Det har lenge vært urolig i den vestligste provinsen i Kina – Xinjiang – i området mellom Mongolia, Kazakhstan og Tibet. I høst har verdens oppmerksomhet i betydelig sterkere grad blitt rettet mot det som foregår i provinsen.
Overvåking og massiv omskolering
Knapt noe annet sted i verden blir befolkningen til de grader overvåket. Synlig politi og kontrollposter er toppen av isfjellet. Kameraer og en stadig mer sofistikert elektronisk overvåking gjør at myndighetene hurtig kan slå ned på enkeltindivider og deres familier som av en aller annen grunn havner i en målgruppe og blir fengslet eller plassert i omskoleringsleire. Overslag antyder mellom 1000 og 1200 slike leire med kanskje så mange som to millioner innsatte. I tillegg anslås det at rundt en million er fengslet av politiske årsaker. Å ha vært på utenlandsbesøk eller bare så mye som å ha hatt en telefonsamtale med noen i utlandet kan være nok til å bli pågrepet. Det er mange beretninger om tortur.
Frykten for islamsk terrorisme
Kinesernes begrunnelse for den hardhendte behandlingen er offisielt frykten for at det skal vokse fram en sterk islamistisk terrorbevegelse blant uighurene. Det bør nok legges til at Beijing er sterkt på vakt mot separatistiske tendenser som kan komme til å vokse seg sterkere blant etniske minoriteter andre steder i Kina dersom man viser ettergivenhet overfor uighurene. De referer gjerne til Xinjiang som Øst-Turkestan, altså slett ikke noen kinesisk provins.
Påskuddet for den langt hardere linjen som har blitt ført de siste årene ligger tilbake til 2013 og 2014 da uighurer utførte et par mye publiserte terrorhandlinger.
Kinas svar på kritikk
Beijing svarer på anklagene om brudd på menneske-rettighetene med å henvise til at millioner har kommet seg ut av absolutt fattigdom i løpet av svært kort tid såvel i Xinjiang som i resten av landet. Myndighetene hevder også at de forebygger at provinsen utvikler seg til et «Syria i Kina» eller «Libya i Kina».
Dempes kritikken av frykt for kinesiske represalier?
I et møte i FNs komite for avskaffelse av rasediskriminering i august i år, uttalte Gay McDougall – en av FNs fremste eksperter på menneskerettigheter:
«Kina har gjort Xinjiang til noe som likner en massiv interneringsleir hemmeligholdt for innsyn, en slags sone hvor alle rettigheter er opphevd»
Dette er den noe av den sterkeste kritikken som har kommet til uttrykk i et mellomstatlig organ bortsett fra den som uighurer i eksil framsetter. I det store og hele har det vært relativt stille fra regjeringshold – også fra land som vanligvis går i bresjen for forsvar av menneskerettighetene. Dette er muligens i ferd med å endre seg etter publikasjonen av bl.a. rapporten fra Human Rights Watch som er lenket under denne artikkelen, og kritikken i FN-komiteen mot rasediskriminering. Som lenken nederst på denne siden viser, har også den norske utenrikskomiteen nå tatt dette spørsmålet opp direkte med kinesiske myndigheter. Observatører er urolige for at kritikken mot Beijing blir dempet av frykt for økonomiske represalier fra stormakten Kina og det ikke bare fra vestlige lands side. Man har merket seg at situasjonen for den muslimske minoriteten knapt blir nevnt av muslimske land. Bortsett fra at den nye regjeringen i Pakistan har bedt Kina å innta en mykere holdning, har det hittil vært ganske stille fra den kanten. Dette står i kontrast til støtten disse landene har vist for palestinernes sak eller for rohingyaene i Myanmar.
——————————————————————————
Lenker:
Denne omfattende rapporten fra 9. september i år har vakt betydelig oppsikt i vestlig presse. Den er lang, men for de som vil ha en grunnleggende orientering om situasjonen vil vi anbefale å lese i det minste det innledende sammendraget.
Den engelske kvalitetsavisen utmerker seg nok en gang med en rekke velfunderte artikler om situasjonen for menneskerettighetene i Xinjiang. her kommer også Beijing til orde med svar på anklagene.
En menneskerettsorganisasjon med tilholdssted i USA som kjemper for uighurenes rettigheter. En kilde til nyheter fra området som det er grunn til å anta er ganske korrekt, men kinesiske myndigheter vil naturligvis tegne et annet bilde av situasjonen.
Også Urix vier oppmerksomhet til situasjonen for uighurene.
Norske myndigheter tar saken opp direkte med kineserne.
