Innkomne forslag til årsmøtet

i Arbeiderpartiet/Årsmøter/Internasjonalt Forum/Styret av

Det var kommet inn 9 forslag til forumets årsmøte innen frist. Forslagene er tiltrådt av styret i møte 12/2. Husk påmelding til årsmøtet pågrunn av stortingets sikkerhetsbestemmelser! Les forslagene nedenfor:

1. SANKSJONER OG OKKUPASJON.
Forslag: Det må innføres samme sanksjonstiltak mot israelske bedrifter og enkeltpersoner, som er gjort gjeldende mot russiske bedrifter og enkeltpersoner, og med samme begrunnelse om ulovlig okkupasjon.

Bakgrunn: Etter Russlands annektering av Krim og innblanding i Øst-Ukraina, har EU, USA og Norge, samt store deler av den øvrige verden innført sanksjoner mot landet. Sanksjonene rammer handel og kontakt med russiske bedrifter og enkeltpersoner, som bl.a blir nektet innreise og har fått bankkonti frosset. Begrunnelsen som brukes er ulovlig okkupasjon av annet lands område. Om det de facto er en forskjell mellom et land og et folk, rent juridisk, så vil folk flest hevde at man har en tilsvarende situasjon på den okkuperte Vestbredden. Internasjonalt Forum foreslår at det innføres samme sanksjonstiltak mot israelske bedrifter og enkeltpersoner, som er gjort gjeldende mot russiske bedrifter og enkeltpersoner, og med samme begrunnelse om ulovlig okkupasjon.

2. Arbeiderpartiet støtter to-statsløsningen innebærer at Israel og Palestina lever side om side i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser og oppfordrer regjeringen til fortsatt støtte til prosessen.

Bakgrunn:
6. desember 2017 rystet USAs President hele verden da han kunngjorde sin anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. Han hevdet at i dag anerkjenner vi det åpenbare: Jerusalem er Israels hovedstad. Dette er ikke noe mer enn å akseptere virkeligheten. Det er også den rette tingen å gjøre. Det er noe som må gjøres, sa han.»
Norge har gjennom mange år gitt betydelig støtte til Palestinsk institusjonsbygging og kapasitetsutvikling som ledd i utviklingen av en palestinsk stat. Beslutningen har skapt stor uro i Jerusalem. Arbeiderpartiet vil at Norge tar dagens situasjon på alvor og ber regjeringen om fortsatt aktiv støtte til målet om en fredsløsning i Midtøsten som innebærer at Israel og Palestina kan eksistere side om side og at de som bor i henholdsvis Israel og Palestina kan leve i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser.

3.Norge må stanse all eksport av våpen og forsvarsmateriell til GCC-landene.

Arbeiderpartiet vil at Norge skal stanse all eksport av våpen og forsvarsmateriell til GCC-landene, så lenge krigen(e) i Jemen og Syria fortsetter. Manglende tilgang til krigsområdene gjør at vi ikke kan garantere at ikke norske våpen eller norsk forsvarsmateriell brukes i krigen i Jemen.
Bakgrunn:
Norge eksporterer våpen og eller forsvarsmateriell til diktaturer i Midtøsten som bryter krigens folkerett. Flere deltar i den saudi-ledede kollaisjonen som bomber sivile mål som skoler og sykehus samtidig som adangen til å yte nødhjelp til ofrene nektes eller hindres.
Pressemelding fra regjeringen sier at: «Utenriksdepartementet besluttet 19. desember 2017 å suspendere gyldige lisenser for A-materiell (våpen og ammunisjon) til De forente arabiske emirater. Nye eksportlisenser av A-materiell til De forente arabiske emirater vil i denne situasjonen ikke bli innvilget»
Det er uklart hva som skjer med lisenser som er gitt før denne datoen. Det er også uklart hvor lenge suspensjonen varer. Pressemeldingen sier heller ikke noe om B-materiell eller eksport til andre medlemmer av GCC som f.eks Saudi-Arabia. Situasjonen er for uoversiktelig til at Norge kan fortsette å selge militært utstyr, også B-materiell til krigførende diktaturer som begår brudd på menneskerettighetene og krigens folkerett.

4. ØKONOMISKE VIRKEMIDLER MOT DEN ISRAELSKE OKKUPASJON AV PALESTINA
Forslag:
– Norske myndigheter må utarbeide en skriftlig anbefaling til næringslivet som fraråder økonomisk samkvem som støtter opp under folkeretts -og menneskerettighetsbrudd
– Norske offentlige aktører må trekker seg ut av økonomisk og finansielt engasjement knyttet til brudd på folkeretten og menneskerettighetene
– Statens Pensjonsfond Utland må trekkes ut av alle selskap som er med på å opprettholde okkupasjonen
– Det må innføres importforbud på varer som er produsert ved å bryte folkeretten og menneskerettighetene
Bakgrunn:
Den israelske okkupasjonen av Palestina har vart i mer enn 50 år mens blokaden av Gaza hadde vart i mer enn 10 år. Like lenge har verdenssamfunnet krevd at okkupasjonen og blokaden må opphøre.
Da Oslo-avtalene ble signert for mer enn 20 år siden var planen å bygge opp palestinske institusjoner som etter noen år skulle overta styringen av en palestinsk stat, når okkupantene trakk seg ut. Institusjonene har blitt bygd opp med intensjonal hjelp, mens Israel opprettholder okkupasjonen og blokkerer en palestinsk stat. I stedet har vekslende israelske regjeringer, i strid med folkeretten, økt tvangsflyttingen av palestinere, ødeleggingen av palestinsk eiendom og bosettingen av egen befolkning på okkupert land. Slik overtar de, meter for meter, det som skulle blitt en framtidig palestinsk stat, samtidig som de hindrer økonomisk utvikling av det palestinske samfunnet.
Blokaden av Gaza begrunnes med «sikkerhetshensyn», men den har ikke gitt økt sikkerhet for israelerne og har vært en katastrofe for Gazas befolkning. Israel har behov for sikkerhet, men nøkkelen til sikkerhet er fred og ikke okkupasjon. Fred skapes ikke ved å holde 1,9 millioner mennesker innesperret og på sultegrensen, samt å bombe dem med ujevne mellomrom. Jo mer uutholdelig situasjonen for Gazas befolkning blir, jo nærmere kommer vi enda en ny krig med tap av menneskeliv på begge sider. Blokaden er en kollektiv straff, som er forbudt i følge folkeretten.
Samtidig som et unisont verdenssamfunn fordømmer den israelske kolonialiseringen blir denne politikken mer og mer konsolidert, og situasjonen for den palestinske befolkningen tilsvarende forverret. Flere og flere land prøver derfor å supplere verbal fordømmelsen med økonomiske virkemidler som vil få konsekvenser for den israelske aktiviteten i de okkuperte områdene.

5. Psykisk helse – globale utfordringer

Forslag:
Arbeiderpartiet vil jobbe med å løfte psykisk helse på den internasjonale menneskerettighetsagendaen og på den måten fremme avstigmatisering av psykiske lidelser i verden. Arbeiderpartiet mener det er særlig viktig å arbeide for integrering av psykisk helse i programmer for mødre- og barnehelse.

Bakgrunn:
I et globalt perspektiv er mental helse fortsatt et neglisjert og stigmatisert område av medisinen, og mennesker med psykiske plager opplever en økende grad av marginalisering. Til tross for at nevropsykiatriske sykdommer vil bli den viktigste ikke-infeksiøse sykdomsgruppen og unipolar depresjon den nest viktigste enkeltsykdom frem mot år 2020 målt i sykdomsjusterte leveår, er ressursene til mental helse fortsatt marginale. I mange land kan stigma forbundet med psykisk og nevrologisk sykdom og psykisk utviklingshemning være knyttet til familier i flere generasjoner. Det kan føre til sosial isolasjon, økonomiske vanskeligheter og dårligere behandling også for somatiske lidelser. Stigmatiseringen er sterkest og konsekvensene i form av sosial eksklusjon mest dramatiske i fattige land, noe som fører til at pasientene ikke oppsøker helsetjenesten med sine psykiske plager. De oppsøker i stedet tradisjonelle healere eller gjemmes bort og blir en omsorgsbyrde for familien. I mange land, særlig de minst utviklede, er det også stigma beheftet med å arbeide i psykiatrien.

6. Kvinners rett til abort ved voldtekt i krig

Arbeiderpartiet vil at Norge skal arbeide for at jenter og kvinner som voldtas i krig, innen tre måneder har rett til abort på lik linje med andre krigsrelaterte medisinske inngrep. Abort skal være en del av den ikke-diskriminerende og nødvendige medisinske behandlingen som krigsofre har rett til.

Bakgrunn:
Voldtekt er en vanlig krigstaktikk i over en tredjedel av moderne kriger. Sivile, hovedsakelig kvinner og barn, utgjør nærmere 90 prosent av alle sårede og omkomne. Over halvparten av de som blir gravide etter krigsvoldtekter, er barn under 18 år. Krigsvoldtekter er ofte gjengvoldtekter og enda mer brutale enn voldtekter utenfor krigssituasjoner. Jenter og kvinner som er voldtatt i krig, vil ofte måtte leve med langsiktige eller livsvarige fysiske og psykiske lidelser som følge av at deres seksuelle og reproduktive organer er blitt skadet. Å nekte ofre etter krigsvoldtekter adgang til abort kan anses som tortur og umenneskelig behandling. Tvungen graviditet kan være livstruende, og selv om internasjonal humanitærrett og krigsrett sier klart at krigsofre har rett til den medisinske behandlingen de trenger, blir de som overlever krigsvoldtekter, rutinemessig nektet abort. Dette er diskriminering med potensielt dødelige konsekvenser.

7. Menneskehandel – vår tids slaveriBekjempe menneskehandel i Norge

Arbeiderpartiet vil forebygge menneskehandel ved å støtte offentlige og frivillige aktører som gjennom opplysningsarbeid og bevisstgjøring reduserer etterspørselen etter varer og tjenester tilbudt av ofre for menneskehandel.

1. Beskytte:
• styrke offentlige og frivillige aktører som gir oppfølging og hjelp til ofre for menneskehandel i Norge
• bedre oppfølgingen av prostituerte i Norge
• i samarbeid med ofre for tvangsprostitusjon prøve å få et bedre overblikk over utfordringene de møter
• vurdere om refleksjonsordningen skal utvides

2. Straffeforfølge:
Bare én av tre menneskehandelsaker i Norge starter med at politiet selv tar initiativet.
Arbeiderpartiet vil derfor gå inn for at politi og påtalemyndighet får nok ressurser til å etterforske og bekjempe menneskehandel og organisert kriminalitet.

3. Identifisering:
• gi opplæring i identifisering av ofre for menneskehandel til offentlige samfunnsaktører som høyst sannsynlig er i kontakt med mulige ofre. For eksempel ansatte i ambulansetjeneste, legevakt, arbeidstilsyn, ligningskontor, UDI, tollvesen, barnevern
• gi A-krim gruppene, i Norge som er sammensatt av ansatte fra politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, kemnerkontorene, tollvesenet og Nav, mandat og kompetanse til å intervjue ansatte i bedrifter for å avdekke menneskehandel gjennom utnyttelse i tvangsarbeid

Bakgrunn for forslag – forhold i Norge
Politiets koordineringsenhet for ofre for menneskehandel (KOM) har de siste tre årene rapportert at i overkant av 300 mennesker per år antas å være ofre for menneskehandel i Norge. Samtidig signaliserer tiltakene som årlig rapporterer inn til KOM, at det er store mørketall i denne rapporteringen. Tradisjonelt har det blant ofrene vært en overvekt av kvinner som utnyttes gjennom prostitusjon. Den siste utviklingen i rapporteringen tilsier at det er en økende mengde ofre som utnyttes gjennom tvangsarbeid, og også et økende antall menn blant ofrene.

8. Menneskehandel – vår tids slaveri

Bekjempe menneskehandel globalt

Forslag:

Arbeiderpartiet vil
• ha et internasjonalt forbud mot kjøp av sex
• ha et forbud mot at ansatte i FN-systemet kjøper sex
• ha et styrket internasjonalt samarbeid for å avdekke kriminelle nettverk som utnytter kvinner og barn i en sårbar situasjon
• at Verdens helseorganisasjon i samarbeid med bistandsorganisasjoner intensiverer helsearbeidet rettet mot kvinner som er utsatt for prostitusjon, samt deler informasjon med Interpol og lokalt politi om mulig prostitusjon
• at IOC skal jobbe systematisk mot prostitusjon i forbindelse med idrettsarrangementer

Bakgrunn:
Menneskehandel er vår tids slaveri. I global målestokk anslås det at godt over 20 millioner mennesker rammes av denne form for brutal utnyttelse. Dette er oftest noe som rammer kvinner og mindreårige. Millioner av kvinner og barn er ofre for menneskehandel verden over. De kidnappes av kriminelle for å bli prostituerte i et bordell, eller fraktes til Europa der de må betale tilbake reisekostnader og renter for frakten dit, eksempelvis ved å prostituere seg. Ofrene står ofte i en form for “fiktiv gjeld” til sine bakmenn, noe som i praksis viser seg umulig å tilbakebetale. Menneskehandel innebærer dermed kjøp og salg av mennesker.

9. Genetisk behandling og ingeniørkunst.
Forslag til uttalelse:
De mye medisinske teknikker for genetisk manipulasjon reiser nye etiske dilemma. Man bør se positivt på genetiske metoder for helbredelse eller lindring av sykdommer. Men man bør strengt lovregulere og kontrollere dette. Genetiske teknikker for kunstig stimulering eller forsterking av naturlige funksjoner bør i hovedsak forbys. Dette gjelder også andre dyr enn mennesket. Men en videreutvikling innen landbruk og avl kan være positivt. Lover og kontroll må forankres i FN og andre internasjonale organer slik at oppfølging kan bli mest mulig globalt effektiv.

Bakgrunn:
Medisinsk forskning gjør det nå mulig å klippe og lime våre gener, spesielt ved den såkalte CRISPR- teknikken. Eller som det heter – gjøre målrettete endringer i arvestoffet (DNA) til alle levende organismer. Dette reiser etiske spørsmål langt utover problemene rundt genmodifiserte matvarer. Nå kan en del arvelige sykdommer klippes bort fra genet slik at både personen og avkom blir helbredet. Stadig flere genetiske behandlingsmuligheter vil komme de nærmeste årene. Men teknikken kan også brukes til såkalt positiv oppbygging. Man kan få mer muskler, større yteevne. Hva med gen-doping innen idrett? Listen kan bli lang hen mot et super-menneske slik Harari beskriver i sin bok Homo Deus.
Bioteknologirådet har tatt tak i dette og det er et viktig tema på Bioteknologidagen 14.2.18. En ny stortingsmelding er varslet om endringer i genteknologi loven. Det er mange kontroversielle standpunkter av global interesse i dette og AP må gå inn i prosessen med et klart etisk siktemål.

FNs finansiering
Forslag til uttalelse:
Arbeiderpartiet bør ta initiativ til en internasjonal prosess for å modernisere og styrke FN. Spesielt gjelder dette finansieringsmåten. FN må ha inntekter mer uavhengig av kontingenter fra enkeltland. To interessante muligheter er en delvis råderett over ressurser i internasjonalt havområde, og gebyr og kontroll av internasjonale økonomiske transaksjoner. Prosessen for å komme fram til dette må ha visse organisatoriske likhetstrekk med miljøkonferansene.
Bakgrunn:
Utviklingen har vist at større nasjonale bidragsytere til FN driver politisk utpressing ved å fryse eller redusere bevilgninger. Bare en liten andel av FN organers budsjetter er direkte inntjening eller nøytral støtte. Dette må endres. Den mest naturlige ressurs for FN vil være råderett over de store havområder som ikke er del av nasjonalstater. Dessuten kan en viss gebyrandel ved internasjonale økonomiske transaksjoner gå til FN.
Havområdene er delvis regulert hva gjelder fiskeressurser og olje/gass utvinning. Men mye annet gjenstår. Mange spår at havet i framtiden vil bli vårt nye landbruk. En mer tydelig FN styring av havene vil ikke bare kunne gi store inntekter til FN, men også sikrere regulere og ta vare på økologisk mangfold og naturvern. Eksempelvis kan det være en strategi for å få bukt med det omfattende plast forurensningsproblemet av havområdene.
Hva gjelder kontroll med internasjonale økonomiske transaksjoner og gebyr for omsetning, så har mange kommet med forslag og modeller. Men det er på høy tid å ta initiativ til at noe av dette realiseres. FN organer bør spiller en vesentlig rolle og få inntekten.

Kjønnsulikevekt
Forslag til uttalelse:
For å motvirke skjev og urettferdig kjønnsfordeling i utdanning bør kvotering innføres både ved ansettelser av fagfolk og opptak av studenter. Hvis kompetansekrav ellers er innfridd bør man på hver enhet (skole, fakultet etc.) ansette etter prinsippet 40/60 % kjønnskvotering. Det bør også gjelde for opptak til alle universitets- og høgskole studier, forutsatt at de faglige minimumskriterier for opptak er tilfredsstilt.
Bakgrunn:
Norsk kultur, når man ser bort fra endel innvandrer subkulturer, har fått et preg som ikke samsvarer med likeverd for menn. Det gjelder spesielt kulturen i undervisnings institusjoner. Konsekvensen er at frafallet i videregående skole og universiteter er størst og økende blant gutter. Nå utgjør kvinner to tredjedeler av alle gymnasiaster og alle som er ferdige med høyere utdanning. Med mindre man tror at gutta har blitt mye dummere de siste tiår, så er det åpenbart en konsekvens av undervisningskulturen. For å rette opp dette i tide trengs en streng kvotering både for ansatte og studenter.