Styret i INFO vil fordømme etnisk rensning i Myanmar

////

Oversendes APs Utenriks- og forsvarsfraksjon på Stortinget, APs Internasjonale utvalg, Partistyret Oslo Arbeiderparti. Vedtatt på styremøte 19/12-17:

Norge må fordømme den etniske rensingen av royhingyaene i Myanmar

Situasjonen i Rakhine og for rohingya-minoriteten i Myanmar er svært bekymringsfull. Mer enn 1 million personer har ifølge FN flyktet over grensen til Bangladesh siden slutten av august. FNs generalsekretær har kalt det «verdens raskest voksende flyktningkrise» og et «humanitært og menneskerettslig mareritt». FNs Høykomissær for menneskerettigheter omtaler i en rapport militærkampanjen som en rekke «brutale, velorganiserte, koordinerte og systematiske» angrep der hensikten ikke bare har vært å fordrive rohingyanene men også å forsikre seg om at de aldri kommer tilbake. Rapporten beskriver hvordan Rohingya-minoriteten har blitt utsatt for henrettelser, voldtekter og tortur fra soldater i Myanmars militære styrker. FNs høykommissær for menneskerettigheter har valgt å karakterisere militæraksjonen som etnisk rensing, som er en forbrytelse mot menneskeheten.

Etnisk rensing ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent». Det er ingen tvil om at militæraksjonen mot rohinyaene i Myanmar kan karakteriseres som etnisk rensing. NUPI kaller situasjonen det samme i sin rapport fra desember 2017. En korrekt og tydelig betegnelse av en situasjon er et første steg mot nødvendige, internasjonale tiltak for å stanse angrepene i Myanmar og gi humanitær nødhjelp til befolkningen i landet og i nabolandene.

Mangel på tilgang til Nord-Rakhine gjør det både vanskelig å få frem humanitær hjelp, og å få informasjon om hva som faktisk skjer. Ingen vestlige journalister eller hjelpeorganisasjoner har så langt fått tilgang til området. De humanitære behovene som følger av situasjonen i Rakhine er omfattende. Det antas at mer enn 800 000 rohingya-flyktninger oppholder seg i Bangladesh der kapasiteten i mottaksapparatet er sprengt. Dårlig infrastruktur gjør humanitær tilgang vanskelig og det er stor fare for epidemier. Mange av flyktningene er sterkt traumatisert.

Forhenværende Utenriksminister Børge Brende skriver i sitt svar til Stortinget 17.oktober 2017 at «Norge har flere ganger tatt opp situasjonen for rohingyaene med Myanmars myndigheter. Vi ber særlig om at sivile og militære myndigheter får slutt på voldshandlingene, og beskytter befolkningen. Humanitære aktører må gis full tilgang. Flyktningene må få vende raskt hjem.»

Norge, som har et spesielt bistandssamarbeid med Myanmar, har et særlig ansvar for å gi tydelig beskjed til Myanmars myndigheter når landets militære begår grusomme folkerettsbrudd. USA og Tyrkia er blant landene som har fordømt angrepene som etnisk rensing i Myanmar, og tydelige aktører som Desmond Tutu har gjort det samme.

Internasjonalt Forum krever at Norge må fordømme angrepene på Rohingya-folket og betegne dem som etnisk rensing.