USA – Et demokrati under press?

//

MEDLEMSMØTE 19. NOVEMBER 2018

Thor Steinhovden – tilknyttet tankesmien Agenda – åpnet med å slå fast at et vesentlig kjennetegn ved USA i dag er splittelse langs en rekke identitetsmarkører: geografi, religion, etnisitet, ideologi og kultur. Politisk har denne splittelsen blitt enda dypere etter årets valg.Partienes strategi er å mobilisere egne tilhengere framfor å vinne de som i utgangspunktet sympatiserer med det andre partiet. Intensiteten i ordskiftet blir hardere og valgdeltakelsen høyere. Rommet for kompromiss blir mindre.

En amerikansk kommentator sa følgende om valgresultatet:

«Reds are redder, Blues are bluer, and the passion is more intense om both sides»

I valgkampen profilerte republikanerne seg på motstand mot innvandring og det mente var en heksejakt på høyesterettsdommer Kavanaugh som ble beskyldt for å ha begått seksuelle overgrep. Demokratene profilerte seg på kravet om bedre helseforsikring og Trump gjorde sitt beste for å få valget til å handle om Trump.

Resultatet ble at Representantenes Hus gikk over fra republikansk til demokratisk flertall. I Senatet styrket republikanerne sitt flertall. Valgdeltakelsen ble høyere enn på mange år (49 %, 116 millioner stemmer) og demokratene fikk 7  – 8 % flere stemmer enn republikanerne.

Demokratene gikk fram i byene og forstedene. Republikanerne gikk fram på landsbygda. Blant menn kom partiene ganske likt ut, blant kvinner fikk demokratene et klart flertall og større enn ved presidentvalget i 2016. På grunn av omtellinger var ikke alle statene endelig bekreftet 19. november, men resultatene i bekreftede stater viste 233 demokrater mot 208 republikanere i Huset og 47 demokrater mot 53 republikanere i Senatet.

Demokratene vil få alle komitelederne i Representantenes Hus, noe som vil gi betydelig bedre muligheter for å ta politiske initiativ. De vil også kunne blokkere lovforslag og budsjettforslag som kommer fra Trump. Republikanerne kan fortsatt bekrefte dommere og ministre som Trump nominerer.

Var det en blå bølge?

Demokratene gjorde et av sine beste mellomvalg på flere tiår, men i hvilken grad man skal kalle det en bølge, er kommentatorene uenige om. Demokratene har et alvorlig problem på landsbygda, og på grunn av valgordningen teller en stemme på landet mer enn en stemme i byene. Det gjelder også ved presidentvalg, selv om utslagene ikke er så ekstreme som ved valg til Senatet hvor både California og Wyoming velger to senatorer, mens California har 60 ganger så mange innbyggere. Et presidentvalg med samme stemmefordeling som ved dette mellomvalget ville riktignok gitt et knapt demokratisk flertall, men man kan godt si at resultatet viser at det er like stor sjanse for at Trump kan bli gjenvalgt som at en per i dag ukjent demokrat vil slå ham. I høyden kan man si at Trump har et alvorlig problem i forstedene og blant kvinner og svarte velgere. Hans sterkeste våpen er høy valgdeltakelse på landsbygda og blant hvite menn.

 

 

 

 

 

Et demokrati under press!

Audun Tjomsland – tidligere USA-korrespondent i NRK – mente at USA ikke kan betegnes som et illiberalt samfunn – et samfunn som i det ytre er demokratisk men hvor borgerne har små muligheter til å øve innflytelse – men det er et land hvor demokratiet er under press. Styreformen fungerer ikke som den skal. Skillet kom med Trump.

Deretter gikk han over til å kommentere USA moderne historie, oppsummert i formuleringen: «USA fikk mye å slite med i etterdønningene etter slavetiden, borgerkrigen og rasediskrimineringen. Landet er vanskelig å forstå for oss.»

Han beskrev sitt eget møte med sørstatene som ung mann hvor Ku Klux Klan var en levende del av hverdagen, mordene på John og Robert Kennedy og Martin Luther King ga samfunnet dype sår og samtidig kom den opprivende Vietnamkrigen som etterlot en aura av korrupsjon i Washington gjennom valget av Richard Nixon, Spiro Agnew og Watergateskandalen.

Hans syn på Trump ble oppsummert i en rekke negative trekk:

– Trump er en løgner

– han bryter internasjonalt samarbeid

– hans verdensanskuelse går ut på at alle lurer USA

– han har et mistenkelig forhold til Putin og russiske milliardærer

– han støtter Israel ensidig

– han viser beundring for fiender av Vesten

– han har et nasjonalistisk menneskesyn

– han er narcissist

– han planter meningsfeller i alle posisjoner han kan

– han forhindrer uavhengig rettergang

– han viser uvilje mot FBI og CIA

Tjomsland avsluttet med å trekke fram mer optimistiske trekk som balanserer det negative inntrykket ovenfor:

Han festet lit til amerikansk ungdom som i overveiende grad representerer et mer åpent og positivt syn og, ikke minst;  det er klare paralleller mellom Watergatesaken som felte Nixon og Trumps «Russiagate» hvor spesialetterforsker Müllers rapport kan ventes om kort tid. Riktignok kan Senatet vedta å frikjenne Trump i en eventuell riksrettssak, men «det er likevel håp om at avsløringene vil være så graverende at vi blir kvitt ham før valget i 2020».  I USAs relativt lange tradisjon som et liberalt samfunn, vil det i så fall vise seg at Trump bare var en parentes i historien.


Lenker:

Fighting the Geography of Discontent 
Artikkel som forklarer populismen med de regionale forskjellen som gjør at landdistriktene føler seg tilsidesatt og krever føderale inngrep for å motvirke denne effekten av amerikansk økonomisk tankegang.

The Democrats Victory Can Save the Republican Party
Artikkel med råd om hvilke saker demokratene bør prioritere før 2020

The Midterms Sent an Unmistable Message to Republicans
Detaljert analyse som advarer republikanerne mot å binde partiet for sterkt til Trump

Forget Excuses, What Counts Is Winning Elections
Enda en artikkel med råd til demokratenes grasrot.
Forrige artikkel

Forslag til Landsmøtet i 2019

Neste artikkel

Krisen i Azovhavet - farlig og vanskelig å løse

Siste fra Amerika

Tomme trusler?

Noen medier melder at krefter i Moskva ønsker å kvitte seg med delelinjeavtalen med Norge. Skal