En forumsforening i Oslo Arbeiderparti

Langtidsplanen for Forsvaret

Om langtidsplanen for forsvaret

i Konflikt og sikkerhet/Norge av

Anniken Huitfeldt, lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, innledet sitt foredrag med å påpeke at selv om NATO fortsatt har flere soldater og mer penger enn Russland, har ikke alliansen lenger det samme teknologiske forspranget. Russlands modernisering av forsvaret fra 2008 til i dag har gjort dem mer mobile, gitt kortere responstid, nye våpensystemer og ikke minst: de øver mer. Russerne har vist at de behersker avansert teknologi ved å skyte langtrekkende, presise krysserraketter fra Det kaspiske Hav til Syria. Dette har betydning både for vår strategiske planlegging og vår evne til å gi raske svar.

Møte i Internasjonalt Forum 20. Oktober 2016

Det er helt klart i norsk interesse å bevare lavspenningen i nord, men tilstedeværelsen av russiske u-båter og Norskehavets strategiske betydning gjør at Norge må vite hva som foregår. Nasjonal kontroll over norsk område til lands og på havet er vårt viktigste bidrag i NATO.

Terrorfaren har blitt en levende realitet for oss de senere årene. Det reiser krav om å bruke forsvarets kompetanse ved terrorangrep. Enda et nytt moment i forsvarsplanleggingen.

Forsvaret kommer til å koste oss mer

Etter nedbyggingen av forsvaret på 90-tallet satt Staten igjen med mange kostbare baser som man ikke hadde behov for og mange av dem klarte man ikke å kvitte seg med. I alt er 900 anlegg nedlagt etter Den kalde Krigen. Dette har bidratt til å svekke forsvarets effektivitet på grunn av pengemangel. I samme retning har det trukket at prisen på nyanskaffelser har steget mer enn den ordinære prisveksten i økonomien uten at bevilgningene har steget i samme takt. Det må også nevnes at det fins eksempler på feilinvesteringer som ikke har gitt økt forsvarsevne. Alt dette gjør at bevilgningene til forsvaret nå må trappes opp.

Til slutt nevnte Huitfeldt at det er et hovedkrav fra Arbeiderpartiets side at den nye langtidsplanen må føre til økte bevilgninger allerede i budsjettet for 2017. Hun kritiserte også Regjeringen for at hæren skal utredes mer når man allerede har hatt tre år på seg til å gjøre dette.

Karsten Friis, seniorforsker ved NUPI, sa at for få snakker om hvilke mulige trusler Norge egentlig står overfor. Det tas nærmest for gitt at en krig vil være konvensjonell og foregå i Troms og Finnmark. Men hvor sannsynlig er det?

Politiske hovedutfordringer:

Friis la fram to hovedutfordringer for politikerne:

1) Forskjellen mellom oppdraget som blir gitt til forsvaret og bevilgningene må ikke fortsette. Hvis man ikke er villig til å ta de økte kostnadene som i henhold til langtidsplanen vil slå til med full tyngde ca 2020, må man si fra nå.

2) Tenk nytt om landmakten. Enkelt sagt kan vi se for oss to hovedscenarier:

Første: Full krig mellom NATO og Russland.
Her vil den tradisjonelle tenkningen rundt russiske tiltak gjøre seg gjeldende: ønsket om å beskytte de strategiske styrkene på Kola og u-båtene i Barentshavet vil gjøre at russerne vil ønske å kontrollere norsk landområde og Norskehavet. De vil neppe av den grunn begynne med å okkupere Finnark siden de kan kontrollere bastionen (dvs. Norge) med raketter.

Andre: Begrenset bruk av militærmakt.
Tenk «små grønne menn» i Finnmark og hybridkrig for å oppnå russiske målsettinger. Da er tanks neppe svaret. Et avgjørende spørsmål blir i så fall: Når blir problemet så stort at det blir en oppgave for forsvaret istedenfor politiet? Når har situasjonen nådd et punkt hvor Norge vil trappe opp konflikten ved å utløse § 5 i NATO-pakten istedenfor å begrense seg til å håndtere problemene alene? I denne sammenheng pekte Friis på at i slike scenarier må vi ikke glømme å trekke veksler på erfaringene som veteranene fra utenlandsoppdrag besitter. De utgjør en unik ressurs.

Henrik Hovland, en av veteranene i Internasjonalt Forum og med erfaring fra forsvaret, tok som utgangspunkt at å sørge for innbyggernes sikkerhet er kanskje den fremste oppgaven til enhver stat. Nå har ikke bare den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg, men også folks interesse for forsvaret. Folk har tatt inn over seg terrortrusselen og er urolige over utviklingen i Russland. Arbeiderpartiet har i dag en mulighet til å stå fram som den som tar ansvar for landets sikkerhet. Da må vi satse på det som gjør forsvaret operativt og ikke la særinteressene ødelegge. I klartekst betyr det at pengene må brukes til materiell og øvelser istedenfor musikkorps og til å tilfredsstille lokale interesser som er hva vi gjør når vi opprettholder baser som er foreldet av hensyn til den lokale sysselsettingen.

Ta vare på heimevernet

Hovland understreket betydningen av å ha tilstedeværelse i hele landet og trakk i den sammenheng fram heimevernet som en effektiv og billig løsning. Han kritiserte Regjeringen for at den ikke klarer å nå NATO-målet om at 2 % av BNP skal gå til forsvaret.

Til avslutning sa han at å sørge for eget forsvar gir oss større handlingsrom i utenrikspolitikken fordi vi blir mindre avhengig av USA og kan opptre friere overfor Russland.

 

Lenker:

Regjeringens forslag til langtidsplan for forsvaret

Hvordan bør Norges forsvar se ut?
Artikkel av Karsten Friis

Oslo Militære Samfund
Inneholder lenker til de senere årgangene av Norsk Militært Tidsskrift og et stort arkiv over foredrag som er holdt i OMS:

Norges Forsvar
Forsvarsforeningens hjemmeside

Norges nasjonale sikkerhetsmyndighet
Sentret som håndterer alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon

Legg igjen en kommentar

Siste fra Konflikt og sikkerhet

Lurte han seg unna?

Pete Buttegieg, demokratisk presidentkandidat, hevder Trump lurte seg unna Vietnamtjeneste. Dagbladet.

Presidentvalg i Ukraina

I morgen, 1.påskedag, avgjøres andre omgang av presidentvalget i Ukraina. Enten fortsetter

NATO fyller 70 år idag

NATO ble etablert som et direkte svar på tre overordnede sikkerhetsutfordringer for
Gå til Toppen