Den kjente legen og samfunnsmedisineren Berit Austveg holdt en innledning om kvinners reproduktive helse i Internasjonalt Forum 19. februar.
Den politiske og kulturelle konflikten
Dette er et tema som ligger i skjæringspunktet mellom den offentlige og den private sfæren. At kvinner får adgang til medisinsk behandling også i forbindelse med svangerskap, er vel ikke lenger spesielt omstridt, men spørsmål som berører seksuallivet og i særlig grad familieplanlegging og abort, er eksplosive. Her brytes manges kvinnesyn mot kulturelle tradisjoner og religiøse forbud. Mange vil si at det dreier seg om kvinnens rett til selvbestemmelse mot mannens makt. Hva som ligger innenfor den private sfæren og derfor er noe myndighetene ikke skal blande seg inn i, er et spørsmål som varierer over tid og mellom kulturer. Alle disse tingene gjør at temaet er sterkt politisert og følelsesladet.
Internasjonalt fikk vi det største gjennombruddet i Cairo i 1994 på FN-konferansen om befolkning og utvikling. Det var stor strid på konferansen, særlig mellom tyngden av de vestlige land på den ene siden og Pavekirken og muslimske land på den andre. Handlingsprogrammet fra konferansen ble imidlertid styringsprogram for FNs Befolkningsfond. (UNFPA). Det som var nytt i Cairo, var at man anvendte Menneskerettighetserklæringen på kvinners reproduktive og seksuelle helse og hevdet at den ga gravide kvinner visse grunnleggende rettigheter. Motargumentet som ble brukt, var at menneskerettigheten er ment å verne individet mot utidig innblanding fra Staten. Den store striden stod om spørsmål som abort, sex utenfor ekteskapet og anerkjennelse av seksuelt mangfold.
Norsk historie: grunnstammen i sykehusvesenet
Utviklingen av kvinners rettigheter i Norge kan tjene som eksempel for mange land i dag. Norge var blant de første land som opplevde en betydelig reduksjon i mødredødelighet ved barsel. Utplassering av jordmødre skjedde på 1800-tallet. Sammen med forbedringen i hygienen førte dette til den store nedgangen i dødsfall som fant sted rundt 1900. Svangerskapskontroll var selve grunnstammen i utviklingen av sykehusvesenet. Arbeidet ble støttet opp av gode forskere, modige politikere, aktive frivillige organisasjoner og skjønnlitterære forfattere som evnet å rette søkelyset mot forholdene rundt fødselen.
Samtidig må vi ikke glømme at utviklingen ikke gikk smertefritt her heller. Vi har hatt store diskusjoner og uenighet om adgangen til prevensjon og også her har vi opplevd brytninger i synet på hva som er kvinnens natur, Også hos oss har det vært krefter som har understreket kvinnens urenhet og vi har kjent på ambivalensen i diskusjonen rundt kvinnen som hore eller madonna. Vi skal også dessuten huske at homofili faktisk var forbudt inntil 1972.
Den internasjonale situasjonen
Kairokonferansen om befolkningsvekst og utvikling i 1994 var en milepæl. Det ble oppnådd konsensus om fire mål
1. Grunnutdanning for alle innen 2015.
2. Reduksjon av småbarndødelighet. Dette ble kvantifisert til 50 – 70 dødsfall per 1000 innen 2000 og under 45 per 1000 innen 2015.
3. Reduksjon av mødredødelighet med 75 % av nivået i 1990 innen 2015.
4. Adgang til reproduktiv helse – både rådgiving og behandling. Dette omfattet ikke rett til abort men hjelp til å håndtere konsekvensene av abort. Dessuten en rekke typer av rådgiving og behandling av nær sagt alle helsemessige sider ved svangerskapet.
Disse målene ble innarbeidet i FNs tusenårsmål for perioden 2000 – 2015 og ført videre i FNs bærekraftmål for perioden 2015 – 2030 som forutsetter ytterligere framgang i forhold til situasjonen i 2015. Målene er ikke nådd, men det er oppnådd en klar forbedring om enn ujamn fra land til land. F.eks. ble svangerskapsrelatert dødelighet omtrent halvert mellom 1990 og 2015. Flere barn, og spesielt jenter, går på skole nå enn før målene ble satt. Så mye som ni av ti barn begynner nå på skole.
Et helt sentralt grep som ble tatt på Kairokonferansen, var å knytte kvinners rett til reproduktiv helse til menneskerettighetskonvensjonene hvor det bl.a. heter at «enhver har rett til den høyest oppnåelige helsestandard». Dessuten fant man støtte i de to FN-konvensjonene om kvinners rettigheter og om barns rettigheter.
Abortstriden
Man regner at det gjennomføres mer enn 20 millioner farlige aborter i verden hvert år, og at flere titusen kvinner dør. Dette er tall som skjuler ekstreme ulikheter.
Først har vi ulikheten mellom nord og sør i verden. Ferske anslag går ut på at 330 kvinner dør per 100 000 aborter i u-land, mens tilsvarende tall i industrilandene er så lavt som 0.7. Forskning viser en sammenheng mellom hvor streng abortloven er i et land og antall skader. Jo strengere lov, jo flere skader og dødsfall. Jo mer liberal lov, desto færre dødsfall. Det betyr naturligvis ikke at lovgivingen er eneste årsak til at mødre dør eller får varige skader. Uhygieniske forhold, ukyndighet, farlige abortmetoder spiller en betydelig rolle.
Her kommer vi til den sosiale ulikheten. Kvinner med tilgang til rimelige økonomiske ressurser reiser til land med liberal lovgiving for å få utført abort eller de kan betale kyndig helsepersonell «under bordet» i hjemlandet. For fattige kvinner kan abort bety økonomisk ruin ikke bare for henne selv men også for familien som må tre støttende til for å betale for inngrepet.
Nå er tendensen riktignok at antall dødsfall i forbindelse med abortinngrep reduseres. Flere land har liberalisert abortlovgivingen i de senere årene og flere kvinner har fått tilgang til trygge, abortfremkallende midler. Denne tendensen kan imidlertid snu. Den organiserte motstanden mot abort, i stor grad basert på sterke religiøse følelser, synes ikke å ha blitt svekket. Også når det gjelder dette spørsmålet blåser det følbare konservative vinder.
———————————————————————————
Lenker:
Center for Reproductive Rights
Organisasjon med hovedkontor i New York som arbeider for kvinners reproduktive helse over hele verden. Består bl.a. av et nettverk med høyt spesialiserte jurister som fører saker basert på relevante internasjonale konvensjoner og lokal lov. Nettstedet blir hyppig oppdatert med relevante nyheter om dette temaet.
The International Women´s Health Coalition re
Dette er en annen organisasjon med hovedkontor i New York men med et globalt perspektiv. Denne organisasjonen fokuserer først og fremst på politisk aktivisme og opplæring – ofte sammen med lokale grupper. Nettstedet inneholder mye informasjon om den aktuelle utviklingen på området.
FNs organisasjon for kvinners rettigheter, likestilling og befolkningsspørsmål. Nettstedet er rikt på informasjon om kvinners reproductive rettigheter.
Vi tar med en lenke som er bare marginalt relevant for temaet, men som en morsom og opplysende om befolkningsstatistikk
