Spiser vi snart vårt eget søppel?

i Klima av

Artikkelen nedenfor er skrevet av Line Tresselt, styremedlem i Internasjonalt Forum;

Spiser vi snart vårt eget søppel?
Det var mange, som meg, som reagerte med sjokk og vantro da forskere for et år siden fant 30 plastposer i magen på en syk hval utenfor Sotra. Hvalen var trolig blitt kvalt av plastposene. Det var en brutal oppvåkning for mange. Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et raskt økende miljøproblem og en trussel både mot dyreliv langs kyst og i hav, mot sjømatressursene og mot menneskers bruk av kyst- og havområdene.

Den globale tilførselen av plast til havet er raskt økende, og var i 2010 estimert å være
mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn. En rapport utarbeidet for World Economic Forum anslår at hvis det ikke iverksettes omfattende tiltak, vil det målt i vekt være mer plast enn fisk i havet i 2050. Rapporten anslår også at 32 prosent av verdens plastemballasje havner på avveie.

Men den plasten vi kan se utgjør bare deler av problemet. Det er tidligere anslått at 15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen og at 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen. Ny informasjon kan indikere at en enda større andel av plasten ligger på havbunnen.

Forskere ved SINTEF Ocean hevder at vi allerede trolig får i oss mikroplast gjennom sjømat som reker, østers og blåskjell. Hoppekrepsene er dessuten mat for mange typer fisk, fisk som også vi spiser. Om mikroplast kan gå over i fiskekjøtt kan ikke forskerne slå fast ennå, men det kan likevel være farlig for oss. Det er en skremmende tanke. Hva kan det bety for helsen vår?

Da jeg var i Mexico på ferie i høst ble jeg overrasket. Hvis ikke du kunne påvise at solkremen din var nedbrytbar (altså uten mikroplastpartikler), slapp du ikke inn i flere av de store parkene. Vi fikk heller ikke sugerør på hotellet. Er Mexico, et land med enorm fattigdom og like høy dødsrate som Irak,  lenger fremme enn Norge i innsatsen for å redusere plast i havet? Det viser at vi har mye potensiale for å redusere plast.

Norge er en havnasjon, og vi er et arktisk land med fjorder på UNESCOs verdensarvliste. Og vi er verdens største nest største eksportør av sjømat. Norge må ta en reell lederrolle i arbeidet for reduksjon av plast i havet. Dette inkluderer at Norge må:
• Ta initiativ til internasjonal avtale om reduksjon av plast og andre miljøskadelig avfall
• Aktivt arbeide for strengere internasjonalt regelverk, inkludert offensiv EU-politikk for å bekjempe plast
• Etablere og iverksette en offensiv strategi mot marin forsøpling og spredning av mikroplast nasjonalt og internasjonalt.
• Vurdere endringer i skatte- og avgiftspolitikken for å gi tydelige insentiver for redusert bruk av plast og marin forsøpling
• Gi økt bevilgning til forskning og teknologiutvikling som reduserer plastavfall og rydder marin forsøpling mer effektivt enn i dag

Innsatsen mot reduksjon av plast må føres globalt, men også innføres og trappes opp lokalt. Kan skolene i Arna og Osterøy innføre reduksjon av plast på timeplanen? Kan skoler og arbeidsplasser konkurrere om å bli best til å resirkulere og å redusere plastavfallet sitt? Her trenger vi alle kloke hoder og hender til å bidra. Hvordan kan du redusere bruk av plast i din hverdag?