Panamadokument

Panamadokumentene

i Latin-Amerika av

Aftenpostenjournalisten Sigurd Bjørnstad og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Martinsen, var innledere på Internasjonalt Forums møte om Panamadokumentene 26. April.

Tidenes globale journalistiske bølge

Bjørnstad karakteriserte det hele som tidenes globale journalistiske bølge. Kina forbøde omtale av saken, Putin har kalt det et amerikansk komplott, og så vel OECD som Obama har reagert. 11 millioner dokumenter er lekket med tilknytning til mer enn 200.000 selskaper. Det antas at dette dekker 5 – 10 prosent av markedet. Dokumentene ble lekket til Süddeutsche Zeitung og senere overtatt og gjort søkbare av International Consortium of Investigative Journalists. Varsleren er med god grunn anonym, men denne saken er også farlig for journalistene som behandler den, og den setter dermed ytringsfriheten på prøve. Også i europeiske land..

Ikke nødvendigvis ulovlig

Bjørnstad var nøye med å understreke at det ikke er ulovlig å opprette selskaper i skatteparadiser, men det gir muligheter til å skjule skattbare midler. Dokumentene gir bare kjennskap til organiseringen av selskapene – for eksempel opprettelse, eierskap, styresammensetning, administrasjon. Vi vet ikke hva som skjer inne i selskapene, så vi har neppe juridisk grunnlag for å påstå at det har foregått noe ulovlig. Derimot aktualiserer dokumentene skatteunndragelser som tema i den politiske debatten, og fenomenet går ikke bare ut over land med gode skatteregimer i vår del av verden. Verst går dette ut over land i Sør som ikke er skatteparadiser.

Foregår også i Europa

Bjørnstad pekte avslutningsvis på at de også forekommer skattekonkurranse i Europa. Faktisk er det norske NIS-registret for skip et eksempel på dette. Land som Irland, Nederland, Belgia og Luxembourg har alle ordninger som kan tiltrekke investeringer på grunn av attraktive beskatningsregler.

Skatteunndragelse, aggressiv skatteplanlegging og finansielt hemmelighold

Marianne Martinsen pekte på fire betydelige problemer bak denne overskriften:

  • dette er den største trusselen mot velferdsstaten
  • det er de rike som først og fremst unndrar seg beskatning
  • penger som stammer fra kriminell virksomhet hvitvaskes
  • det undergraver rettferdig og sunn konkurranse i markedet

Flere temaer blir sammenfiltret i kommentarene:

  • omfanget av og tiltak mot rene skatteunndragelser
  • aggressiv skatteplanlegging er ikke nødvendigvis ulovlig, men i hvilken grad strider det mot lovens intensjoner?
  • skattekonkurranse mellom land gjør at overskudd flyttes fra land hvor verdiene skapes

Det er i hovedsak tre metoder som benyttes:

  • gjennom internfakturering kan gjeld bokføres der renten er lavest
  • gjennom internprising handler selskapet i virkeligheten med seg selv og kan dermed overføre kapital til land hvor beskatningen er lavest
  • gjennom hybridarrangementer som benytter seg av begge metodene. Når vi kombinerer dette med at enkelte selskaper har en veldig komplisert eierstruktur, blir det botimot umulig for myndighetene å følge pengestrømmen

Det foreligger ingen vanntett definisjon av hva et skatteparadis er, men de har enkelte kjennetegn som det er bred enighet om:

  • lav eller ingen skatt
  • hemmelighold
  • to sett skatteregler, ett for innbyggerne, et annet for utenlandske investorer

Hva må gjøres?

Det nytter ikke for politikerne å løpe etter utviklingen. Kreativiteten er enorm, og kapitaleierne vil som regel ligge foran i kappløpet.

Det må bli en langt større åpenhet rundt finanstransaksjoner enn hva som er tilfelle i dag. Vi trenger en internasjonal konvensjon mot hemmelighold og en gjennomskjæring av diskusjonen fra politikernes side.

Det må innføres en land-for-land rapportering hvor alle land rapporterer om hvem som eier noe i landet, driver virksomhet der og hvor mye de betaler i skatt til landet.

I de pågående forhandlingene på Stortinget om skatteforlik går Arbeiderpartiet inn for følgende forslag i denne forbindelse:

  • innstramming i fradragsretten for gjeldsrenter ved internprising
  • automatisk informasjon om plassering av midler i skatteparadiser
  • taushetsplikten til advokater og tilretteleggere begrenses
  • utvidet opplysningsplikt for selskaper med midler i skatteparadiser
  • meldeplikt om større endringer i eierskap (også kalt flaggeplikt) ved derivater (avtale om en framtidig finansiell transaksjon til en pris som er avtalt i dag).
  • Statens Pensjonsfond – Utland og statsselskapene skal ikke investere i skatteparadiser

Referent: Aslak Leesland

 

Lenker:

Süddeutsche Zeitung. Avisen som det ble lekket til har laget denne samlesiden om saken på engelsk.

Aftenpostens samleside om Panamadokumentene

The Guardians samleside

Panama Papers mørkeste side, av Mark B. Taylor, forskningsleder FAFO

Legg igjen en kommentar