Jonas Gahr Støre la fram sine betraktninger under denne overskriften i Internasjonalt Forum 30. Mars. Han påpekte at for tiden har alle refleksjoner om Europas situasjon en dyster undertone. Kommentatorene trekker raskt fram problemområder som flyktningkrisen, oppløsningstendensene i EU, den voksende høyreekstremismen, Ukraina og terrortrusselen. Men det er viktig at disse problemene ikke overskygger de positive sidene ved Europa. Vi må bekjempe defaitisme. Vi må ikke snakke ned kvalitetene i Europa: demokratiet, menneskerettighetene, ideen om velferdsstaten. Utsagnet ”Jeg er europeer” er et uttrykk for kvalitet. Rundt om i verden er dette bredt anerkjent. Hvorfor opplever vi at mange nå flykter hit? Fordi her er ikke forfølgelse, det er velferd og det er håp om arbeid.
Arbeidsløshet – en hovedutfordring
Europa er hardere rammet av finanskrisen og dens etterdønninger enn vi vanligvis tenker. Tar vi et typisk land som Frankrike, viser tallene at arbeidsløsheten raskt steg til rundt 10 % under finanskrisen, og siden har den blitt liggende på det nivået. I land etter land ble det avdekket et strukturelt problem: både statsgjelden og budsjettunderskuddet begynte å øke i raskt tempo. Dermed melder spørsmålet om finansiering av velferdsstaten seg med ubehagelig styrke. Resultatet ble nedskjæringer, økte sosiale forskjeller og politisk uro.
Et gigantisk fordøyelsesproblem
Til tross for EUs indre marked har vi fortsatt en rekke forskjellige samfunnsmodeller i Europa. Litt historie setter det i perspektiv:
På 80-tallet hadde EU 12 – 15 medlemmer og ville helst ikke ha flere på en stund for å kunne konsentrere seg om å utdype integrasjonen mellom de allerede var innenfor.
Så kom Murens fall og i løpet av noen få år på 90-tallet økte medlemstallet til 28 og deriblant en rekke land med helt andre økonomiske og politiske systemer enn de opprinnelige medlemmene. For å bruke et medisinsk bilde: EU fikk et gigantisk fordøyelsesproblem og dette problemet sliter man fortsatt med.
Støre la til at etter hans mening er svaret mer integrasjon og ikke mindre. For eksempel er det behov for en felles finanspolitikk, men klimaet for å gjennomføre slike reformer er ikke godt i dag. Han uttrykte også uro over oppløsningstendensene som vi kan se i dag. En sannsynlig utvikling er en større grad av regionalisering, for eksempel en utdyping av det allerede eksisterende Visegradsamarbeidet mellom Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, og et nærmere samarbeid mellom EUs kjerneland.
Migrasjonen til Europa
Det vi opplevde i fjor høst (2015) var ikke en kort bølge, men en dønning av lengre varighet. Hvor lenge den vil vare, vet ingen. Tilstrømmingen utløste svakheter i det felles regelverket. Schengen og Dublinavtalen er under press. Det er forståelig, fordi det er ingen tvil om at hvert land har ansvaret for sin egen grense. I øyeblikket har ikke vi noe press fordi nabolandene våre stengte sine grenser, men presset i sør har bygd seg opp. Den nylig inngåtte avalen mellom EU og Tyrkia er stort seg akseptabel, men vi vet ikke om den vil fungere. En forutsetning er at EU tar imot et større antall kvoteflyktninger som skal fordeles på medlemslandene, men allerede i dag er det flere regjeringer som har reservert seg.
Russland
Det er en stor diskusjon om hvorvidt Russland er et europeisk land. Uansett hvilken side man står på i den diskusjonen må man erkjenne at Russland er en betydelig faktor i Europa og vi vet ikke hvor landet beveger seg. Russerne har to store utfordringer:
1. 1. Det politiske systemets evne til fornyelse
2. 2. Økonomien
Russland har det siste tiåret investert betydelig i forsvaret og dette driver andre deler av økonomien. Samtidig virker nedgangen i olje- og gassprisene og de vestlige sanksjonene den andre veien. Balansen i økonomien er skjør, men internasjonalt har Russland gjeninntatt mye av sin gamle posisjon med en stemme som krever å bli hørt, men ikke med samme makt til å påvirke de store prosessene i internasjonal politikk. Sanksjonene på grunn av annekteringen av Krim vil nok opprettholdes en god stund.
Hvordan forsvare Europas verdier?
Europa har langvarige økonomiske problemer, EU fragmenteres og vi opplever et eksternt press fra migrasjon og derav følgende politiske konsekvenser. Det store spørsmålet vi må stille i forbindelse med den videre utvikling er: Hvordan vil Europa forsvare sine egne verdier?
Utfordringen for sosialdemokratiet
Den sentrale oppgaven for de sosialdemokratiske partiene i den nåværende situasjonen er å forsvare velferdsstaten. Det er en avgjørende forutsetning å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Vi må unngå en situasjon med økende statsgjeld samtidig med økende underskudd. Sosialdemokratene har ikke funnet svar på hvordan man skal unngå dette og samtidig unngå store nedskjæringer som rammer folk flest. De må ikke miste kontakten med basen, det vil si folk på jobb og fagbevegelsen. Den utfordres også sterkt av høyrekreftene som ikke legger den samme vekten på likhet som sosialdemokratiet. Samtidig utfordrer migrasjonen solidariteten, selve det ideologiske grunnlaget for vår bevegelse.
Vi er ikke uten støtte fra internasjonale miljøer. Ledende økonomiske organisasjoner som OECD og IMF påpeker at det er viktig å motvirke økende forskjeller fordi det forhindrer omstilling. Gode velferdsordninger gjør det relativt trygt å omstille seg i nye jobber.
Også for oss i Norge gjelder det at en gal tilnærming er: ”Svaret er lavere skatter. Hva er spørsmålet?” Den riktige tilnærmingen er: ”Hvilke oppgaver skal løses av staten? Hvordan skal de finansieres?”
Til slutt: Vi må ”kunne Europa”. Vite hva som skjer og spre kunnskapen videre. Dette er en utfordring som også går til Internasjonalt Forum.
Referent: Aslak Leesland
Lenker:
Carnegie Europe Et fremragende forskningsmiljø med perspektiv på utviklingen i Europa
Der Spiegel International Den engelskspråklige utgaven av det kjente tyske magasinet
The Guardian Europe Den britiske avisens blikk på utviklingen i Europa
Til slutt tar vi med referanse til en bok om de politiske sidene ved migrasjon anbefalt av Støre under foredraget:
Paul Collier: Exodus
