen Schenzen er allerede hele bussparken elektrifisert. Vi kan imidlertid være sikre på at etterhvert vil både busser og lastebiler gå vekk fra bensin og diesel til batteridrift eller hydrogen.

At ferjetrafikken nå er i ferd med å elektrifiseres, har nok gått litt mer under radaren til de fleste. Det er imidlertid et faktum at verdens første helelektriske ferje ble satt i drift på Sognefjorden i 2015, og at vi vil ha ca 70 elektriske ferjer i drift i 2022. Her er siste nytt om ferjer i Sogn og Fjordane. Når det gjelder større skip. vil det ta lenger tid, men noe skjer. Det danske  rederiet Mærsk har som målsetting at alle deres containership skal være elektrifisert innen 2050.

Elektriske fly lyder nok i de fleste ører som science fiction, men det er et faktum at de første småflyene med batteridrift allerede er å få kjøpt. Avinor har som mål at innenriksluftfarten skal være elektrifisert innen 2040.

Til slutt:

Elektrifisering alene vil ikke være nok til å nå toprosentmålet. Det trengs effektivisering av energibruken, det trengs gjenbruk og det trengs karbonfangst og sikker lagring. Det siste er omstridt. Ikke bare på grunn av prisen, men mange er engstelige for at det kan begynne å lekke gass fra lagrene i framtiden. Det har vært forsket og prøvet i minst et tiår og teknologien finnes i dag, uten at mange prosjekter har blitt gjennomført. I Norge er det for tiden Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums avfallsanlegg i Oslo som står på spranget om finansieringen kommer på plass.

 

 


LENKER:

Festkveld for klimanerder.

CICERO-forsker Samset foreleser i 137 minutter om hvordan klimaet har endret seg.

Norsk klimastiftelse

Stiftelse med formål å spre forskningsbasert kunnskap om klimaendringene. Står bl.a. bak nettstedet tograder.no  og nettmagasinet Energi og klima

Enova

Statens støtteordninger på vei mot lavutslippssamfunnet

IRENA (International Renewable Energy Agency

Mellomstatlig organisasjon som fremmer fornybar energiproduksjon

Klimavennlig industri for framtiden

Uttalelse fra Arbeiderpartiets landsmøte 2019