INNHOLDET I SISTE RAPPORT FRA FNs KLIMAPANEL
FNs klimapanel la 8. oktober fram en ny rapport som oppsummerer klimaforskningens vurderinger av hvor store konsekvensene blir av en temperaturstigning på 2.0 grader som er det man tradisjonelt har satt som mål sammenliknet med 1.5 grader som ble trukket fram på klimakonferansen i Paris i 2015. Rapporten er resultatet av et samarbeid mellom et 90-talls forskere fra 40 land som har basert seg på ca 6000 enkeltstudier. Regjeringsrepresentanter har deltatt i utarbeidelsen av sammendraget av rapporten, men uten anledning til å endre innholdet i det vitenskapelige materialet.
Betydelig forskjell på 1,5 grader og 2.0 grader.
En konklusjon som vil være overraskende for mange, er at konsekvensene av en temperaturstigning på 2.0 grader mer enn ved starten av industrialderen er betydelig mer alvorlige enn 1.5 grader.
I tillegg til konkrete eksempler peker rapporten på en mer diffus men også mer skremmende mulighet: at vi passerer terskelen for å sette igang ødeleggende, naturlige prosesser som ikke lar seg stanse, Smelting av permafrosten i Sibir, Alaska og Canada som vil slippe ut stadig større mengder av den potente klimagassen metan, storskala smelting av isen på Grønland og i Antarktis som vil gjøre store kyststrekninger og et uvisst antall havnebyer ubeboelige er bare to eksempler på prosesser som allerede så smått har begynt men som kan komme ut av kontroll på et tidspunkt som vi i dag ikke kjenner nøyaktig.
Med dagens utvikling er vi på vei mot en framtid som er mellom tre og fire grader varmere enn i industrialismens barndom. I hovedsak menneskeskapt. Temperaturen har allerede steget med ca en grad som globalt gjennomsnitt. Vi har altså svært lite å gå på og meget kort tid til å ta drastiske tiltak dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet.
Hva som må til
Her er noen av endringene som rapporten peker på som nødvendige:
Vi må endre hva vi spiser: Vi må spise mat som ikke krever stort landareal for å bli produsert, og som gir lave utslipp, mindre matavfall og lite annet avfall. Teknologiske inovasjoner, som bioteknologi, kan gjøre endringene lettere å gjennomføre.
Energi: Over gangen fra fossil energi til fornybar energi og mulighet for å lagre energien må gå fortere. I 2050 må fornybare kilder stå for 70-85 prosent av elektrisitetsproduksjonen. Elektrifisering, hydrogen og biobasert råstoff vil kunne føre til store utslippskutt. I industrien må man også kunne samle opp og lagre CO2.Kull fases ut innen kort tid.
Byene må få utviklet grønn infrastruktur, som for eksempel bygg med grønne tak. De må planlegges smart og få høyere energieffektivitet. Dette vil endre måten mange av byene ser ut på.
På tegnebrettet er disse endringene mulige, men de vil kreve en massiv innsats i alle land både fra regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner. Mange vil si at det i praksis er uoppnåelig og at vi neppe klarer å nå målet om 2.0 grader langt mindre 1.5. Det som synes sikkert, er at det i løpet av de nærmeste årene må initieres miljøtiltak av betydelig større omfang enn hva vi hittil har sett om vi skal nærme oss de målene som FN har satt for situasjonen om noen få tiår. Det gjelder også i Norge.
————————————————-
KRONIKK I NRK 8. OKTOBER 2018