En forumsforening i Oslo Arbeiderparti

Rohingyaene i Myanmar – en humanitær katastrofe

i Asia/Internasjonalt Forum/Konflikt og sikkerhet av

Dette er ikke noe morsomt tema å snakke om, sa seniorforsker Stein Tønnesson ved PRIO da han 11.12.2017 holdt foredrag om den etniske rensingen i Myanmar høsten 2017.

Hva har skjedd i høst?

24. August: Annan-planen blir lagt fram
25. August: Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) gikk til et dårlig væpnet angrep på politi og militære.
25. August – 18. September: Hæren til storangrep. Mer enn 600 000 jaget på flukt, minst 230 landsbyer brent. Et ukjent antall drepte, men tallet kan være svær stort.

Dette har ført til en situasjon hvor Myanmar arbeider for å unngå internasjonale sanksjoner.

Hvem er rohingyaene?

De er en i hovedsak muslimsk folkegruppe in Rakhinestaten som strekker seg fra grensen mot Bangladesh og ganske langt sørover langs kysten. Det fins levninger etter en muslimsk befolkning i fyrstedømmet Arakan før det ble erobret av Myanmar i 1783. I løpet av den britiske koloniperioden (1823 – 1937) skjedde en innvandring av muslimer til området fra Britisk India. Rohyngiaene snakker bengali – samme språk som i Chittagongprovinsen i Bangladesh. De har en lang historie av forfølgelse og undertrykkelse. I dag er de statsløse og uten borgerrettigheter i Myanmar som ikke anerkjenner dem som en «nasjonal folkegruppe» på linje med 135 andre etniske minoriteter. Myndighetene bruker ikke betegnelsen rohingya, men kategoriserer dem som «ulovlige innvandrere fra Bangladesh».

Rakhinestaten

En av de fattigste delstatene i Myanmar. Flertallet er buddhister med lite til overs verken for sentralmyndighetene i hovedstaden eller for rohingyanene.. Det fins til og med en væpnet gruppering som slåss for et uavhengig Rakhine (Arakan Army).

Hvem har ansvaret?

ARSAs leder som man må gå ut fra ga grønt lys til angrepet 25 august som utløste hærens represalier, har således et ansvar for å ha gitt hæren et påskudd til aksjon.

Presidenten som noen vil hevde er en marionett, er likevel den som i følge grunnloven leder det nasjonale sikkerhetsrådet og har derigjennom en begrenset myndighet over militæret.

Statsrådgiveren – Aung San Suu Kyi – som er landets reelle sivile leder og som har blitt til dels kraftig kritisert for ikke å ha grepet inn. Vi vet ikke hvorfor men vi kan gå ut fra at å støtte rohingyanene vil gjøre henne mindre populær blant de største folkegruppene i landet.

Hærsjefen bærer selvsagt hovedansvaret for det som skjedde. Han kunne ha beordret en begrenset reaksjon på ARSAs angrep og stoppet overgrepene mot sivile. Hæren er langt på vei uavhengig av de sivile myndighetene. Hærsjefen har vunnet popularitet i befolkningen med sin harde linje, og mange mener at han tar sikte på presidentembetet etter valget i 2020.

Hva vil skje nå?

Det vil neppe bli noen omfattende repatriering av flyktningene. De av dem som kan dokumentere lovlig opphold i Myanmar, vil kunne returnere, men det er ikke noe stort antall.

Bangladesh har planer om å bygge en gigantisk flyktningleir for rohingyaene og på den måten gjøre det klart at de ikke er chittagongere som Myanmar hevder.

Nye væpnete angrep kan ikke utelukkes verken fra ARSAs eller hærens side.

Hvorvidt Annanplanen vil la seg gjennomføre, avhenger bl.a. av maktbalansen mellom de militære og de sivile makthaverne, og utviklingen av det forholdet kan ikke forutsies.
———————————————————————————

Lenker:

NUPI har laget en utmerket oversikt over konflikten i serien «Hvor hender det?» Forøvrig skrevet av Stein Tønnesson.

Council on Foreign Relations har laget denne bakgrunnsinformasjonen om krisen

The Independent´s nyhetsside om Rohingya.

Annan-kommisjonens rapport.

Tags:

Siste fra Asia

Gå til Toppen