Cecilie Hellestveit presenterte hovedlinjene i sin nye bok med navnet «Syria – en stor krig i en liten verden». Krigen, som startet i 2011 i forbindelse med den arabiske våren, har blitt en ekstrem brutal borgerkrig. Dette har blant annet skyldes at Assads diktatur var bekymret for risikoene for spredning av folkeopprøret man så andre steder under den arabiske vår, og behovet for å hindre en forent opposisjon og en vestlig inngripen som man så i blant annet Libya. Dette gjorde Assad regimets reaksjon spesielt voldsom.
Møte i Internasjonalt Forum 6. mars 2017
Innleder: Cecilie Hellestveit
Referat av Knut Sverre
Videre var verdenssamfunnets rolle vanskelig i Syria. Maktforholdene i FNs sikkerhetsråd muliggjorde ikke autorisasjon av makt i Syria for å beskytte sivilbefolkningen slik man gjorde i Libya, og til tross for dokumenterte brudd på krigens folkerett, gjorde ikke sikkerhetsrådet noe, som i sin tur legitimerte Syriske regimets brutalitet (inkludert Assads bruk av kjemiske våpen). Sikkerhetsrådets paralyse og dokumentasjonen av krigsforbrytelsene på sosiale medier mobiliserte også mange unge i mange land som dro som fremmedkrigere til Syria for å sloss mot regimet. Hun understreket at ideologiske ekstremismen man nå ser i Syria først og fremst må forstås som en konsekvens av krigen, og ikke en årsak.
Videre viste Hellestveit til det regionale stormaktsspillet og krigen om Syria. Helt siden 2005 har en rivalisering mellom stormakter om ulike tolkninger av islam og ulikt styresett foregått mellom Iran, Saudi Arabia og Tyrkia. Da USA endret midtøstenpolitikk i 2008 og begynte prosessen om å militært trekke seg ut av regionen, økte rivaliseringen i maktvakuumet som ble etterlatt. Syria krigen tok derfor etter hvert form som en proxy maktkamp der ulike fraksjoner ble støttet av regionens og verdens stormakter. Vendepunktet kom da IS gikk inn i randsonen i Syria, og «alle» ble samlet i kampen mot terrorgruppen, og presset på Assad ble redusert.
Etter sommeren 2015 så man en fortsatt en omfattende krigføring mot IS, men rivaliseringen mellom de regionale og globale stormaktene fortsatte også. Assad dro til Moskva for å få hjelp, og Russland beslutter å gå militært inn i Syria. Senere inngår Tyrkia og Russland til slutt en allianse for å gå inn i Syria, og forsegler med det skjebnen til moderate i Syria, og Aleppo faller.
I løpet av høsten 2016 har ikke forhandlinger om fred ført noe sted, og USA blir med det spilt ut på sidelinjen av Russland etter Aleppo ble kapret. Hellestveit peker på veien videre som usikker da alt hører sammen med alt i regionen. Stadig flere land i regionen snakker om å få fremforhandlet en » Great Bargain» der statene i Midtøsten kan utvikle en omfattende regional fredsavtale, der blant annet spørsmålet om Palestina også må inngå.
Norge kan ikke ha og har ingen ambisjoner om å løse Midtøsten konflikten, men vil kunne hjelpe til å finne en løsning, samt å fortsette livsviktig humanitær bistand. Det er viktigere enn noen gang med norsk engasjementspolitikk.
Lenker:
The Syrian Observatory For Human Rights
Den mest brukte nyhetskilden av vestlige media for dag-til-dag dekningen av borgerkrigen i Syria
Al-Monitor/Syria
Al-Monitor inneholder ikke bare nyheter men også analyser av utviklingen i Syria. Ansees som innsiktsfull og en av de mest pålitelige kildene til det som skjer i landet.
