En forumsforening i Oslo Arbeiderparti

Innsatsstyrke Derby - Heimevernet

Forsvaret og partiet – Manglende fokus under valgkampen?

i Konflikt og sikkerhet/NATO/Norge av

Det har vært relativt stille fra Arbeiderpartiets side om de sikkerhetspolitiske utfordringene landet står ovenfor. Det «koker» imidlertid på interne facebooksider for intopsveteraner og sosiale medier med fokus på forsvar- og sikkerhetspolitikk. Hva er årsaken til at vi ikke utfordrer regjeringen på disse spørsmålene? Sikkerheten til landets borgere burde ha interesse for flere enn 100000 intopsveteraner.

Foto: Ane Olivie Oppheim / Forsvaret

I fjor høst vedtok Stortinget en mangelfull Langtidsplan for forsvaret. Mangelfull fordi en vesentlig del var utelatt, Landforsvaret. Vår nye Langtidsplan (LTP) innebærer at vi budsjettmessig skal nå 2% av BNP. Vi kjøper inn nye jagerfly, f-35, nye ubåter og nye overvåkingsfly (P8). Sjøheimevernet skal ifølge Regjeringen legges ned. HV skal reduseres til 37000 mann og diverse baser skal bort. Våre kystkorvetter, ekstremt effektive i skjærgården, skal fases ut. HV er siden 2006 redusert fra nærmere 90000 til 45000 mann og skal altså reduseres ytterligere. I 2006 hadde Høyre f-min, det samme har de nå. Høyre prioriterer skattelette for noen framfor sikkerhet. HV er en lokal aktør innen forsvaret av kongeriket. De har overlegen lokal kunnskap, er billig i drift og har en viktig symboleffekt ute i lokalmiljøet. De kan, og bør brukes ved behov også i fredstid. En rapport, som ble forsøkt hemmeligholdt, tallfestet at landet har behov for en mannskapsstyrke på 52-56000 HV-soldater. Ikke redusert til 37000. Det bør AP si noe om.

De færreste tror at Russland har noen planer om å erobre norske landområder, men de har et definert behov for å kunne gi sitt kanskje viktigste strategiske våpen, ubåtene i Nordflåten, relativ fri operasjonsmodus i Nord-Atlanteren. Nordflåten holder til i Murmansk området, med kort avstand til Norge. Med ganske små fast landbaserte avdelinger i nord er det usannsynlig at russerne vil ha mulighet til å sette i gang et overraskende angrep mot norsk territorium og regne med å kunne holde det. Men slike aksjoner kan oppstå som en følge av en eskalerende konflikt i Baltikum eller Sentral-Europa og russerne mener at de derfor må ha tilgang til norske områder for å kunne beskytte sin Nordflåte. Russernes bnp er på størrelse med de fire nordiske land til sammen og tilsier at et våpenkappløp med NATO vil russerne tape. Men i en situasjon der de er tvunget «opp i et hjørne», selvforskyldt eller ei, vil vi kunne risikere å måtte forsvare landet vårt. Men mest sannsynlig er at vi må forsvare og beskytte befolkningen mot eventuelle terroranslag, kanskje på flere steder samtidig.

Landmakstutredningen

I oktober skal det nye Stortinget diskutere Landmaktsutredningen. Det vil si vårt framtidige landforsvar og hvordan vi skal holde og evt ta tilbake egne landområder. Debatten foregår utfra premisser som legges av enkelte forskningsmiljøer og komiteen som skal gi anbefalinger til regjering og storting. Internasjonalt Forum skal for øvrig ha et åpent møte om Landmaktsutredningen i kinosalen på Stortinget 18.september. Etter valget, riktignok, men forut for behandlingen i Stortinget. Mange lurer nok på hvorfor vårt naboland, Finland, klarer å opprettholde et landforsvar av vesentlig størrelse, med halvparten så stort forsvarsbudsjett som Norge? Bare ca 1/3 av det norske forsvarsbudsjettet går til den «spisse» enden, resten til administrasjon. I Finland er det motsatt. Du kan jo komme på møtet 18.september og spørre.

AMV IFV PPK
Hjuldrevet Pansret Personellkjøretøy (PPK) (Finskprodusert AMV). Enkelte snakker om slike – eller beltedrevne CV 90 – som de nye lette panserjagerne. Da påmontert 105 mm kanon. Den er sjanseløs mot stridsvogner i åpent lende (Foto: Finske Forsvaret).

Landmaktsutredningen foregår etter såkalte teoretiske rammeverk. Ikke så lett og forstå at krig og sikkerhet kan teoretiseres. Krig er stort sett elendighet for alle som berøres. Men det er også politikkens ultimate problemløsning når alt annet er forsøkt. Forsvaret er forsikringen vi betaler for å slippe unna en slik situasjon.

Tre teoretiske operasjonsfaktorer, etter John Fuller, vurderes i forhold til vårt framtidige landforsvar; ramme, skjerme og manøvrere. Å ramme betyr å slå ut, å manøvrere betyr at man omgår og slår til på flankene eller bakfra, å skjerme betyr å forsvare spesielle viktige områder/objekter. Utfra disse faktorene utledes tre forskjellige konsepter, som komiteen nevnt ovenfor skal utrede og gi råd om til våre politikere om hvilke vi skal velge. Vi har forstått at verneplikten beholdes. Men vi burde kanskje ha tilgang til en større reserve enn de få som gjennomfører militærtjeneste i dag? Utfra signaler fra arbeidet til landmaktsutredningen kan det virke som om anbefalingen som blir gitt er å velge Utviklingskonseptet der vi må anskaffe langtrekkende missiler som skal ramme fi inne på hans eget område. Ingen konflikter er løst gjennom et slikt konsept pr dato. Hvorfor komiteen tror at Norge er best tjent med et slikt konsept er vanskelig å forstå. Det andre alternativet, Posisjonskonseptet, der manøver og skjerming er de vesentlige elementene. Det tredje konseptet kalles Manøverkonsept, der man manøvrerer og rammer en fi. For en med begrensende militærteoretiske kunnskaper, men med praktisk erfaring fra felt, virker det tredje konseptet best egnet for Norge, muligens i kombinasjon med det første. Spørsmålet avgjøres i Stortinget, som settes sammen etter valget 11.september – og fram til da kan DU påvirke.

For folk flest blir dette med konsepter og Fullers teoretiske modeller for mystisk og teoretisk. Derfor er det viktig at vi, som parti, sier noe om hvordan vårt forsvar skal se ut. Ikke bare overlater det til regjeringen.

Tags:

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

Siste fra Konflikt og sikkerhet

En hauk nær atomknappen

Utnevnelsen av John Bolton som Donald Trumps nye sikkerhetsrådgiver har fått varselsklokkene

Helvete på jord

Det som nå foregår i Ghouta, et område øst for bykjernen i
Gå til Toppen