En forumsforening i Oslo Arbeiderparti

Derfor er Jerusalem så hellig og viktig

i Europa/Midt-Østen av

Som en bakgrunn for Internasjonalt Forums møte 15. februar om konsekvensene av å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, gjengir vi denne teksten fra URIX forfattet av Gr0 Holm:

 

Jerusalem har en helt spesiell plass i tre religioner, jødedom, islam og kristendom. Derfor frykter mange opptøyer når USAs president erklærer byen for Israels hovedstad

Slik ble det ikke. Etter en kort krig mellom Israel og arabiske nabostater, ble byen delt mellom Israel og Jordan, eller Vest-Jerusalem og Øst-Jerusalem.

Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel hele byen og erklærte Jerusalem som Israels «hele og udelelige hovedstad». I 1980 ble dette nedfelt i lov, men denne loven er erklært ugyldig av FNs sikkerhetsråd. De 13 landene som hadde sine ambassader i Jerusalem flyttet til Tel Aviv etter seksdagerskrigen.

Palestinerne insisterer på at Jerusalem også er deres hovedstad, og mener at byens status må være en del av en fredsavtale med Israel.

Konflikten har flere hundre år lange røtter. Det er ingen annen by i verden det har vært kriget og kranglet om så lenge.

Betydning i jødedommen

Jerusalem har i snart tre tusen år hatt en helt spesiell rolle i jødisk tradisjon. Ifølge 1. Kongebok gjorde kong David Jerusalem til hovedstad på begynnelsen av 900-tallet f.Kr.

Senere oppstod det en forestilling om at kong David hadde fått et løfte av Gud om at hans etterkommere skulle være konger i Israel til evig tid. Denne forestillingen er fortsatt levende i jødedommen, og underbygger synet på Jerusalem som jødenes evige hovedstad, dit de vender tilbake etter fangenskap, fordrivelser og holocaust.

Davids sønn, Salomo, bygget det første tempelet på det som i jødisk tradisjon heter Tempelhøyden. Det ble bygget på stedet der tradisjonen sa at Israels stamfar, Abraham, fikk beskjed av Gud om å ofre sin sønn Isak. Dette tempelet ble siden ødelagt og erstattet av et nytt som ble brent av romerne i år 70 e.Kr.

I dag er vestmuren fra Tempelplassen jødenes helligste sted, kjent som Klagemuren. En vanlig forestilling blant jøder er at deres Messias vil vise seg på Tempelhøyden på dommens dag.

«Neste år Jerusalem»
– Jødenes identitet er sterkt knyttet til land, til et geografisk område der Jerusalem er sentrum, sier Ervin Kohn. Han er styreleder i Det mosaiske trossamfunn I Norge.

Denne tilknytningen blir forsterket hvert år på slutten av det jødiske påskemåltidet som alltid avsluttes med «neste år Jerusalem», forteller Kohn.

Betydning i islam

Al-Quds, «den hellige», er det arabiske navnet på Jerusalem. Byen regnes som den tredje av islams hellige byer, etter Mekka og Medina. Abraham regnes også som profetenes far i islam, og Jerusalem ble første gang erobret av muslimske styrker i år 638 e.Kr.

Ifølge islamsk tradisjon reiste profeten Muhammad om natten på et bevinget muldyr fra Mekka til Jerusalem og steg derfra opp til himmelen.

Det er særlig to bygg i Jerusalem som er viktige for muslimene, al-Aqsa moskeen og Klippemoskéen eller Klippedomen. Begge ble opprinnelig bygget på ordre fra kalifen i Damaskus på 600-tallet.

Klippedomen ble bygget ved klippen som var utgangspunktet for profetens himmelferd og er et viktig mål for muslimske pilegrimer, særlig under fastemåneden Ramadan.

Betydning i kristendommen

Men det var også i Jerusalem at Jesus ifølge Bibelen allerede som 12-åring samtalte med de skriftlærde i tempelet om Gud. Som voksen kom han tilbake for å drive ut kjøpmenn og pengevekslere fra det samme tempelet.

Den første kristne menigheten samlet seg og mottok ifølge tradisjonen Den hellige ånd i Jerusalem. Byen har også en rolle i forbindelse med Jesu gjenkomst, omtalt som «bruden» i Åpenbaringen.

Israels jerngrep

I påvente av at Jerusalems status skal avgjøres i en eventuell fredsavtale mellom Israel og palestinerne, er det noen «fakta på bakken» som bidrar til å holde konflikten ved like:

  • Israel nekter de palestinske selvstyremyndighetene å etablere seg i Jerusalem. Det er israelske myndigheter som i dag styrer hele byen.
  • De viktigste helligdommene ligger i gamlebyen, som er en del av Øst-Jerusalem, altså i den delen av byen palestinerne ønsker som sin hovedstad. Likevel har Israel i perioder begrenset adgangen til al-Aqsa moskeen for menn under 50 år. Sist sommer ble flere palestinere drept i protestene som fulgte.
  • Israel har bygget en mur som skiller Øst-Jerusalem fra palestinske forsteder på Vestbredden. Muren har gjort det umulig for mange palestinere å pendle inn og ut av byen. Muren har rammet det palestinske næringslivet hardt.
  • Om lag 260.000 palestinere i Øst-Jerusalem har «permanent oppholdstillatelse» i Israel. De har rett til sosiale tjenester og kan delta i lokale valg. Men de kan ikke delta i valg til Knesset og har ikke pass. Om lag 55.000 av dem bor utenfor muren.

Jord og boliger ekspropriert

Israel har gjennomført flere tiltak som bidrar til å redusere palestinernes andel av befolkningen i Øst-Jerusalem:

  • Israel har ekspropriert over 24.500 mål jord, det meste privat, palestinsk jord i årene fra 1967, skriver den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem. Det er nesten bare jøder som har fått bygge i disse områdene. Av og til gis jorda direkte til settlerorganisasjoner.
  • Palestinere med ektefeller utenfor Øst-Jerusalem nektes ofte «familiegjenforening», ifølge B’Tselem.
  • Rundt 2000 jøder har flyttet inn i strengt bevoktede boliger i palestinske nabolag rundt gamlebyen. Slike bosettinger vil gjøre en deling av byen i forbindelse med en framtidig tostatsløsning vanskeligere.
  • Hvert år blir mellom 100 og 200 palestinere fordrevet fra sine hjem som følge av at boligene deres i Øst-Jerusalem blir revet eller overlatt til jødiske bosettere, ifølge FN.

Ingen fred uten avtale om Jerusalem

Flere av USAs arabiske allierte har advart USAs president Donald Trump mot å gjøre noe som kan undergrave USAs muligheter til å mekle fred i Midtøsten. Det har han ikke lyttet til.

Dagens utspill fra Trump har gitt Israels ledere nok et argument for ikke å skynde seg til forhandlingsbordet

Men palestinerne vil aldri gå med på en avtale som gir Israel kontroll over hele Jerusalem.

I det spørsmålet har de full støtte fra sine arabiske naboer. For Jerusalems status er for mange arabere minst like viktig som spørsmålet om hvordan det går med palestinerne.

Tags:

Siste fra Europa

Jonas Ghar Støre

Utfordringene i Europa

Jonas Gahr Støre la fram sine betraktninger under denne overskriften i Internasjonalt
Gå til Toppen