Saudi -Arabias historie – «er historien om hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørken radikaliserte islam», sa tidligere ambassadør til landet, Carl Schiøtz Wibye, på møte i Internasjonalt Forum 22. Mai.
Landet er sju ganger så stort som Norge, stort sett sand og stein med unntak av en rekke flotte byer, med et innbyggertall rundt 30 millioner hvorav omtrent 10 millioner er fremmedarbeidere. Det er ikke åpent for turisme, men muslimer har anledning til å forlenge oppholdet i forbindelse med en eventuell pilgrimsreise for å besøke andre deler av landet enn Mecca og Medina.
Historisk bakgrunn
Det som gjør landet spesielt interessant i politisk sammenheng, er statsreligionen – wahhabismen – som er eneste tillatte religion i landet og som blir forsøkt eksportert til andre deler av verden med stor kraft og ikke ubetydelig suksess. Vi snakker om en ekstremt nidkjær versjon av islam klekket ut på 1700-tallet av landsbyhøvdingen Muhammed ibn Abdul Wahhab. Siden den gang har en allianse mellom Al Saud-familien og wahhabienes presteskap holdt landets befolkning i et jerngrep.
I 1932 forente herskeren Abulaziz al Saud sine områder til et kongerike han ga navnet Saudi-Arabia, oppkalt etter hans familie. Få år senere ble det klart at det fattige landet satt på enorme oljeressurser, men det var først eksplosjonen i oljeprisen på 1970-tallet som åpnet for en global utbredelse av wahhabismen i en propaganda-kampanje av historiske dimensjoner. Resultatet ser vi i etableringen av bevegelser som Taliban, Al Qaida og IS.
Innholdet
Kjernen i wahhabismen er at man ikke skal godta noen annen religion enn den fortolkningen av islam som de religiøse lederne i Saudi-Arabia serverer.
Konsekvensene er underkastelse under Profetens påståtte samfunnsmodell. Islam blir redusert til en liste med påbud og forbud:
Alle innbyggere må ha samme tro. Alle må be sammen fem ganger om dagen, sju dager i uka. All underholdning blir forbudt – f.eks. musikk, teater, billedkunst. Eneste skjønnlitteratur er de hellige skrifter. Feiring av høytider blir forbudt med unntak av Eid al-Fitr og Hajj. Mat, drikke og klesdrakt blir strengt regulert. Alt som tar oppmerksomhet fra Gud må bort.
Et eget religiøst politikorps sørger forat disse reglene overholdes i det offentlige rom. Monoteismen er absolutt, og skulle noen frafalle og slutte seg til en annen religiøs trosretning, kan de dømmes til døden.
Wahhabismen i Saudi-Arabia i dag er basert på:
- de hellige tekstene – ørkentradisjonene – stammesedvane
Det hører også med i bildet at de religiøse lederne trekker fram bare bestemte sider av islam og ikke viser religionens store mangfold. Dette fører bl.a. med seg en sharialovgiving som bryter fundamentalt med menneskerettighetene og spesielt kvinnerettighetene: - landet bekjenner seg til radikale straffereaksjoner. Det er bl.a. dødsstraff for homofili, utroskap og religiøst frafall.
- kvinnen arver mindre enn mannen
- en kvinnes vitnemål teller bare halvparten av mannens
- ved voldtekt må en kvinne vise til fire mannlige vitner til overgrepet for å vinne fram i retten
- kvinnen må ha mannlig verge for alt hun foretar seg i det offentlige rom
- barnebruder er hyppig forekommende
Hvorfor har wahhabismen spredt seg?
1973 var et viktig startpunkt. Oljekrisen førte til en flerdobling av prisen på olje og ga Saudi-Arabia finansielle muskler til å starte en kraftig misjonsoffensiv. 1979 var et annus horribilis med Khomeinis maktovertakelse hos arvefienden Iran og okkupasjonen av moskeen i Mecca. Dette trakk landet i radikal retning og ble starten på en gigantisk propagandakampanje som har pågått hele tiden siden. Det skjer gjennom bygging av moskeer, eksport av predikanter og spredning av informasjonsmateriale, særlig gjennom internett.
Vesten har ikke reagert i særlig grad på denne utviklingen. Forklaringen ligger på flere plan:
- Saudi-Arabia er et stabilt land i en ustabil region.
- Landet sitter på store oljeressurser
- Vesten profiterer på våpeneksport til landet. Saudi-Arabia var i 2016 verdens største våpenmarked
- Det meste av misjoneringen foregår under radaren. Inntil 1990 så USA på Saudi-Arabia som en motvekt mot kommunismen
- Saudi-Arabia gir betydelig støtte til mange av de store, vestlige universitetene. Det kan gjøre dem lite lystne til å sage over en av greinene de sitter på.
Hvordan skal vi møte wahhabismen?
Først er det viktig å hele tiden understreke at en reaksjon mot wahhabismen ikke er en reaksjon mot islam som helhet men mot en bestemt fortolkning av islam. Men de spørsmålene som reises, er de samme spørsmålene som man kan høre både i den seriøse og den vulgære debatten om muslimenes integrering i det norske storsamfunnet:
Hvordan bremse radikaliseringen? Hvor går balansen mellom toleranse og nektelse av særbehandling? Hvordan stille oss til de som absolutt ikke vil integrere seg? En bekymringsfull konsekvens av overdrevne krav om særbehandling basert på påstanden «min Gud krever det», er at det øker motsetningene i samfunnet og en styrking av den radikale høyresiden. Dette er en tendens som vi kjenner fra mange vestlige land – også fra Norge.
Kort sagt: Wahhabismen utgjør i dag også hos oss en vanskelig politisk utfordring.
Referent: Aslak Leesland
Lenker:
- Intervju med Wibye på bakgrunn av boka han utga for kort tid siden «Terrorens rike»http://www.aftenposten.no/kultur/Han-var-norsk-ambassador-i-Saudi-Arabia-Na-frykter-han-ekstrem-islam-614598b.html
- En kommentar i Dagsavisen etter terrorangrepet i Paris 2015http://www.dagsavisen.no/verden/eksporterer-ekstremisme-1.458585
- Bevare oss vel! http://en.abna24.com/service/middle-east-west-asia/archive/2016/05/17/754798/story.html
