Tempoet, retningen og omfanget av endringene i Etiopia siden den 42 år gamle Abiy Ahmed tok over som statsminister 2. april i år har forbløffet verden og gjort Ahmed til en folkehelt blant flertallet av etioperne. Han har naturlig nok også fiender, og muligheten for å trå feil er absolutt til stede.
En mann med solid bakgrunn
Ahmed som er høyt utdannet, har både en militær og politisk karriere bak seg. Som tenåring deltok han i 1990-årene i det militære opprøret mot det daværende marxistiske regimet i Etiopia og ble etter regimets fall soldat i den regulære hæren hvor han steg i gradene og endte som oberstløytnant. Han deltok i FNs fredsbevarende styrker i etter folkemordet i Ruanda og som etterretningsoffiser i krigen mellom Etiopia og Eritrea 1998 – 2000.
Han startet sin politiske karriere i Oromo People´s Democratic Organization som er ett av fire partier i den herskende koalisjonen Ethiopian People´s Revolutionary Democratic Front (EPRDF). Ahmed er etnisk oromo – den største etniske gruppen i Etiopia. Han gjorde rask politisk karriere og ble valgt inn i EPRDFs eksekutivkomite. I 2010 ble han parlamentsmedlem og utmerket seg med å bidra til forsoning mellom kristne og muslimske grupper som på et tidspunkt lå i strid med hverandre. Dette dannet bakgrunnen for hans senere doktorgradsarbeid om forsoning i religiøse konflikter.I 2015 sto han i forgrunnen i oromoenes kamp for å få slutt på omfattende tyveri av landområder. I denne konflikten greidde han å bygge allianse mellom oromoene og den nest største etniske gruppen i landet – amharaene. Til sammen utgjør de to gruppene ca to tredjedeler av det store landet med 100 millioner innbyggere. Våren 2018 ble han som en av tre kandidater valgt som leder for EPRDF og noen dager senere utnevnt til statsminister.
En dynamisk leder med høyt tempo og en lovende agenda.
Ahmed begynte umiddelbart etter maktovertakelsen å frigi politiske fanger og tillot dissidenter i landflyktighet å vende hjem. Noe mange av dem har gjort i løpet av sommeren uten å bli arrestert. Han avkriminaliserte enkelte væpnete opprørsgrupper og opphevet unntakstilstanden som ble innført i februar for å dempe opprøret mot det tidligere regimet. I juni vedgikk han at Staten hadde vært ansvarlig for brudd på menneskerettighetene og gikk så langt som å kalle tidligere regjeringer for terrorister. I juli la han fram en plan om å avholde frie valg i 2020. Handlingen har blitt underbygd med taler om demokrati og forsoning både innenlands og med nabostatene.
Samtidig tok han like gjennomgripende utenrikspolitiske initiativ. Det mest spektakulære av dem alle, var fredsinitiativet overfor Eritrea. I juni erklærte EPRDF at de ville sette ut i livet fredsavtalen mellom de to landene fra 2000 hvor Etiopia lovet å gi fra seg visse landområder – noe som ikke var blitt gjennomført og som gjorde at krigstilstanden mellom de to landene aldri hadde fått en formell avslutning. I juni besøkte han Asmara og ble mottatt med jubel av hundretusener i gatene. Reiserestriksjoner ble opphevet, normal diplomatisk og økonomisk kontakt mellom de to landene ble gjenopptatt. Kanskje det aller viktigste for Etiopia i denne forbindelsen er at landet nå får adgang til havner i Eritrea – noe som kan få betydelig positive virkninger for næringslivet. 16. september ble en fredsavtale formelt undertegnet i Jeddah. Nå spør man seg hva som videre vil skje i Eritrea. Isaias Efwerkis terrorregime har bl.a. støttet seg på at det når som helst kan bryte ut nye kamper med Etiopia. Nå er altså det argumentet borte.
I tillegg har Ahmed besøkt Egypt og kommet med beroligende ord til den egyptiske presidenten om at den snart ferdige dammen over Nilen i Etiopia ikke skal skape problemer for Egypt. Dessuten har han sikret gode forbindelser med Saudi-Arabia og De forente arabiske Emirater. Det åpner interessante muligheter for den hjemlige økonomien.
Det kan fortsatt gå galt
Det er lett å la seg blende av begeistringen i gatene i Addis Abeba og i Oromoland. Men det er lurt å huske at når en elite skiftes ut, vil gjerne noen føle seg tilsidesatt. Etiopia er et land med betydelige etniske spenninger. Ahmed er landets første leder fra oromobefolkningen og har av naturlige grunner sterk støtte der, men ingen vet hvor sterk alliansen med amharaene er om den utsettes for påkjenninger. For ikke å snakke om de andre etniske gruppene i landet hvor nok mange stiller seg i beste fall avventende til det som skjer. Det er nærliggende å peke på tigrayene som utgjør ryggraden i hæren. Ahmed har da heller ikke utfordret deres lederskap der. Klokt er nok det. Ingen betviler hans vilje og evne til etnisk forsoning, men det ligger i demokratiets natur at ingen kan kontrollere handlingene til alle opposisjonelle. Det åpner muligheten for at det kan dukke opp en aktør som bidrar til å skjerpe latente motsetninger og sette i gang prosesser som ikke lar seg kontrollere.
En annen fare er at forventningene kan bli skrudd så høyt i været at de ikke lar seg oppfylle med derav følgende frustrasjon og sinne. I så fall kan opposisjonens kritikk fort også treffe Ahmed selv. Mange lover må fjernes eller skrives om for å tilfredsstille opposisjonens forventninger. Men det er på ingen måte bare på det politiske plan frustrasjonen kan melde seg. I like høy grad gjelder det økonomien. Selv om Etiopia gjennom en årrekke har hatt en av verdens raskest voksende økonomier, er flertallet av befolkningen fortsatt svært fattig, og det er ingen gitt å spå om de vil bli tilgodesett i det økonomiske landskapet som nå åpner seg opp.
Ahmeds største svennestykke vil sannsynligvis være å lose Etiopia trygt gjennom prosessen fram til det lovede demokratiske valget i 2020 og gi regimet som vinner flertall nødvendig legitimitet i etterhånd. Det er all mulig grunn til å følge utviklingen i landet i tiden framover.
Kilder: Stratfor, Foreign Affairs, Al-Jazeera
——————————————————————————
Lenker:
Al-Jazeera (25 minutters video med diskusjon av situasjonen i Etiopia)
Al-Jazeera (Fra undertegnelsen av fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea 16. september)
OPride (en oromo-basert nyhetstjeneste)
ENA (offisiell etiopisk nyhetskanal)
Bistandsaktuelt (artikkel om Ahmed og Etiopia av Øyvind Dahl
