Etiopia – kan de gode nyhetene fortsette?

Det skjedde store og uventede endringer i det politiske landskapet i Etiopia i 2018. Afrikas neststørste land (109 millioner innbyggere) er en regional stormakt, og fortjener større oppmerksomhet enn hva det vanligvis får i vestlige media.

Hva skjedde i 2018?

Det undertrykkende regimet som har sittet ved makten siden kommuniststyrets fall på 90-tallet, ble feid til side av en koalisjon med støtte fra de to største etniske gruppene i landet våren 2018. For første gang ble en politiker fra den etniske gruppen Omoro (ca 1/3 av befolkningen) valgt til statsminister. Den 42 år gamle Abiy Ahmed Ali iverksatte den rene stormflod av betydelige endringer: fredsavtale med Eritrea som gj0rde slutt på to tiår med krig og militær høyspenning, løslatelse av flere tusen politiske fanger, tillatelse av politisk opposisjon og en strøm av kvinner inn i ledende politiske posisjoner. Halvparten av regjeringen er nå kvinner, landets president er en kvinne og det er også lederen av høyesterett. På den politiske arenaen er ambisjonen å gjennomføre et demokratisk valg i 2020. Les reportasjer om tiltakene i Aftenposten.

Spenninger i den etiopiske statsdannelsen

Disse endringene har ført til nærmest euforiske tilstander blant et flertall av etioperne – iallfall blant omoroene og amharaene. Denne artikkelen i the Guardian gir inntrykk av stemningen i Addis Abeba i fjor høst. Men vi vet også at blant tigrinja – den hittil dominerende etniske gruppen i statsstyret – kan følelsen av å bli tilsidesatt vokse til en farlig kraft for det nye regimet. At Abyi har fiender, er ingen hemmelighet. I høst trengte soldater inn på kontoret hans og ryktene gikk om statskupp. Til folks lettelse dukket han opp på TV-skjermen i vennskapelig omgang med soldatene som han senere innrømmet hadde kommet for å drepe ham. Også etter omveltningen har vi sett mange eksempler på voldelige konflikter rundt om i landet. Etiopia har en betydelig økning av antallet internt fordrevne og faren for at etniske konflikter kan komme ut av kontroll er absolutt til stede. For en fersk analyse av de etniske konfliktene vil vi anbefale denne artikkelen fra tidlig desember 2018 av Lovise Aalen ved Christian Michelsens Institutt.

Et hovedspørsmål er hvorvidt Etiopias etnisk baserte politiske infrastruktur kan erstattes av en enhetlig statsdannelse hvor partiene slåss om makten med utgangspunkt i hva de vil gjøre for hele befolkningen og ikke basere seg på hver sin etniske gruppe. Det forutsetter en identitetsendring blant folk flest som ikke vil komme av seg selv. En annen betydelig utfordring for den unge regjeringen vil være å privatisere statlige bedrifter (som Abiy har sagt han ønsker å gjøre) uten at enkeltpersoner eller bestemte etniske grupper tilraner seg en uforholdsmessig del av fortjenesten. Det kan fort føre til en eksplosjon. Vi lar the Guardian oppsummere situasjonen ved årsskiftet: The Guardian view on Ethiopia


Lenker:

The Conversation: Ethiopia: Abiy Ahmed brings new hope

Aljazeera: Ethiopia News

Britannica: Ethiopia

 

Default thumbnail
Forrige artikkel

Demokratiet som bremse for klimatiltak

Neste artikkel

Etiopia - enorme forandringer og store utfordringer

Siste fra Afrika

Vil Etiopia overleve?

En humanitær katastrofe Da Sikkerhetsrådet diskuterte situasjonen i Etiopia i begynnelsen av november, fikk medlemmene høre