Marit Nybakk - Internasjonalt Forum

1. mai ved Wergelandsstatuen

i Internasjonalt Forum av

Marit Nybakk – leder i Internasjonalt Forum – holdt denne talen om morgenen 1. mai 2018

—————————————————————————–

«Velkommen til Internasjonalt Forums tradisjonelle 1. maimarkering ved Wergelandstatuen. Her markerer vi Arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritetsdag. En dag der vi virkelig skal stoppe opp og se oss rundt. Se på utfordringer og utviklingstrekk.

Med optimisme etter avtalen mellom nord og sør i Korea. Med bekymring over det som skjer i Syria. Med sterk uro over de siste meldingene om Rohingyaene som i tusentall flykter fra Myanmar. Landet som styres av en tidligere fredsprisvinner. Internasjonalt Forum hadde for noen måneder siden et medlemsmøte om Myanmar og har også vedtatt en skarp uttalelse med anmodning om sterkere engasjement fra den norske regjeringens side.

I år på 1. mai skal vi særskilt hedre våre kvinnelige pionerer. I solidaritet med våre søstre som fortsatt kjemper for likestilling, kvinnefrigjøring og for seksuell og reproduktiv helse: Trygge fødsler og barselperioder, rett til selvbestemt abort.

På kvinnekonferansen i New York i mars var det tema nr en hos de afrikanske og latinamerikanske jentene som hadde ordet.

Det finnes fortsatt land i Latin Amerika med totalforbud mot abort.

Om noen dager er det 40 år siden Stortinget vedtok loven om selvbestemt abort. I losjen satt Katti Anker Møllers datter Tove Mohr, sammen med SIN datter, AP politikeren Tove Phil. Hørte og så at en lang og tung kvinnekamp ble kronet med seier. Da var det gått ni år fra det landsmøtet som i 1969 vedtok kvinners rett til selvbestemt abort.

Men i vårt grannelag – i Polen – kjemper kvinnene i dag for å hindre et totalforbud mot abort.

I Angola dør fortsatt 16 av 1000 kvinner under fødsel eller i barsel.

I Kongo har kirurgen Denis Mukwege operert mer enn 30.000 jenter, gitt dem livet tilbake etter voldtekt, brukt som våpen i borgerkrigen. Derfor har flere av oss gjennom flere år nominert ham til NOBELS fredspris.

Kamerater, tradisjonen tro hedrer vi Henrik Wergeland 1. mai. En stor dikter. Men også en person med stor politisk integritet. Og kompromissløs for sin kamp for verdier som frihet, toleranse, utjamning og menneskerettigheter.

Det er blitt fortalt om Henrik Wergelands mor at hun måtte gjemme bort skjortene til sønnen, så han ikke skulle gi dem bort til fattige barn. Og han startet skole for arbeiderungene på Eidsvoll.

Våren 1939 ble en oppvekker for den unge Henrik. En jøde kom med båt til Oslo havn, men måtte snu og forlate landet igjen. Han visste ikke bedre enn at alle kunne komme inn i Norge. Men denne retten omfattet ikke jøder. En skamplett p den ellers så radikale grunnloven vår. Wergeland ropte at vi er likeverdige, enten vi er lyse eller mørke, kristne, jøder eller muslimer. Han skrev brev til Stortinget og diktene «Jøden» og «Jødinnen».

Men henstillingen falt på steingrunn. Først i 1851 kom grunnlovsendringen. Da hadde Wergeland vært død i 6 år.

Kamerater, blant vår tids menneskerettighetsutfordringer er den ekstreme fattigdommen og de store flyktningestrømmene.

 Vårt mål er en global verdensorden slik våre pionerer skapte en nasjonal velferdsstat.

Guttorm Hansen forteller om presten som rundt 1900 spurte en arbeidskar hva sosialisme var for noe. Jo, svarte karen, sosialisme er at det skal komme en dag der son min og son til presten skal bære børa ilag.

Vi har båret børa ilag og skapt den nordiske modellen, et velferdssamfunn våre pionerer knapt hadde kunnet forestille seg.

Nå må vi bære den globale børa ilag.

Berthold Brecht skrev på tredvetallet diktet «En lesende arbeiders spørsmål»

En lesende arbeiders spørsmål

Hvem bygde Theben med de sju portene?

I bøkene står noen kongenavn.

Har kongene slept på murblokker?

Den kinesiske mur ble endelig ferdig:

Hvor gikk murerne da?

Det store Roma er fullt av triumfbuer:

Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de?

Den unge Alexander tok India?

Han alene?

Caesar slo gallerne.

Hadde han ikke engang med seg en kokk?

Filip av Spania gråt da hans armada gikk under:

Var det ingen andre som gråt?

Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen.

Hvem seiret bortsett fra ham?

På hver side: en ny seier.

Hvem kokte seiersmaten?

Hvert tiår: en ny stor mann.

Hvem betalte regningen?

Så mange historier.

Så mange spørsmål.»