De umiddelbare reaksjonene etter møtet mellom Trump og Putin i Helsingfors 16. juli i vestlige land er kraftige og preget av sterk bekymring. Konsekvensene vil kanskje ikke bli klare før det har gått noe tid, men de umiddelbare reaksjonene går i stor grad i retning av at også Europa har blitt litt mindre trygt og at vi kanskje trenger en politisk nyorientering uten at det er klart hva denne bør bestå i.
Vi gjengir først et innlegg fra Internasjonalt Forums eget styremedlem – Torgeir Larsen – som bl.a. har vært kabinettsekretær for Jens Stoltenberg i NATO og statssekretær. Deretter gjengir vi et intervju med tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen i VG som følges opp med mer beroligende kommentarer fra ledende utenrikspolitiske talspersoner på Stortinget.
—————————————————————————–
Først Torgeir Larsen på facebook:
«Verden ble ikke endret i går, den endringen startet langt tidligere, også før Trump ble president. Med konsekvenser, ikke minst for små vestlige demokratier – som Norge.
I går så vi derimot demonstrert hvorfor vi ikke lenger lever i et slags vestlig fellesskap limt sammen av felles liberale verdier – garantert av USA. Hørte ikke individuelle rettigheter, demokrati eller verdier nevnes av noen, hverken Trump eller Putin. Ikke i så mange av de rasende reaksjonene heller, egentlig.
Felles vestlig sikkerhet uten felles verdifundament vil reduseres til et rent bytteforhold. I reneste form et nytt slags vasallstat og leiehærvesen? De store gir beskyttelse til de små, mot vederlag.
Noen som tror Trump vil forsvare norsk suverenitet over Svalbard fordi Norge er et demokrati? Hvordan andre land styrer seg selv har Trump gjentatte ganger sagt ikke bryr han, og Trump er ikke alene om det. Hverken i USA eller i verden.
Hva betyr det for et lite demokrati som vårt? For det første, Trump er president. Noen ser ut til å late som at det han sier ikke betyr noe. Det betyr noe. For det andre , dette er alvor. Vi, som andre små demokratier, må forberede oss på å klare oss mer sjøl. I forsvar av våre verdier og av vår suverenitet.»
——————————————————————————
Så over til VGs intervju med Kjell Grandhagen:
Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen reagerer kraftig på uttalelsene til USAs president etter møtet med Vladimir Putin. Han frykter konsekvensene for Norge dersom Nato-alliansen svekkes.
– Det vi ser, er at Donald Trump undergraver tilliten til USA som den sikkerhetsgarantien landet er overfor sine allierte i Nato, sier Grandhagen til NRK dagen etter at Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin møttes i Helsingfors.
– Dette er meget alvorlig for Nato, og ekstra alvorlig for et lite land som Norge, som er helt avhengig av at samholdet i Nato opprettholdes.
Under en felles pressekonferanse kom de to presidentene med felles kritikk mot granskingen av påstandene om russisk innblanding i den amerikanske presidentvalgkampen i 2016.
Spekulasjoner
Da Trump fikk spørsmål om han stolte mest på sin egen etterretning eller Russlands president, svarte han at Putin hadde gitt «en kraftig benektelse» under møtet.
Reaksjonene lot ikke vente på seg.
Også her hjemme vekker Trumps uttalelser oppsikt.
Grandhagen, som var sjef for Etterretningstjenesten fra 2010 til 2016, sier det er uforståelig at Trump underkjenner sin egen etterretningstjeneste.
– Jeg skjønner ikke at Donald Trump logrer for Putin på denne måten. Og man må jo spørre seg: Hvorfor gjør han det? Ligger det noe mer her? Trump selv nører opp under slike spekulasjoner.
- Les også:
Kjeftet på Nato-venner
Under Nato-toppmøtet i Brussel tidligere i juli kom Trump med en rekke motstridende og kontroversielle uttalelser. Han skal blant annet ha åpnet for å ta USA ut av alliansen, men sa samtidig at det ikke var nødvendig.
– Han sår tvil om Natos eksistensberettigelse, og USAs vilje til å stille opp for sine allierte. Dette får allierte til å lure på hvor troverdig partner Trump egentlig er. Det er meget beklagelig, og en utenkelig opptreden overfor Nato-allierte. Og Russland ser jo dette – at samholdet i Nato svekkes. Det er ikke bra.
Ifølge Trump bruker ikke Natos europeiske medlemsland nok penger på forsvar. Men tross kritiske Twitter-meldinger og hard kritikk av Tysklands forbundskansler Angela Merkel og britenes statsminister Theresa May, sluttet USA seg til slutterklæringen etter Nato-toppmøtet.
Der vises det blant annet til artikkel 5, som slår fast at ethvert angrep på et Nato-medlem skal anses som et angrep på alle medlemmene i Nato.
Norske politikere: – Må se på hva USA gjør
Lederen i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (Ap), er derfor ikke umiddelbart bekymret over konsekvensene for Norge.
– Én ting er hva Trump sier og hvilke ord han bruker overfor sine allierte, men i erklæringen har han sluttet seg til de viktigste kjerneverdiene i Nato.
Hun sier samtidig at det er et «tankekors at Trump behandler sine venner annerledes enn statsledere som Putin».
– Hvordan hadde Stortinget reagert om statsminister Erna Solberg i møte med en fremmed statsleder talte norsk etterretning midt imot?
– Det ville aldri skjedd i Norge, og det var egentlig utenkelig at dette skulle skje fra den amerikanske presidenten også, sier Huitfeldt.
Også Høyres Michael Tetzschner, første nestleder i utenrikskomiteen, sier det viktigste er hva USA gjør, ikke hva Trump sier.
– Norges samarbeid med USA er gjennom institusjoner, ikke enkeltpersoner. Der må vi se på hvilken politikk som føres. Der er det ikke endringer, sier han.
Abid Raja, som representerer Venstre i utenrikskomiteen, mener Trumps oppførsel og uttalelser gjør det ekstra viktig at europeiske land slår ring om Nato-samarbeidet.
– Det virker som om Trump ikke forstår at Russlands mål er å svekke og destabilisere det transatlantiske båndet. Det har store implikasjoner for oss i Europa. Vi må da ta mer ansvar for eget forsvar, og samtidig samarbeide mer og jobbe for å holde USA engasjert i Nato, sier han.
– Blankosjekk til cyberangrep
Ifølge Venstre-politikeren må Europa også trappe opp innsatsen mot cyberangrep og russisk påvirkning av valg og politiske prosesser i andre land.
– Man kan tolke det som skjedde i går som at Trump har gitt Russland blankosjekk til å fortsette med cyberangrep, når han ikke støtter sin egen etterretning. Derfor må de europeiske landene samarbeide og lære av hverandre.
KrF-leder Knut Arild Hareide sier Trumps kritikk av granskingen er utidig.
– Han ønsker tydeligvis ikke oppmerksomhet rundt dette, men han burde hatt ryggrad til å la en uavhengig gransking gå sin gang slik at fakta kommer på bordet, sier Hareide.
Andre nestleder i utenrikskomiteen, Christian Tybring-Gjedde fra Frp, skriver i en kommentar til NRK at det er «klokt å avvente eventuelle konsekvenser».
– Vi vet heller ikke innholdet i samtalene som ble gjort under fire øyne. Samarbeid om etterretning kan imidlertid være kimen til noe positivt, skriver han.
