En forumsforening i Oslo Arbeiderparti

Donald Trump

Populismen, Donald Trump og globalisering

i USA av

Populisme er blitt rene moteordet i 2017. Men det er også et ord som vi forbinder med det dypeste alvor. Populismen vil av mange bli forbundet med usunne trekk ved samfunnet, men er det så enkelt?

Skrevet av Åse Thomassen, statsviter og styremedlem i Internasjonalt Forum.

Populisme er hverken en ideologi til høyre eller venstre på den politiske skalaen. Det som kjennetegner populisme er at det bygger på et spinkelt ideologisk fundament. De ulike populistiske partiene har til felles er at de er opptatt av:

  1. Konflikten mellom eliten og folket
  2. Bestemte grupper kritiseres

Det er mange forklaringer på hvorfor vi får populistiske partier i samfunnet. I Norge har partiene SV og Frp hatt populistiske trekk, men de har ikke vært rene populistiske partier. Brexit i 2016, valget av Donald Trump til president i USA, og det kommende valget i Frankrike har aktualisert populismen. Selv om det er få som tror at Nasjonal Fronts Marine Le Pen blir Frankrikes neste president, er muligheten allikevel noe som vil kunne skremme mange. Selv om dagens Nasjonal Front har kvittet seg med det meste av det rasistiske grumset, er det fremdeles et høyreekstremt parti.

Globalistenes evangelium i de siste tiårene

Populismen kommer ikke ut av ingenting. Globaliseringen har hatt for sterk innflytelse på vestlige politikere og land. EU har vært mer katolsk enn paven når det gjelder de fire friheter, noe som er en viktig forklaring på at britene valgte Brexit. I offentligheten har utfordringene med innvandring og arbeidsinnvandring blitt diskutert, men fordelene ved innvandring overtrumfet lenge motstemmene. En annen utfordring er utflytting av bedrifter. At bedrifter kan flytte til andre land innen EU – eller utenfor EU – er et gode for landet bedriften flytter til, men innebærer samtidig tapte arbeidsplasser i opprinnelseslandet. Det er en ligning som vanskelig kan gå opp i dag eller på lengre sikt. Behovet for nytenkning mht. globaliseringens mindre fordelaktige sider har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet.
Finanskrisen i 2008 og flyktningkrisen i 2015 har gitt økt usikkerheten i Europa. I Norge kunne statens gode økonomi redde oss ut av bankenes likviditetsproblemer i 2008. I andre europeiske land var det ikke like enkelt. Arbeidsløsheten har lenge vært stor i det sørlige Europa. En kvinne jeg traff på bussen fra Napoli til Roma hadde to sønner i trettiårene. Begge utdannet ingeniører. Ingen av dem fikk andre jobber enn midlertidige. Hun snakkes om en generasjon uten håp, og rettet det deretter til at det var to generasjoner uten håp. I Norge er dette fremdeles et fjernt perspektiv for flertallet av befolkningen. I det sørlige Europa er det realiteten for mange, mange av dem unge. Det var også mangel på jobber som bidro til Donald Trumps seier i USA.

Ettertanke i Davos

Deltakerne i World Economic Forum i Davos har på mange måter fremstått som de fremste talsmenn for globalisering. De forutså ikke at Trump ville bli valgt til president i USA eller at engelske borgere ville velge å gå ut av EU. Det fremstod derimot nærmest som to bisarre muligheter som Davos ikke tok på tilstrekkelig alvor i 2016. Den mangelfulle forståelsen av hva som var under oppseiling i 2016 har ført til ettertanke i globalismens tempel i Davos. På årsmøtet som ble holdt i januar i år har man derfor hatt flere seminarer om hvordan bedrifter kan praktisere et lederskap som tar mer samfunnsansvar. Et samfunnsansvar der bunnlinjens vektlegging av profitt ikke skal ha samme betydning som tidligere. Dette er nye toner fra Davos, og viser at selv de fremste globalistene kan lære av en verden der globalismen har møtt folkelig motstand i Europa og USA de siste årene. Forut for årsmøtet i Davos ble det også utarbeidet et manifest. Det vektlegger at bedriftseiere i større grad skal tenke langsiktig. Om dette vil komme istedenfor kortsiktig vektlegging av høy profitt gjenstår å se. Men at World Economic Forum lager et manifest om dette viser at man innser at globaliseringen har en bakside som man tidligere ikke har vektlagt i stor nok grad.

Populisme og realiteter

De siste tiårene har globalismens mantra nærmest fått stå uimotsagt. Hvordan dette kunne skje vil morgendagens historikere sikkert finne mange forklaringer på. Det som vi vet i dag er at globalisering har mange fordeler ved at det fremmer mangfold og økonomisk dynamikk. Men globaliseringen reduserer også tilliten i samfunnet. Vi ser derfor en økning av klanskulturer i Europa, også i Norge. I 2011 maktet bystyrekandidater med minoritetsbakgrunn å få flertall i bystyregruppen til Arbeiderpartiet i Oslo. Gjennom kumuleringer fikk representanter med utenlandsk bakgrunn 11 av 20 representanter i bystyret i Oslo. Selv om det ikke er et direkte uttrykk for klanskultur, sier det noe om at minoritetene er opptatt av å få inn sine «egne» i politiske verv.

Donald Trump

Mange er fremdeles sjokkerte over at Donald Trump kunne bli valgt til president i USA. Det er på mange måter sjokkerende, men det viser også at folkelig mobilisering nytter. Mens nordmenn ofte konkurrerer om å finne negative trekk ved Donald Trump hadde han faktisk sin menighet av støttespillere under valgkampen. Det ble ofte omtalt som en folkebevegelse. De synes at han er fantastisk. Og en ting har valget av Trump vist, misnøyen har omsider fått en stemme i USA. Om Donald Trump vil skaffe flere håp i USA, flere jobber i USA gjenstår å se. Selv om Donald Trump ikke er en politiker av format som en Winston Churchill, Willy Brandt eller John F. Kennedy klarte han mot alle odds å slå eliten på hjemmebane. Gjennom hans valgseier vil den politiske dagsorden bli endret i flere år fremover. Slik sett kan et gammelt norsk munnhell være dekkende: Det er ikke så galt at det ikke er godt for noe. For om det er mye å kritisere Donald Trump for, vil han utvilsomt skape debatt. Og om han spilte på populismens enkleste akkorder,viste han også at en mann utenfor den politiske eliten kunne vinne. Det siste er essensen av populismen – den lille manns seier over eliten. Nå har det skjedd i USA. Om 2017 vil gi nye politiske jordskjelv i Europa gjenstår å se.

Legg igjen en kommentar

Siste fra USA

Trump og NATO

I april i år fyller forsvarsalliansen NATO 70 år. Norge var en
Gå til Toppen